Motorhavari og elektriske feil skaper krøll på tyrkiskbygget LNG-fartøy

– Der er utfordringer med å få tilbake noe på garantien fra Tersan Shipyards. De har vært noe problematisk å ha med å gjøre i denne saken.

Teknisk leder i Nordlaks, Ove Morten Høyem, tror at det tyrkiske verftet kanskje ikke har vært gode nok på å utnytte teknologien Nordlaks hadde bestilt på det NSK Ship Design-designede fartøyet.

– Vi har kanskje ikke fått de beste leverandørene for teknologien vi har valgt, og hovedansvaret hviler på verftet. Det ansvaret er det ikke lett å få de til å ta, sier han til Kystens næringsliv.

Kystens Næringsliv har spurt Tersan Shipyards om både ansvar og fremdrift, foreløpig uten å få svar.

Hull i siden for motorbytte

Nå ligger «Bjørg Pauline» allerede på tørt land ved Skarvik-verftet i Svolvær. Hullet i skutesiden skal gi tilgang for motorbyttet på den ene av totalt fire motorer. Det er snakk om en generator fra Bergen Engines. Her har fartøyet to stykk hovedgeneratorer på 1400 kilowatt av type C25:33L6AG, og to stykk på 1840 kilowatt C26:33L8AG. Motorhavariet er ikke Tersan sitt ansvar, understreker Høyem.

Fartøyet er den største brønnbåten Tersan har gjort, og skulle vært overlevert rederne allerede før jul i 2019. Båten fikk imidlertid en noe langdryg fødsel på grunn av pandemien. Rederiet først fikk satt sjøbein i april 2021.

Reder tviler på at han velger tyrkisk verft igjen etter langdryg produksjon til 140 millioner kroner

Les mer

– Vi er veldig skuffet over at motoren har havarert, ja, sier Høyem.

Reder og Nordlaks-eier Inge Berg har investert tungt i brønnbåter de siste årene. De to flaggskipene har hatt en trøblete start, forteller Berg til Kystens Næringsliv. Problemene er sammensatte, men hverken Berg eller Høyem har noe å si på Bergen Engines' oppfølging eller teknologi.

– De stiller med fem mann som skrur, og har vært veldig behjelpelige med å skaffe deler.

Hovedansvaret hviler på verftet, mener Høyem.

– Det er et veldig blandet bilde av hva som er gjort, og hvem som har utført det. På et fartøy handler det om grensesnittet mellom elektro, batteri og gass. Det er ikke helt optimalt. Det er et problem når vi ønsker å forbruke så lite som mulig.

Både 84 meter lange og 19 meter brede «Bjørg Pauline» og «Harald Martin» er bygget ved det tyrkiske Tersan-verftet. Begge fartøy har hatt problemer, men av ulik art.

Står bak Havfarmen

Nordlaks – som også står bak Havfarmen-satsingen, og dermed har trukket det norske oppdrettseventyret langt ut til havs – var tidlig ute med å kontrahere med LNG-elektrisk hybrid fremdrift.

– Vi har holdt drift gjennom vinteren, med en båt på vannet hele tiden. Heldigvis har vi vært operative på de andre motorene, slik at vi har utsette verftsbesøket til lavsesongen. Vi har jo bygget inn marginer.

Det betyr at brønnbåten må stå klar til starten av april, når smoltkjøringen starter opp for laksebransjen.

– Det er viktig at den er operativ ja, sier Berg.

Det er ikke første gang «Bjørg Pauline», som er oppkalt etter Bergs mor, har vært på verksted etter overtakelsen.

– Vi fikk ryddet unna en god del av barnesykdommer etter forrige verkstedsopphold.

Oppstartsproblemene har ikke vært få. Nordlaks har opplevd «store utfordringer» i det elektriske anlegget til «Bjørg Pauline», med til dels kritiske jordfeil.

– Det ble en miks av at man ikke fikk inn underleverandører til Tersan under pandemien. Det er et sammensatt, men krevende bilde, sier Berg.

Åpen for å velge Tersan

Høyem er åpen for å velge Tersan igjen, til tross for problemene de har opplevd. Han er opptatt av at det hele ikke må bli «av personlig art», selv om Nordlaks ikke er fornøyd akkurat nå.

– Da kan man bomme litt. Intet er utelukket, og det er et åpent marked. Men kanskje et annet byggregime ved Tersan kan endre bildet, sier han.

For Nordlaks spiller også totalprisen inn, og Høyen poengterer at de fleste av feilene nå er kartlagt til senere.

– Spørsmålet blir til syvende og siste hvilket forhold det er mellom det du har betalt og verdien av fartøyet.