Hittil i år har to sjøfolk omkommet på sjøen. Sju forlis er registrert. 110 er blitt skadet. 63 er blitt sykemeldt.
Sjekk ut Sjøfartsdirektoratets live-ulykkesstatistikk:
Men tallene for ulykker og skader til havs går nedover – for første gang på flere år.
Det er godt nytt for sjøfolk at det blir tryggere å jobbe på båt. Det viser fersk statistikk fra Gard sjøforsikring og Sjøfartsdirektoratet.
Samtidig er det et stykke igjen til Regjeringens mål om null skader til havs er en realitet.
Det er også én næring som ikke opplever bedring. Mer om de sjøfolkene lenger nede i saken.
Les mer om nullversjonen til havs under:
Sjøfartsdirektoratets statistikk viser også at antall nestenulykker øker. Den økningen har skjedd over flere år.
– Vi har sett en liten nedgang i innrapporterte ulykker de siste par årene, mens vi har en økning i antall innrapporterte nestenulykker, sier Tove Aasland Torgersen, seniorrådgiver Seksjon for risikostyring og analyse til Kystens Næringsliv.
For skipsulykkene er det også en nedgang i antall ulykker med alvorlig eller mindre alvorlig skade.
Se graf under:
– De vanligste skipsulykkestypene (nestenulykker ekskludert) er grunnstøting, kontakskader, miljøskade, forurensing og brann og eksplosjon. Alle disse ulykkestypene har hatt en nedgang fra 2022 til 2023, sier Tove Aasland Torgersen.
Tjener mer på sikre forhold til sjøs
For Gard sjøforsikring betyr færre skader og ulykker til sjøs mer penger inn til forsikringsselskapet. Det bidrar til milliardinntekter til selskapet som hjelper sjøfolk og redere når ting går galt.
Selskapet satt igjen med et resultat på 2,2 milliarder i pluss i 2023.
Gard har ansvarsforsikringen for rundt 7000 skip globalt, inkludert sjøfolkene om bord.
Les også: Dette er Gard sjøforsikrings liste over de vanligste skadene til sjøs:
Samlet sett forsikrer Gard rundt en femtedel av alle sjøfolk globalt, noe som tilsvarer en arbeidsstyrke på rundt 400 000 mennesker. Selskapet har 650 ansatte og kontorer i 13 land.
– Gard står sterkere enn noen gang, sier administrerende direktør, Rolf Thore Roppestad.
– Over tid er det ingen tvil om at det har vært en markant nedgang i antall ulykker og skadesaker til sjøs – både hos oss og ellers i bransjen. Hvis vi ser på de siste ti-femten årene, så harantall skader gått betydelig ned. Også i fjor så vi en betydelig nedgang i skader og ulykker til sjøs, sier pressekontakt Karoline Flåm til Kystens Næringsliv.
Ett av områdene med stor nedgang er oljeutslipp. Her har det vært en veldig positiv utvikling og tydelig nedgang over lengre tid. Mye skyldes nok at myndighetene etter hvert innførte krav om dobbeltskrog, noe som har hatt stor effekt, forteller Gards talsperson.
Flåm legger til at et økt søkelys på skadeforebygging har bidratt til at hverdagen til sjøs er blitt tryggere.
– Rederne gjør en veldig god jobb på skadeforebygging. Dette er viktig og vinn-vinn for alle – for rederne, for sjøfolkene, for oss på forsikringssiden, og ikke minst samfunnet rundt. Ingen tjener på at ting går galt, sier hun.
Sjark er unntaket
Bildet er sammensatt, mener forskningsleder Ingunn Marie Holmen i Sintef Ocean.
Holmen har forsket på sikkerhet og ulykker på havet siden 1992. Fagfeltet er spisset mot fiskeri og havbruk, som er de to kanskje mest utsatte yrkesgruppene på havet.
Selv om det er en generell nedgang i antall ulykker, trekker enkelte segment i motsatt retning. Sjarkflåten er den desidert farligste bransjen, viser tallene.
Les også: Å jobbe på fiskebåt er Norges farligste yrke (ekstern lenke til norskfisk.no).
Tiltak og den såkalte nullvisjonen til havs, som regjeringen etablerte ved inngangen til 2023, har etter alle solemerker båret frukter – selv om statistikken enkelte steder går «feil» vei, forteller forskeren.
– At flere ulykker registreres, betyr ikke at det har skjedd flere ulykker. Men, det er komplisert. Vi har samtidig en nedgang i antall yrkesaktive fiskere, sier Holmen til Kystens Næringsliv.
Holmen trekker fram tettere oppfølging fra myndighetene som suksessfaktor.
– Det har vært tydeligere krav til flåtegruppene, ikke minst de minste fiskeriene der det ikke har vært like strenge krav til sikkerhetsstyring. Nullvisjonen har også gitt ekstra oppmerksomhet mot problemet, sier hun.
