Ny utredning har sett på hvordan offentlige anbud kan skreddersys for norske verft

Norske verft har i mange år sett offentlige prestisjeoppdrag glippe til utlandet. Nå kan en ny rapport peke ut riktig vei for både regjering og anbudsvinnere.

Ny utredning har sett på hvordan offentlige anbud kan skreddersys for norske verft
Illustrasjonsfoto
Et eksempel på oppdrag der norske verft har tapt mot utlandet er Havforskningsinstituttets nye kystforskningsfartøy der oppdraget gikk til det nederlandske verftet Holland Shipyards Group. Tungen på vektskålen var prisen, som skal ha vært marginalt dyrere innenlands.
I anbudet til Havforskningsinstituttet ble pris vektet 60 prosent og kvalitet 40 prosent. Ifølge rapporten er dette en vesentlig høyere vekting av pris enn det tilsvarende statlige europeiske oppdrag, og det konkluderes med et «stort handlingsrom til å vektlegge kvalitet over pris i anskaffelser av fartøy».
Oppdraget med Havforskningsinstituttets nye kystforskningsfartøy gikk til Nederland. Hvorfor, er tema i Menons rapport.Foto: LMG Marin

Relevant - og etterprøvbar

Slik norske verft har mulighet til å by på offentlige byggoppdrag i andre EØS-land, har også aktører i land som har signert EØS-avtalen de samme rettighetene. Strømmen av oppdrag har imidlertid gått ut av landet, snarere enn inn. Nå håper myndighetene på å knipe inn for utenlandske anbudsvinnere.


«Så lenge standarden er relevant og standarden er etterprøvbar og basert på ikke-diskriminerende kriterier, er handlingsrommet for å utforme slike standarder relativt vidt. Dette gjelder selv om det vil kunne styrke konkurransekraften til noen verft fremfor andre». Sitatet er sakset fra Menon Economics' rapport «Utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille kvalitetskrav i anskaffelser av fartøy», utført på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet.
I rapporten, der Havforskningsinstituttets forskningsskip er viet et eget kapittel, utforskes mulighetene til å utnytte det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen.

Rapporten er under lesning blant både verft og industriorganisasjoner langs kysten, slik Kystens Næringsliv erfarer etter en ringerunde. En annen som nå skal fordøye og ta stilling til Menons utredning, er næringsminister Vestres departementskollega fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Jeg har akkurat mottatt denne utredningen, og vil gå gjennom den nøye og vurdere hvordan det best kan følges opp videre, uttaler ministeren.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.Foto: Ketil Svendsen

Ulike tilnærminger

Stikkord i rapporten er, slik norsk industri selv har vært uttalt om, miljø og klima, samt kvalitetsnormer og avansert teknologi. I rapporten heter det at «vi legger til grunn at det er enkelte komponenter som norske verft kan tilby, som utenlandske verft enten ikke kan tilby, eller bare i begrenset utstrekning kan tilby. Krav og kriterier som gjelder levering av slikt utstyr kan dermed styrke konkurransekraften til norske verft».
Utredningen tar med andre ord for seg mulige standarder og kriterier der norsk maritim industri kan hevde seg. Det omfatter både krav til innovasjon, kvalitet og «standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger, HMS, lokalt nærvær og responstid», som det heter i rapporten.

Kravet til norsk som arbeidsspråk er allerede tatt opp gjennom det privat – offentlige Grønt skipsfartsprogram, som mener et slikt krav kan ha betydningen, enten som krav til tilbudet, eller som arbeidsspråk. Rapporten konkluderer imidlertid med at både språk og lokalt nærvær sjelden vil være lovlige virkemidler i et anbud.

Et annet krav knytter seg til miljø, der det er staten som vil ha bevisbyrden på om kravene er «egnet, nødvendig og derved proporsjonalt for å ivareta de miljøhensyn det er innrettet mot», der utenlandske verft har vanskelig med å innfri.

I rapporten argumenteres det for at den norske åpenhetsloven, som sikrer transparens og åpenhet rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold, også kan gjelde for utenlandske leverandører. Her er Norge langt fremme i forhold til en del andre land.

EØS- og EU-samarbeidets grunnleggende prinsipp om ikke-diskriminering og fravær av handelsrestriksjoner kan imidlertid være en fallgrube for særnorske krav: «For å være lovlig må tiltakene enten forfølge et lovlig formål etter EØS art. 13 (offentlig moral, orden og sikkerhet, menneskers og dyrs liv og helse, planteliv og kunstskatter), eller ivareta et såkalt tvingende allment hensyn (eks. beskyttelse av arbeidstaker)».

– Langt fremme

Ministeren trekker selv frem innovativ, norsk maritim industri, spesielt opp mot det grønne skiftet som konkurransefortrinn.

– Norge har en innovativ maritim industri som ligger langt fremme i å utvikle nye lav- og nullutslippsløsninger. Jeg mener at verftene spiller en viktig rolle i det maritime grønne skiftet, uttaler Skjæran.

Kanskje vel så interessant for norske verft er at rapporten gir en analyse av andre europeiske lands krav og kriterier i sine egne anbudsprosesser. Styreleder i Norske skipsverft og verftsdirektør på Fitjar Mekaniske, Hugo Strand, er en av de som har vært spent på hva som kommer ut av rapporten.

Hugo Strand er verftsdirektør ved Fitjar Mekaniske.Foto: Stig Erik Elliott
– Dette er et godt politisk forslag, sa han til Kystens Næringsliv i begynnelsen av desember i fjor.

Det var nemlig Strands eget verft, Fitjar Mekaniske, som måtte se Havforskningsinstituttets prestisjeoppdrag glippe. Han er trolig ikke helt alene om å håpe på statlige, overordnede anbudsgrep.

– Vi var nummer to i konkurransen, til tross for at vi kunne tilby komplett byggeprosess her hjemme. Vi ligger lokalisert like sør for rederiet, og kunne tilbudt tett oppfølging i garantiperioden. Tenk på all verdiskapingen som gikk tapt, sa Strand til Kystens næringsliv.

– Snakker over bordet

Kystens Næringsliv snakket i starten av januar med administrerende direktør Bengt-Olav Berntsen i trønderske HAF Power Solutions. Han snakket varm om den norske modellen med samarbeid, men også industriens evne til å kunne snu seg rundt.

– Vi snakker over bordet. Vi har høy kreativitet og kan løse oppgaver etter hvert som de kommer. Vi må være smartere, vi må samarbeide mer og være raske med å etablere grensesnitt. Få bort double engineering. Da har vi en faktisk sjanse, sa han da.

I Menons rapport foreslås det å formalisere både fleksibilitet, skreddersøm, endringsvilje., og samarbeidsevner. «Det å be leverandørene utarbeide en gjennomføringsplan kan også avdekke om verftene vil være i stand til å følge den påkrevde fremdrift, og for øvrig å levere kontraktsmessig», heter det der.

– Flere og flere offentlige kontrakter har de siste åtte årene gått til utenlandske verft. Det er uheldig for norsk verftsindustri at de ikke har vunnet disse kontraktene. Nettopp derfor bestilte vi denne utredningen, heter det fra fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som er på besøk til Kystens næringsliv og ennå ikke har rukket å gå gjennom dokumentet.

(Copyright)
Publisert 9. February 2023, kl. 05.48Oppdatert 9. February 2023, kl. 05.48