Nå kan fartøy uten sporing bli fotografert – fra rommet
Sett blir du først «om noen uker» – men satellitten er på plass ...
Det skjer samtidig med at Norge står i fare for å miste tre av fire eksisterende satellitter.
Tirsdag kveld var det derfor klart for å sende Kystverkets nyeste satellitt, Norsat-4, opp i bane rundt jorden.
– Vi frykter at så mange som tre av de norske går ut av drift snart, sier Bjørnar Jon Kleppe i Kystverket til Kystens Næringsliv.
Liten sak
Rakettlasten er en såkalt mikrosatellitt. Den er bare 30 x 31 x 45 cm, og altså på størrelse med en mikrobølgeovn.
Det er imidlertid noe helt annet enn strandalefsen Grandiosa den skal levere.
Et nytt øye
– Et nytt øye bidrar godt til bedre situasjonsforståelse, ja. Det blir en ny viktig sensor i havovervåking.
– Vi har jo gode sensorer på land for AIS. De får nå et supplement med innsamling av AIS-data fra satellitt, i tillegg til at vi får bedre oversikt lenger ut på havet med det som altså er primærsensoren i satellitten.
Men, ingen overvåking uten forsvaret.
I likhet med de europeiske SAR Sentinel-satellittene vil den også kunne avsløre oljeutslipp fra fartøy. Og detaljnivået er imponerende.
AIS (automatisk identifikasjonssystem)
- AIS er innført av IMO, FNs sjøfartsorganisasjon.
- Overvåking av skipstrafikken med AIS bidrar til å avdekke avvik, og gir myndigheter mulighet til å raskere kunne sette i gang nødvendige tiltak for å redusere risikoen for skipsulykker.
- Kystverket har ansvar for det nasjonale AIS-nettverket AIS Norge, som gir kontinuerlig oversikt av trafikkbildet langs kysten og i havområder.
- AIS-nettverket består av landbasert og satellittbasert AIS, og er driftet av Kystverket.
- Fartøy med AIS-transponder om bord sender ut dynamisk informasjon om egen identitet, fart og kurs til nærgående skip via VHF-båndet, og tar imot tilsvarende informasjon fra skip i nærheten.
- For skip er AIS-informasjon et supplement til radarbasert informasjon.
– Med dagens rombaserte sensorer kan vi allerede i dag se oljestriper etter sløying om bord på fiskefartøy, sier Langemyr.
Men, kanskje langt viktigere: Den vil kunne se fartøy som har slått av AIS-senderen om bord.
– Flere statlige etater vil kunne dra nytte av dette, og alle har ulike behov. For oss vil det kunne være til stor hjelp for å avdekke oljesøl og kunne gi oversikt ved sjøsikkerhetshendelser.
Øvrige sikkerhetshendelser er imidlertid noe som Forsvaret rår over, understreker han.
Flere om beinet
I dag leier norske myndigheter tilgang på europeiske satellitter. Selv om grunndataene derfor er enkle å få tilgang til, sitter mulighetene for inn-zoomet bildedata noe lenger inne.
– Det er flere om beinet, ja, sier Bjørnar Jon Kleppe til Kystens Næringsliv.
Senioringeniøren er fagansvarlig for Kystverkets nye satellitt, og tror at en ny, norsk satellitt kan ha store fordeler.
– Kameraet vil potensielt gi raskere tilgang til bilder enn dagens tilgjengelige kilder for bilder, og med norsk prioritering. Det er Kystverket som samarbeider med Norsk romsenter, men vi deler data med andre maritime myndigheter.
Kleppe ler.
– Forsvaret er jo også en maritim etat.
Posisjon og identitet
Satellitten samler AIS-informasjon – informasjon om identitet, posisjon og fart fra skip i norske farvann. Det sender den kryptert ned til stasjoner i Vardø og Tromsø.
I tillegg har den et nyutviklet lavlyskamera (LLI) som skal kunne fotografere skip som har slått av sin AIS-sender.
Å slå av AIS-senderen og på den måten unnlate å samarbeide med maritime myndigheter, strider mot internasjonale regler for skipstrafikk.
I dag har Kystverket tilgang på fire norske satellitter, og med det er akkurat denne delen av det norske romeventyret oppe i totalt seks satellitter historisk. Informasjon hentes også fra det europeiske Copernicus-programmet.
Frykter levetid
– Vi frykter at så mange som tre av de norske går ut av drift snart, to av de på grunn av gamle batterier.
– Det er fint å ha et større antall. Hyppige oppdateringer er viktig, spesielt ved hendelser på havet. Selv om satellitten går rundt jorden hvert 90. minutt, vil den ikke kunne ta bilde alle steder ved hvert omløp.
Kleppe forklarer at der AIS har en horisont på rundt 3000 kilometer, vil bildemodulen være avhengig av fjernstyring.
– Bildeovervåkingen blir som sagt styrt av forsvaret, men vi har et håp om å få tilgang etter hvert.
Musk-rakett
Oppskytingen av den nye Norsat-4-satellitten skjedde tirsdag 14. januar fra Vandenberg Space Force Base i California, i regi av Elon Musks Spacex.
Etter oppskytingen ble Norsat-4 sluppet løs fra bæreraketten, cirka klokken 22.10 norsk tid. De første signalene fra Norsat-4 var forventet å komme inn en halv time senere.
Da skrur Norsk romsenter på ett og ett system om bord for å sjekke at alle verdier er normale, og at satellitten peker riktig vei.
Utviklingen av Norsat-4 er et samarbeid mellom Kystverket, Norsk romsenter og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Kystverket og Forsvarsdepartementet har stått for finansieringen.
Kongsberg på leverandørsiden
Både norsk og utenlandsk romindustri har vært leverandører. Satellitten ble ferdigstilt av Spaceflight Laboratory i Canada, med utstyr fra Kongsberg Discovery, Eidsvoll Electronics og franske Safran Reosc.
Lavlyskameraet og krypto-utstyret om bord er en del av Forsvarets romsatsing. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har stått for utviklingen og vil altså ha hovedansvar for test og evaluering av den sammen med Forsvaret og Kystverket.
– Kameraet er en eksperimentell nyttelast, men om det fungerer som ønsket vil det styrke evnen til å oppdage fartøy som eventuelt ikke bruker AIS, uttaler kystdirektør Einar Vik Arset.
– Både lavlyskameraet og krypteringsnyttelasten vil bane vei for nye tjenester og mer robust rominfrastruktur. Dette er svært viktig i den videre utviklingen av vår nasjonale egenevne i rommet, kommenterer Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør i Norsk romsenter.
(Vilkår)