Norges kanskje fremste ekspertise på atomkraft mener at også Norge nå må snakke om thorium

Mange søkere og hard konkurranse trekkes av Forskningsrådet frem som forklaring på at ingen av de 623 millionene fra Grønn plattform gikk til kjernefysiske energiprosjekter.

Robert McDonald er senioringeniør ved IFE, og har mange års erfaring med kjernekraft. Han mener at tiden er moden for å se på thorium.
Robert McDonald er senioringeniør ved IFE, og har mange års erfaring med kjernekraft. Han mener at tiden er moden for å se på thorium.Foto: IFE

– Vi var skuffet over ikke å bli tildelt finansiering, men vi forstår også at dette er et nytt konsept.

Senioringeniør Robert McDonald ved Institutt fra energiteknikk, Ife, jobber med kontrollromssystemer og interaksjonsdesign, og har 25 års erfaring med kjernekraft på land og i den amerikanske marinen.

– Dette er fremtiden

Han forteller til Kystens Næringsliv at prosjektgruppen kanskje ikke har vært helt sikre på forventningene Norges forskningsråd har hatt til mengden informasjon som skal følge søknadene. Grønn plattform er en næringsnøytral utlysning, og er åpen for alle sektorer, bransjer og tema.

Jaran Rauø i Stella Polaris fortalte nylig til Kystens Næringsliv at de trolig er innstilt på å fortsette det Ife-drevne prosjektet. Han mener at prosjekter av den typen som i desember fikk avslag fra Forskningsrådet er fremtiden for havgående flåte.

– Jeg tror ikke at vi gir slipp på dette, sier Rauø

Omfattende søknadsbunke

Forskningsrådet sier at søknadsbunken til Grønn plattform er omfattende, og at konkurransen i år har vært hard. Til sammen ligger det i år en pott på 623 millioner kroner til fremtidsrettede prosjekter.

– Utlysningen hadde mange søkere av høy kvalitet og dette prosjektet ble vurdert på lik linje med alle andre, men nådde ikke helt opp i den harde konkurransen, sier Christina Abildgaard i en e-post.

Abildgaard er konstituert områdedirektør for bærekraftig samfunnsutvikling i Norges forskningsråd.

Ifølge Forskningsrådet er hensikten med Grønn plattform «å utvikle et bærekraftig næringsliv som tar vare på klima og miljø og skaper økonomiske verdier». Blant de elleve prosjektene som vant frem handlet imidlertid ingen om kjernekraft.

– Er tiden moden for mulighetsstudier på moderne kjernekraft?

– Det er et politisk spørsmål. Dersom det blir politisk vedtatt å øremerke midler til en slik satsing, vil vi utlyse og tildele dem på vanlig vis, sier Abildgaard.

Satsingen finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet, og deles ut av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva i fellesskap. Selskapene som får tildelt midler forplikter seg samtidig til «betydelige egenandeler». Totalbudsjettet er derfor regnet til over en milliard norske kroner.

Planen klar videre

Senioringeniør Robert McDonald har planen klar for videre satsing på prosjektet.

– Vi vil jobbe for å forbedre informasjonen som trengs for å lykkes.

Planen fremover er å omgruppere, og se om prosjektet kan komme videre med finansiering og hjelp fra andre hold enn bare Forskningsrådet. Også søknadsomfanget skal revurderes.

– Vi har en del arbeid å gjøre med forslaget om å forbedre områdene vi manglet informasjon, sier McDonald.

Senioringeniøren er bestemt på et tema og konsept er viktig å forske videre på. Det vil fortelle langt mer om og eventuelt hvordan det kan realiseres i fremtiden.

– Når du starter med en helt ny idé og konsept, kan du forvente noen tilbakeslag, men nøkkelen er å tro på idéen og fortsette å se de virkelige mulighetene.

Reaktorene skal være svært sikre, enkle å bygge og å sette sammen, og vil ha en kapasitet på mellom 10 og 300 megawatt. Til nettstedet Ocean News har McDonald tidligere uttalt at «dette er en samtale vi er nødt til å ha. Industri og samfunn må snakke om thorium».

Samtidig er over 70 design på mindre kjernereaktorer på tegnebrettet rundt om i verden. Bruken er allsidig, og prosjektene peker mot energikrevende områder som oppvarming, elektrifisering og hydrogenproduksjon. Det å drive skip er imidlertid noe nytt, til tross for at marinefartøy og ubåter lenge har gjort bruk av nedskalert, eldre teknologi.

Ikke låst til uran

I «Stella Polaris»-prosjektet har bruken av uran i mikroreaktoren om bord stått sentralt. Utviklingsdirektør Jaran Rauø i industriselskapet og samarbeidspartneren Stella Polaris er tydelig overfor Kystens næringsliv på at prosjektet ikke er låst til hverken uran eller thorium.

McDonald ved Institutt fra energiteknikk tror heller ikke at det har vært tema for Forskningsrådet. Bruken av uran ikke vært et fokus i tilbakemeldingen.

– Jeg tror ikke uran hadde noe å gjøre med å ikke bli valgt.

Abildgaard i Norges forskningsråd forteller at også forskningsprosjekter på kjernekraft både har og vil ha mulighet for finansiering.

– Disse utlysningene har i hovedsak mange søkere og hard konkurranse om midlene.

Fortsatt tynt med thorium

I fjor sommer fikk prosjektet Nuclear Propulsion of Merchant Ships 1 tildelt ti millioner for å forske på bruk av atomreaktorer i nullutslippsskip.
– Vi behandler nå også søknadene på utlysningen av 200 millioner kroner til et senter for nukleær forskning, med forventet svar til søkerne i løpet av mars, forteller områdedirektøren i Forskningsrådet.

– Teknologien endrer seg raskt i dag, men vi står fortsatt overfor forsyningsproblemer for thorium.

For både forskningsmiljø og for utviklere betyr det at «de fleste, om ikke alle» reaktorer enn så lenge vil bli drevet med uran heller enn thorium.

– Fordi det er drivstoffet som er tilgjengelig.

(Copyright)
Publisert 23. January 2023, kl. 05.37Oppdatert 23. January 2023, kl. 05.37