Ny tørrdokk til 350 millioner kroner snart ferdig: – Dette har vi drømt om i 30 år
Den nye tørrdokken skal gjøre livet lettere for Larsnes Mekaniske Verksted og brønnbåtrederiet Rostein.
Sør for Ålesund ligger skipsverft som perler på en snor. Larsnes Mekaniske Verksted er ett av dem.
«Ro Senja» på 84 meter med 3.900 kubikk fisketankkapasitet er den tiende brønnbåten som Larsnes Mek har levert til Rostein, og skal på kontrakt med Salmar.
Reder Sandøy har tatt på seg arbeidsklær og er «hands on» ved verftet hvor han er majoritetseier. Her bygges og vedlikeholdes brønnbåter på løpende bånd.
De blå båtene til Rostein heter alle noe med «Ro», og går på kontrakt med ulike lakseoppdrettere i store deler av Norge.
Investering på 350 millioner kroner
Dagen Intrafish besøker verftet er det uvanlig stor aktivitet. Så mange er på jobb, at det ikke er noen ledige parkeringsplasser å oppdrive. Vi parkerer leiebilen på en gressplen.
– I tillegg til dem som jobber med vedlikehold og nybygg, har vi nå rundt 40–50 personer som jobber med byggingen av den nye tørrdokken og hallen, sier Sandøy.
Tørrdokken blir 126 meter lang og 26 meter bred. I tillegg blir det en innvendig kai. Hallen over utstyres blant annet med to stykk 40-tonns traverskraner i taket.
– Den skal bli ferdig i april, og koster rundt 350 millioner kroner, sier Sandøy.
Han gleder seg stort til at den blir klar.
Larsnes Mekaniske Verksted
- Larsnes Mek. Verksted AS ble etablert i mars 1981 og er et skipsverft innen fiskeri og brønnbåter i Norge.
- Verftet ligger på Larsnes i Sande kommune på Sunnmøre.
- Mot slutten av 2014 får Larsnes Mek. Verksted ny hovedeier. Det Sandøy-baserte rederiet Rostein kjøper seg opp til 68,75 prosent av aksjene.
- De fleste opprinnelige aksjonærene ble med videre.
- Rostein er et familieeid rederi med hovedkontor på Harøy.
– Vi har drømt om å få en hall så vi kan vedlikeholde brønnbåter året rundt. Vi har 19 båter som skal vedlikeholdes årlig, og det er en ukes stopp for hver båt. Å gjøre det inne, vil effektivisere vedlikeholdet noe kolossalt, og redusere antall dager på verksted med 20–30 prosent.
Tidligere måtte de ansatte jobbe ute i storm, sludd, snø og regn. Vanligvis skal det både sveises og males, noe som ikke er rett frem dersom værgudene ikke spiller på lag.
– Dette har vi drømt om i 30 år, å få vedlikeholde båtene innendørs. Det blir veldig bra, sier Sandøy.
Vårt andre ben
Verftsdirektør Jarle Gunnarstein ser også veldig frem til åpningen.
– Vi skal prøve å få den første båten inn i dokken rett etter påske.
Ifølge han gir verftet konsernet et ben til å stå på.
Verftet har rundt 75 fast ansatte, mens det i travle perioder i tillegg er underleverandører og innleide med cirka 100 stykk.
– De fleste faste ansatte kommer fra Norge, etterfulgt av Polen og Romania, mens de vi leier inn hovedsakelig er fra Polen, Litauen og Romania, sier Gunnarstein.
Direktøren sier at det generelt er utfordrende å få tak i nok folk, og at det på et lite sted som Larsnes også kan være utfordrende å få tak i tilstrekkelig med egnede bosteder.
– Vi ønsker å ansatte flere folk, men det er utrolig vanskelig å få tak personer med fagkompetanse. Her i regionen finnes det flere jobber enn søkere, sier Gunnarstein og viser til at de trenger alt fra snekkere, malere, kranførere, platearbeidere og sveisere.
Må ha vekst
Sandøy er oppgitt over politikerne i Oslo. Han legger ikke skjul på at han er oppgitt over forslaget til grunnrenteskatt på laksenæringen, som indirekte vil ramme Rostein.
– Omtrent alt her oppe er skapt som følge av laksen. Da vi startet opp var det omtrent ingenting. Det kommer ikke av seg selv, sier han.,.
– Vi tror det kan bli litt utfordrende litt frem i tid. Det er mange båter som skal holdes i aktivitet. Om vi ikke får vekst i produksjonen vil det stagnere for oss i brønnbåtmarkedet, som for mange andre.
Han ønsker ikke å være konkret på om hvorvidt Rostein kan være interessert i å kjøpe heler eller deler av Frøy, rederiet Salmar eier majoriteten av. Rederiet fulgte med på kjøpet av NTS, og Salmar har nå hyret DNB Markets for å se på «strategiske alternativer» for aksjeposten.
– Jeg kan ikke kommentere på det. I utgangspunktet har vi nok båter, sier Sandøy.
(Vilkår)