Nå: To lover skal endres. Vil få store konsekvenser for sjøfolk.

Blant annet skal ulikhetene mellom arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven gås i sømmene. Alle parter skal høres. – Gledelig, sier forbund.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, avbildet utenfor Kystens Næringslivs kontorer.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, avbildet utenfor Kystens Næringslivs kontorer.Foto: Robert Nedrejord

Regjeringen ønsker å rydde opp til sjøs, og vil nå sette ned et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven.

Norges rolle som ledende sjøfartsnasjon krever et moderne regelverk som også ivaretar sjøfolk, mener ansvarlig myndighet Nærings- og fiskeridepartementet.

Arbeidet skal starte umiddelbart.

– Gledelig

– Oi, det er jo både gledelig og omfattende. Jeg liker at de tar tak i begge lovene.

Slik reagerte Sjømannsforbundets Kurt Inge Angell, da forbundslederen i går kveld fikk vite om planene.

Sjømannsforbundet har i lengre tid advart mot at sjøfolks rettigheter sakker akterut sammenlignet med andre arbeidstakere.

– Gjennom LO ba vi i mars i år om at de to lovene ble revidert, så vi er tilfreds med at vi er blitt lyttet til.

– Vi har poengtert at mobbing, trakassering og HMS er et viktig fokusområde, og det bør de også bli i det arbeidet som nå kommer.

Angell røper at det har hersket en viss bekymring rundt et tenkt lovutvalg.

– En bekymring for at det bare var et ekspertutvalg. Derfor er dette en gledelig nyhet. Hvis alle parter får delta, er det veldig positivt.

Mandat og sammensetting

– Det viktigste vi ønsker å få ut er at vi nå går i gang. Det innebærer arbeid med et mandat, og at vi må komme tilbake til sammensettingen av det offentlige utvalget, sier Marianne Sivertsen Næss til Kystens Næringsliv.

Fiskeri- og havministeren (Ap) understreker at verken utvalg eller mandat er satt. Næss kan likevel love at det tenkes bredt i sammensettingen av lovutvalget; «bredt og tydelig», som hun uttrykker det.

– I det offentlige lovutvalget ser jeg for meg at eksperter, næring og partsrepresentanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden bidrar.

Budskapet fra regjeringen er: «Vi skal ha et rettferdig og anstendig arbeidsliv i Norge».

Alle skal med

Også en referansegruppe skal etableres.

– Med deltakelse både fra arbeidsgiversiden og blant arbeidstakerne. Spesielt Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og Maskinistforbundet er tydelige på at der er behov for både å evaluere og revidere.

– Det omfatter kanskje både de mye omtalte sliterne på havet, og ulike regler for innleie på hav og land?

– Det er helt klart behov for å se på skipsarbeidsloven og arbeidsmiljøloven i sammenheng. Arbeidsmiljøloven har i ettertid gjennomgått en rekke endringer, også på punktet om innleie, sier Næss.

Skipsarbeidsloven kom i 2013 og skipssikkerhetsloven i 2007, og tar for seg regulering av skip og mannskap, herunder arbeidsmiljø.

Norsk sjømannsforbund har ikke rent få fanesaker på bordet, og mange av disse vil etter alle solemerker bli omfattet av lovutvalgets mandat. Det setter forbundsleder Angell pris på.

– Det er saker som beredskapspolitikk, retten til videreutdanning og at de som står i yrket blir ivaretatt i det grønne skiftet.

Ny teknologi som autonome fartøy har nemlig potensial til å forandre mye av arbeidshverdagen til sjøs.

– Jeg er helt enig i at tiden er moden.

Forbundslederen minner om at et bredt mandag også gir en stor bør.

– Dette er et omfattende arbeid. Det er ikke bare å dytte endringene i arbeidsmiljøloven inn i skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven. Det er viktig nå at det ikke bare blir hastverk og lastverk. Det maritime lovverket må hele tiden være moderne, oppdatert og fremtidsrettet. Derfor er dette arbeidet svært viktig.

Mye har skjedd siden sist

– Mye har skjedd siden lovene ble etablert. Skipsarbeidsloven ble delvis harmonisert med arbeidsmiljøloven i 2013.

Næss legger trykk på ordet «delvis», og lister opp autonomi og annen ny teknologi, digitalisering og grønn omstilling som nye faktorer.

– I sum krever dette et oppdatert regelverk.


– Du nevner autonomi. Ung teknologi og regelverk i startgropen. Er det problematisk for utvalget?

– Vi må få et regelverk som både er oppdatert, og som tar høyde for det som kommer fremover.

Krigsseilernes vilkår

Selv om mandatet ikke er klart, er det ønsket at utvalgets arbeid på dette feltet ender i en NoU, en offentlig utredning.

– Det vil ta tid.

Et annet punkt som har vært trukket frem, spesielt fra arbeidstakerorganisasjonene, er uklare regler rundt sjøfolks status i krig.

– Her har myndighetene krigsseilernes skjebne som bakteppe. Er dette tenkt som del av mandatet?

– Jeg har ingen kommentar ut over at mandatet skal ta inn over seg den verden man lever i, med en gruppe sammensatt av eksperter, av parter og av næringen, sier Næss.

(Copyright)
Publisert 13. September 2024, kl. 09.01Oppdatert 13. September 2024, kl. 09.37
Fiskeri- og næringsdepartementetFiskeri- og havministerNorsk SjømannsforbundSjøfolkRegjeringen