– Du er noe av en Smøla-ambassadør? spør vi.

Simone Timm Nicolai ler. Til Kystens Næringsliv snakker daglig leder ved Promek varmt om både lokale innbyggere, tettsted og omgivelser.

Sammen med mannen flyttet hun fra Tyskland til Norge og Smøla i 2005.

Simone Timm Nicolai er daglig leder i Promek. Foto: Promek

– Det var et bra valg. Dette er et fantastisk område med mange muligheter, og ikke minst er Smøla et veldig inkluderende sted.

Mangler folk

Smøla med sine tett på tusen husholdninger er nemlig et sted hun skulle ønske langt flere fikk øynene opp for – og ikke bare for natur og middagsinvitasjoner.

– Vi har store utfordringer med å skaffe arbeidskraft, og spesielt de med yrkesfaglig bakgrunn.

Nicolai deler bekymring med store deler av verftsbransjen, der tilgjengelig kompetanse for lengst er i ferd med å bli mangelvare.

– Spesielt yrkesfag. Det siste året har den situasjonen vært ganske krevende.

Verftssjefen forteller om godt samarbeid om tiltak med både kommune og fylkeskommune, men at problemene ikke er unike for verken Smøla eller Møre-regionen.

– Det gjelder store deler av landet, men spesielt i distriktene.

Flyfoto over verftsområdet til Promek. Foto: Per Kvalvi

Pilene peker opp

De siste årene har pilene pekt nedover for bransjen, og også for båtprodusenten som ble grunnlagt i 1989 og som i dag er heleid av Sortna AS. Dette selskapet er deleid av tidligere Smøla-ordfører Joralf Johan Flataukan.

I rekordåret 2020 ga driftsinntekter på 120 millioner kroner et resultat før skatt på nesten 11,5 millioner kroner. I 2021 lå tilsvarende resultat på 9 millioner kroner, mens marginene i 2020 resulterte i 4,2 millioner kroner. Fjorårets resultat er ennå ikke lagt frem.

I 2024 er imidlertid virkeligheten en annen.

– Vi har vekst, sier Nicolai.

Råvarepriser, kronekurs og tilgang til komponenter hadde gitt magrere år for Promek etter pandemien. Lyset i tunnelen er imidlertid velfylte ordrebøker, helt fram til 2025.

– Og vi vil se videre vekst, sier hun.

Akkurat nå er ni katamaraner under bygging eller i kontrakt, i det som er Promeks etter hvert velkjente Procat-serie. Seks nye kontrakter ble inngått rett før jul, og gir lyse utsikter for selskapet som i normalår har mellom syv og åtte nybygg på gang.

Helt ny design

Det gir 200 millioner i ordrereserve for 2024 og 2025, og en trygg arbeidsplass for 42 ansatte.

Evnen til skreddersøm holder imidlertid ikke når både verft og kunder skulle videre inn i det grønne skiftet.

Procat XF

Hoveddimensjoner

  • Lengde o.a.: 14,94 meter
  • Bredde o.a.: 8 meter – 8,5 meter – 10,5 meter
  • Dybde i riss: 2,6 meter
  • Brennoljetank: 1x1000 liter
  • Ferskvannstank: 220 liter
  • Hastighet, ulastet: 10 knop
  • Dekkslast: 25 tonn

Framdrift og teknisk installasjon

  • Motorer: 2 x 130 kilowatt/ 2 x 270 kilowatt (tilpasses behov)
  • Batteri: 94 kilowattimer pakker, std. 470 kilowattimer (tilpasses behov)
  • Lading: 230V og 400V lading fra land/flåte
  • Sidepropell: 1 x 50 hestekrefter i baug, 1 x 20 hestekrefter akter babord side.
  • Generator: Scania DI09 217 kilowatt.
  • Kran: Palfinger PK65002(M) G 62,2 MT
  • Kapstaner: 2 x 5t. Tenfjord akter og fremme
  • Rekkevinsj: 1 x 5T Tenfjord sentermontert
  • Dekksvinsj: Klargjort med forsterkningsplate i dekk.

Navigasjon

  • I hovedsak Raymarine- og Furuno-løsninger.
Kilde: Promek

Nå lanserer Promek en ny helelektrisk modell som stadig er på to kjøler, men som er tilpasset plasskrevende batteripakker og krav til lagring om bord. På nye Procat XF er det gjort grep som ikke enkelt lot seg løse med fleksibilitet på eksisterende design.

– Design er jo for all del mer enn bare utseendet, sier salgs- og markedssjef Stig Rune Nørbech.

Batteripakkene om bord har gitt et noe større skrog. Der er mye av drivstoffproblematikken hentet inn igjen i selve skrogdesignen.

Salgs- og markedssjef Stig Rune Nørbech. Foto: Promek

– Det handler jo om motstand i sjø, og tar du den ned vil det gjøre noe med både rekkevidde og drivstofføkonomi. Det er jo ekstremt viktig. Samtidig har vi tilpasset maskinrom og servicevennlighet, for å gjøre det bra for både installatør og bruker.

Stor usikkerhet

Videre vekst er imidlertid avhengig av både gamle og nye havbrukskunder.

– Andre produsenter opplever tørke?

– Det er fortsatt stor usikkerhet og investeringsvegring i bransjen. Grunnrenteskatten er veldig uheldig, ikke bare for oppdrettsnæringen. Den gir nemlig konsekvenser i leverandørkjeden, mener Nicolai.

Selv mener hun at Promek har vært heldige, med både langsiktige og nye kunder.

– Jeg tror det handler om noe så enkelt som kvalitet, og vår strategi om å produsere lokalt. I dagens situasjon blir det et risikomoment mindre for kunden mot det å produsere utenlands.

Flyfoto over verftsområdet til Promek. Foto: Per Kvalvi

Det er salgs- og markedssjef Stig Rune Nørbech i Promek enig i.

– Om markedet nå rører på seg? Både ja og nei. Vi har vært heldig med lojale kunder og nye kunder nå. Vi er nok i en særstilling med produksjon fram til sommeren 2025. Det er nok en trygghet i en norsk båtbygger.

Nørbech er kritisk til alt det negative som vedhefter oppdrettsnæringen.

– Det virker som om noen er ute etter dem. Bransjen fortjener bedre omtale, for den gjør utrolig mye bra som ikke kommer fram i media. Vi må se og forstå alle de positive ringvirkningene for hele verdikjeden bak oppdrettsnæringen.

Bemanning bremser

Så langt har selskapet produsert 236 båter, bygget for alt fra tøffe forhold på Finnmarkskysten til havbruk utenfor Skottland.

– Har dere rukket å bli store på service og vedlikehold?

Nye Procat XF er helelektrisk. Foto: Procat

– Det har vi drevet med hele tiden. Vi kunne godt tenke oss å utvide, men bemanningssituasjonen begrenser oss.

Valutatap, økte flypriser og bedre vilkår både i Polen og hjemme i Tyskland er vilkår som også påvirker lille Smøla.

Selv om hun opplever at både næringsliv og kommune trekker i samme retning, er det nettopp på kommunale tjenester og samferdsel skoen trykker.

– Det gjelder boliger, men det gjelder også ferjer og barnehager. Det må gjøres attraktivt å bo i distriktet. Kommunen er flink på tjenester, men vi må ikke glemme at også kommunen mangler folk.

Bedre arbeidsmiljø

Nicolai mener at suksessen til det grønne skiftet er avhengig av at både myndigheter og næringsliv spiller på lag.

– Det skaper utfordringer, også for oss. Vi må få et samarbeid, der vi får til løsninger som ikke bare går på elektrisitet og infrastruktur, men også råvaretilgang og rammebetingelser. Vi kommer gjerne med innspill, men alle parter må involveres.

Nylig dro statlige Enova ut pluggen for batteristøtte om bord. Nørbech har tro på at markedet står seg.

– Alle tilskudd er velkomne for de som skal investere, det er jo fortsatt en høy merkostnad. Samtidig virker det som om markedet er med på den kostnaden.

– Klimabevissthet?

– Ja, oppdrettsbransjen tar sitt ansvar, og på toppen av dette blir arbeidsmiljøet om bord mye bedre, og man slipper tanker rundt hotelldrift og generatordrift. Samtidig får man jevn temperatur og lite støy om bord og ved merden. Det har stor verdi, og kan være med på å forklare hvorfor kundene er villige til å ta et slikt økonomisk jafs.