Nå vet fartøyvernet hvor pengene går. Fra næringslivet er det taust.

– Industrien og næringslivet? De støtter heller skirenn i innlandet. Litt rart, det der.

Det sier Øyvin Konglevoll, pensjonert brannmann og veteranbåtfrivillig siden 1988 – blant annet om bord på MS «Granvin».

– Vi er 12 kystrutefartøy som er avhengige av 200 til 300 frivillige, og av en uforutsigbar, statlig støtte. Ett år er det 100 millioner i potten, det neste 50 millioner.

For halv spenning

Vi sitter i salongen midtskips, der fastmonterte askebegre, slitte benker, kranglete belysning og Konglevoll forteller om andre tider.

Den gang journalisten selv hang over ripen på en liten Askeladden i 1981, sjøsyk etter bølgene «Granvin» etterlot i Granvinsfjorden, kunne mannskapet gjerne reise og ryke, og fartøyet synke ved kai.

I dag er veteranfartøyet fra 1933 en velkommen gjest innerst i Vågen i Bergen.

Konglevoll er på mobilen for å feilsøke det elektriske opplegget, som akkurat nå går for halv spenning og veksler mellom å blafre i maskinrommet, på dekk og på broen. Kaffen må vente.

Ville sunket

– Uten de frivillige ville båter som Granvin ha sunket i havnen, sier Hanna Geiran.

Riksantikvaren er for tiden på turné, og har gjort seg et stopp på nettopp MS «Granvin». Øyvind Konglevoll og kolleger får formidlet at det statlige støtteordningen også blafrer for halv spenning.

– Hadde opptrappingsplanen som Stortinget enstemmig vedtok blitt fulgt opp, ville fartøyvern nærmet seg 150 millioner kroner i støtte. I dag er summen omtrent halvparten. Dette er ikke bærekraftig, mener han.

MS «Granvin» er en av damp- og dieseltraverne som i sin tid bandt det gamle Vestlandet sammen. Fartøyet ble pensjonert fra rutetrafikk i 1987, parallelt med at NSB la ned Hardangerbanen og Veivesenet hogde ut Vallaviktunnelen.

Riksantikvaren lar seg imponere av hvordan fartøysarven forvaltes, og ikke minst finansieres.

– Kjempegøy at de har så mange oppdrag, fra bryllup og dåp til askespredning.

Nasjonal verdi

– Granvin har høy nasjonal verdi. Her er det snakk om et stort restaureringsprosjekt, med en meget proff gruppe frivillige som har jobbet systematisk gjennom mange år. Hemmeligheten er folkene.

Granvin klarer seg godt i år, heter det fra de samme folkene. Andre fartøy har større arbeid foran seg.

– Vi tildeler de midlene vi får over statsbudsjettet. De som jobber med fartøysvern har anledning til å holde kontakt mot politikerne.

Samtidig er søknadsbunken og -summene rekordstore.

10 av millionene er støtte til flerårige prosjekter som Riksantikvaren ga lovnad til i 2024. Det betyr at det er 66 millioner i friske midler å fordele til årets søknader.

Og de er flere, og større.

– Den økte søknadssummen er knyttet til ulike prosjekter, blant annet to fartøy på verdensarvstedet Rjukan–Notodden, og en økning i sertifiseringer, slipp og dokk.

En «snarvei» inn i større beløp er fylkeskommunenes Savos-ordning. Den matcher beløpet en kommune bidrar med.

– Da blir kaken dobbelt så stor.

Mest menn

Frivilligheten gjør godt, mener Konglevoll, for både utenforskap og selvmordsstatistikk blant menn – men gir også svært viktige ringvirkninger også utenfor miljøet.

Og ikke bare for ham selv, som faktisk traff sin kone om bord i nettopp «Granvin».

– Vi kjøper lokalt, og ikke fra utlandet. Sist Fjordsteam-arrangement ga 40 millioner kroner i ringvirkninger til Bergen by.

Det er imidlertid industrien som bør kjenne sin besøkelsestid.

Og gjerne med gaver.

– Store firmaer innen olje og laks glimrer med sitt fravær. De støtter gjerne skiløyper langt inne i skogen, men bidrar lite til kystens og den maritime historiens bevaring.

Slik burde det ikke være, mener han.

– Vi er viktige for å bevare kompetanse, og sikrer at kunnskapen holdes i hevd på verft som Skjøndals slip og Dåfjorden slip.

For:

– De samme folkene som har gjort klinkearbeid på fjordabåter som «Granvin» og «Stavenes» brukes til klinkearbeid på «Statsraad Lehmkuhl» og på «Kongeskipet». Fartøyene våre brakte kundene til Bergen og varene ut fra Bergen.

Næringslivet har ikke alltid skjønt verdiene av fjordabåtene, mener Konglevoll.

Kulturmiljøsatsing

Nytt av året er en nasjonal satsing på kystens kulturmiljø, forteller Geiran.

– Akkurat det er et spørsmål som må stilles regjering og departement. Det er uansett bra at det kommer en prioritering av kysten.

Satsingen på kystkulturmiljøene er noe Riksantikvaren gleder seg til.

– Satsingen skal sjøsettes i år, og omfatter fartøy, kulturminner, havner, naust og sjøhus. Det vi ønsker er å løfte frem betydningen av næringsvirksomhet for kysten og landet.

Imens overlever de frivillige på dugnad, og for «Granvin» betyr det turer og arrangementer som kan dra inn rundt én million kroner i året. Det holder skuten flytende.

Ut drar driftsutgiftene. Diesel, vedlikehold, sertifisering, pålegg og kurs, ramser Konglevoll opp.

– Vi holder båtene i drift, men mottar et lite driftstilskudd fra kommunen. Statsbudsjettet gir støtte til større reparasjoner, men i år har det kun vært snakk om små summer.

Helst skulle han sett at fartøysarven fikk støtte over kulturbudsjettet.

– Kystkultur er som navnet sier kultur, og burde etter min mening ligge der. En kulturminister liker trolig mye bedre å reise rundt og dele ut milde gaver, enn en miljøvernminister som har mer enn nok med det grønne skiftet.

Konglevoll spisser poenget:

– Hvorfor skulle en miljøvernminister bry seg om kullfyrte dampskip?