Fredag la regjeringen frem ny Nasjonal transportplan (NTP) som gjelder for perioden 2025–2026.
I den settes det av 34,2 milliarder kroner til kystområdet. Fiskerihavner er en sentral del av satsingen.
– Gode koblinger mellom sjø og land er viktig for både næringsliv og beredskap. Regjeringen prioriterer nå mer penger til opprusting av fylkesveinettet og styrker satsingen på ras- og skredsikring på fylkesvei, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.
Lite imponert
Bransjeorganisasjonen Norske havner er lite imponert over forslagene.
– Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan vil stå igjen som det endelige beviset på en feilslått transportpolitikk, uttaler direktør Kjell-Olav Magne Gammelsæter i Norske Havner i en pressemelding.
Organisasjonen mener planen i liten grad vil bidra til å løse utfordringene med klimautslipp, unødvendige arealbeslag og redusert naturmangfold.
– Den vil heller ikke legge til rette for aktiv næringspolitikk, sier Gammelsæter.
150 millioner
I første seksårsperiode har regjeringen satt av om lag tre milliarder kroner til havneutbedringer som skal øke fremkommeligheten, forbedre effektiviteten og redusere ulykkesrisiko.
– For to år siden tok denne regjeringen tilbake det statlige ansvaret for fiskerihavnene. Det var et grep vi tok nettopp for å kunne satse på en fremtidsrettet havnepolitikk for hele kysten, sier fiskeri- og havminister Myrseth.
Siden 2022 har Kystverket, som forvalter ordningen, gitt tilskudd på til sammen 150 millioner til mindre fiskerihavnetiltak som kystkommunene mener er viktige, men som er så kapitalkrevende at de ikke lar seg gjøre uten statlig støtte.
For lavt
Seniorrådgiver i Kystrederiene Kenneth Erdal mener at tildelingene til sjøtransport er for lav.
– At andelen av den totale rammen til sjøtransport er under tre prosent er altfor lavt, og fører til at havner, farleder og viktig infrastruktur for sjøtransporten igjen blir kraftig nedprioritert, sier Erdal i en pressemelding.
Regjeringen har lagt til grunn en økonomisk ramme på 34 milliarder kroner til kystformål i planperioden, av en total ramme på 1208 milliarder kroner. Andelen til kystformål er 2,8 prosent.
Erdal mener at satsingen i stor grad vil føre til mer veibygging og mer godstransport på vei.
– De ulike transportformene må forvaltes som deler av en nasjonal infrastruktur hvor vei, bane og sjø kan integreres på en måte som ivaretar effektivitet, økonomi og miljø. Da vil en også oppnå at viktige tilfartsveier til havner og kaianlegg i større grad blir prioritert, som igjen vil igjen til mer samhandling mellom sjø- og vei og bane, mener Erdal.
Leker med tall
Gammelsæter i Norske Havner opplever at kysten blir nedprioritert i NTP.
– Regjeringen leker med tall når de sier at de styrker satsingen på kysten. I gjeldende NTP går litt over tre prosent til kysten, mens regjeringen nå går inn for at kysten bare skal ha 2,8 prosent av rammen i NTP. Dette er en nedprioritering av kysten, sier Gammelsæter.
Han legger vekt på at transportsektoren står for vel 30 prosent av Norges klimagassutslipp.
– Derfor må også de store kuttene tas på transport. Det klarer man ikke uten en satsing på mer klimavennlige transportformer.
Skuffende prioritering
Organisasjonen mener at dersom regjeringen ikke satser mer på sjøtransport, vil man ikke klare å innfri klimaforpliktelsene.
NTP som legges fram i dag skal vare frem til 2036. Allerede i 2030 – halvveis i NTP-perioden – skal de norske klimautslippene være redusert med 55 prosent i forhold til 1990-nivået.
Det er målet regjeringen har meldt inn til FN i henhold til Parisavtalen. Så langt har Norge bare klart å redusere klimagassutslippene med 4,7 prosent.
Også Erdal i Kystrederiene mener at miljø og klima blir taperen.
Han peker på at sjøtransport er energieffektiv, har lavere utslipp, og er mindre arealkrevende enn veitransport. Ny teknologi bidrar til utvikling av lav- og nullutslippsløsninger også på sjøen.
– Likevel har ikke sjøtransport blitt prioritert i NTP. Dette er svært skuffende, sier han.
