Tallene for hvor ungdommen søker videregående utdanning er nå offentlige. Ikke siden 2012 har flere unge søkt seg til yrkesfag.
Tallene viser 11 prosents økning i søknader til maritime fag og 16 prosent økning til skipselektrikerfaget på landsbasis.
I år har 1976 ungdommer i Norge søkt maritim utdanning.
– Gledelige nyheter
21 år gamle Odd Andreas Rydningen er nesten ferdig med sitt fagbrev som skipselektriker. Han er veldig glad for at de som er yngre enn ham nå strømmer til maritime fag.
– Vi trenger «fersk blod» ute på sjøen og på land. Det er utrolig gledelig at søknadstallene til maritim bransje øker. Jeg gjorde et riktig valg da jeg utdannet meg til å bli skipselektriker. Det er et allsidig yrke hvor det ikke er noen problemer å få fast jobb etter utdanning, sier han til Kystens Næringsliv.
Han legger til at han gleder seg til å velge og vrake av skipselektriker-jobber når fagbrevet er i boks om to måneder.
– Det er gode framtidsutsikter i bransjen. Jeg har ikke bestemt meg for hvor jeg vil seile i framtiden, men det er et hav av mulighet for oss skipselektrikere, sier han.
Her kan du se hvilke fag som er mest populære (lenke til Utdanningsdepartementet).
Les også: Derfor er Malin optimist på vegne av ungdommen:
Opptur for dem som rekrutterer
At Odd Andreas og de som er yngre enn ham går «all in» i maritim bransje, er gode nyheter for de maritime opplæringskontorene i Norge.
Det er også gode nyheter for maritim bransje, at det settes rekorder i antall søkere som vil til sjøs. Det gjelder fagene matros og mekaniker, samt skipselektriker-faget.
– Vi er veldig glad i dag. Vi ser at enkelte fag har fått dobbelt så mange søkere som i fjor. Da blir det ofte slik at ikke alle får plass, for nå kan ikke de ulike fylkeskommunene tilby nok plasser. I Bergen er det for eks 100 søkere til 15 plasser, sier daglig leder ved opplæringskontoret Maritim Opplæring Sørvest, Inge Jarl Auestad til Kystens Næringsliv.
Når det er opptur hos rederiene, både de nasjonale og de som seiler over hele verden, så gjenspeiles det i søkermassen.
Ungdommen vil ut til sjøs
– I år vil ungdommen ut på de sju hav og jobbe. Det er utrolig positivt for hele den maritime næringen. Nå kommer det en «fin gjeng» med ungdommer som vil til sjøs igjen, sier Inge Jarl Auestad.
Men han legger fort til:
– Det trengs også mange «landkrabber» i maritim industri framover. Mange av utdanningene som man søker på nå kan fort ende opp med gode jobber på land, sier han.
Audestad har fått med seg saken under med presidenten i Norges Rederiforbund. Auestad sier at han har tiltro til at rederiene tar godt imot ungdommen som vil til sjøs.
Men:
– Det er viktig at rederiene nå «stepper opp» og tar ungdommen godt imot, sier han.
Les om dugnaden alle må være med på under:
Mange lærlinger gjør seg klar
Auestad kan også fortelle om at de som nærmer seg ferdig utdanning nå gjør seg klar til å kjempe om læreplasser.
– Det er gode nyheter at opplæringskontorene over hele landet melder om søkerekorder. Men vi skal heller ikke glemme at vi har rekordmange lærlinger som står og tripper og vil ut i rederne til høsten. Vi setter rekorder i vår region også der. Nå ligger det an til 220 lærlinger som skal ut i jobb om noen måneder, sier Auestad.
Dette er forklaringen:
Opplæringssjefen har to forklaringer på hvorfor søkertallene nå setter nye rekorder.
– Det er grovt sett to ting:
- Opplæringskontorene har de siste årene fått mer penger til å drive god og målrettet rekruttering på videregående skoler. Godt hjulpet av rederiene som har satset tungt på førsteklassingene på videregående.
- Det går bra i næringen. Ungdommen og deres foreldre leser aviser. Å dra til sjøs, eller jobbe i maritim bransje på land er en trygg og sikker arbeidsplass nå. Det er en næring i kraftig vekst.
– Synlighet betyr alt. Å synliggjøre alle mulighetene som finnes i maritim bransje har vi jobbet enormt mye med de siste årene. Nå bærer det frukter, sier Auestad.
Skoleskipene er populære
I tillegg til kraftig økning til maritime fag ved videregående skole, har også skoleskipene fått seg et kraftig oppsving.
– Skoleskipene Gann og Lofoten har fått langt flere søknader enn det er plasser. Lofoten har fått 178 søknader til 45 plasser. Det er rekord det også, sier Auestad.
Rekord også i Nord-Norge
Opplæringskontoret i Nord-Norge melder også om rekorder til maritime fag på videregående skoler.
– Vi er veldig gledelig overrasket. Vi har ikke sett så mange søkere til maritime fag på årevis. Nå håper vi næringen ser at sjømannsyrket er i stigende popularitet, og er klare med læreplasser, sier Bjørn Eirik Johnsen, leder for Maritim Opplæring Nord til Kystens Næringsliv.
Stort yrkesfagløft
At flere velger yrkesfag, er noe kunnskapsministeren også setter pris på.
– Er det noe vi trenger i samfunnet vårt framover, så er det dyktige og dedikerte fagarbeidere. Det er de som skal være med å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss. Derfor har vi jobbet mye med å få flere til å søke yrkesfag. At årets søkertall viser at så mange unge har valgt yrkesfag er svært gledelig, uttaler kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
SSB anslår at Norge kan mangle 90.000 fagarbeidere i 2035.
– Denne regjeringen har gjennomført et kraftig løft for yrkesfagene og det ser vi resultater av nå. I år bruker vi over en milliard kroner på at flere skal fullføre og at flere skal kvalifiseres til arbeidslivet, sier Nordtun.
Midlene skal blant annet gå til å sikre flere læreplasser, følge opp elever som står i fare for å falle fra og forbedre samarbeidet mellom skoler og bedrifter og muligheten til å ta et nytt fagbrev selv om man har et fra før.
– Velger du yrkesfag, har du mange valgmuligheter i fremtiden. Med fagbrev åpnes dørene ikke bare til jobb, men også til videre utdanning. Med et fagbrev kan man ta mesterbrev og søke fagskole, sier Nordtun.
