Ny utredning har sett på hvordan offentlige anbud kan skreddersys for norske verft
Norske verft har i mange år sett offentlige prestisjeoppdrag glippe til utlandet. Nå kan en ny rapport peke ut riktig vei for både regjering og anbudsvinnere.
Relevant - og etterprøvbar
Slik norske verft har mulighet til å by på offentlige byggoppdrag i andre EØS-land, har også aktører i land som har signert EØS-avtalen de samme rettighetene. Strømmen av oppdrag har imidlertid gått ut av landet, snarere enn inn. Nå håper myndighetene på å knipe inn for utenlandske anbudsvinnere.
Rapporten er under lesning blant både verft og industriorganisasjoner langs kysten, slik Kystens Næringsliv erfarer etter en ringerunde. En annen som nå skal fordøye og ta stilling til Menons utredning, er næringsminister Vestres departementskollega fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.
– Jeg har akkurat mottatt denne utredningen, og vil gå gjennom den nøye og vurdere hvordan det best kan følges opp videre, uttaler ministeren.
Ulike tilnærminger
Kravet til norsk som arbeidsspråk er allerede tatt opp gjennom det privat – offentlige Grønt skipsfartsprogram, som mener et slikt krav kan ha betydningen, enten som krav til tilbudet, eller som arbeidsspråk. Rapporten konkluderer imidlertid med at både språk og lokalt nærvær sjelden vil være lovlige virkemidler i et anbud.
Et annet krav knytter seg til miljø, der det er staten som vil ha bevisbyrden på om kravene er «egnet, nødvendig og derved proporsjonalt for å ivareta de miljøhensyn det er innrettet mot», der utenlandske verft har vanskelig med å innfri.
I rapporten argumenteres det for at den norske åpenhetsloven, som sikrer transparens og åpenhet rundt menneskerettigheter og arbeidsforhold, også kan gjelde for utenlandske leverandører. Her er Norge langt fremme i forhold til en del andre land.
– Langt fremme
Ministeren trekker selv frem innovativ, norsk maritim industri, spesielt opp mot det grønne skiftet som konkurransefortrinn.
– Norge har en innovativ maritim industri som ligger langt fremme i å utvikle nye lav- og nullutslippsløsninger. Jeg mener at verftene spiller en viktig rolle i det maritime grønne skiftet, uttaler Skjæran.
Kanskje vel så interessant for norske verft er at rapporten gir en analyse av andre europeiske lands krav og kriterier i sine egne anbudsprosesser. Styreleder i Norske skipsverft og verftsdirektør på Fitjar Mekaniske, Hugo Strand, er en av de som har vært spent på hva som kommer ut av rapporten.
Det var nemlig Strands eget verft, Fitjar Mekaniske, som måtte se Havforskningsinstituttets prestisjeoppdrag glippe. Han er trolig ikke helt alene om å håpe på statlige, overordnede anbudsgrep.
– Vi var nummer to i konkurransen, til tross for at vi kunne tilby komplett byggeprosess her hjemme. Vi ligger lokalisert like sør for rederiet, og kunne tilbudt tett oppfølging i garantiperioden. Tenk på all verdiskapingen som gikk tapt, sa Strand til Kystens næringsliv.
– Snakker over bordet
Kystens Næringsliv snakket i starten av januar med administrerende direktør Bengt-Olav Berntsen i trønderske HAF Power Solutions. Han snakket varm om den norske modellen med samarbeid, men også industriens evne til å kunne snu seg rundt.
I Menons rapport foreslås det å formalisere både fleksibilitet, skreddersøm, endringsvilje., og samarbeidsevner. «Det å be leverandørene utarbeide en gjennomføringsplan kan også avdekke om verftene vil være i stand til å følge den påkrevde fremdrift, og for øvrig å levere kontraktsmessig», heter det der.
– Flere og flere offentlige kontrakter har de siste åtte årene gått til utenlandske verft. Det er uheldig for norsk verftsindustri at de ikke har vunnet disse kontraktene. Nettopp derfor bestilte vi denne utredningen, heter det fra fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som er på besøk til Kystens næringsliv og ennå ikke har rukket å gå gjennom dokumentet.
(Copyright)