I oktober 2024 skal en av rederiets nesten 70 kjemikalietankere få montert en såkalt fast-oksid brenselscelle, en SOFC, fra Alma Clean Power om bord. Den skal gi nær 50 prosent besparelse på ulike typer drivstoff, men kanskje viktigst av alt: den åpner for karbonfangst i lukket krets.
Hydrogen kommer til kort
– I Odfjell er vi begeistret, både for teknologien og for prosjektet, sier Harald Fotland til Kystens næringsliv.
Fotland er administrerende direktør i Odfjell SE. En sentral driver for at Odfjell stiller med både skip og penger er klimakrav og økonomi i flåteleddet, forteller han. Der andre segmenter kan ta i bruk hydrogen og store batteripakker, står dyphavsflåten uten det store utvalget av alternative drivstoff.
– Vi kan ikke ta med den mengden hydrogen vi trenger i deep sea. Det blir enten kjempestore tanker eller kjempedyre tanker, sier Fotland.
Odfjell-rederiet er mangeårig samarbeidspartner med i Røkke-eide Alma Clean Power. Fotland forteller at rederiet tidlig så potensialet brenselscelleteknologien til bergenserne. Det som i starten var et ønske om en hjelpemotor, er imidlertid blitt et helt annet og langvarig prosjekt.
– Vi aksepterer samtidig at det er nybrottsarbeid, og at det tar tid.
13 milliarder i markedet
Alma Clean Power har i mange år utviklet såkalte fastoksid brenselsceller, som blant annet kan drives på ammoniakk. I juli i år ble det første testanlegget startet opp, med en effekt på 6 kilowatt. Det er så langt høyeste effekt målt fra denne typen celler.
Markedet er til sammenligning enormt.
– Vi snakker også om et marked på 13 milliarder dollar bare innenfor shipping. For olje- og gassektoren enda høyere, uttalte administrerende direktør i Alma Clean Power, Bernt Skeie, til Kystens næringsliv den gangen.
Derfra skal det gå slag i slag, forteller Odfjell-sjefen.
– Når testperioden på Heiane er over, flyttes modulen over på et av våre fartøy. Det vil trolig skje rundt oktober til neste år. Hvilket fartøy det er snakk om, er ikke endelig avgjort.
Det blir trolig et av de nyeste tilskuddene til Odfjell flåten, men avhenger av hvilket fartøy som skal i dokk når de første modulene er klare.
Et tegn
– Vi er kjempeglade for den avtalen, spesielt siden den er i deep sea-segmentet. For oss er det et tegn på at det vi gjør er riktig, når Odfjell tar dette steget, sier Ina Ekeberg til Kystens næringsliv.
Ekeberg er ansvarlig for kundeutvikling i Alma Clean Power.
Nå skal den første cellen bygges og gjøres klar ved testsenteret Energy House på Heiane på Stord. Der skal den testes både med og uten karbonfangst, i så nær maritime omgivelser som et betonggulv kan gi. Denne delen av testen pågår til over årsskiftet, før det tas ett steg videre.
– Energy House er bygget som et skip på land, selv om testene som skal utføres er svært mye mer detaljerte enn normal operasjon på et skip.
Mot slutten av 2024 kobles kraftproduksjon til strømnettet om bord.
Uansett bra for miljøet
Odfjell-konsernet har en av verdens største flåter av kjemikalietankere, og investerer tungt i grønn effektivisering og -teknologi.
– Med en motor som leverer like mye energi med halvparten av ordinært forbruk blir det uansett bedre for miljøet. Går du over til for eksempel bioetanol eller ammoniakk, da går klimaavtrykket ytterligere ned, og du brenner fremdeles mindre for samme effekt, sier Fotland.
Også klassifiseringsselskapet DNV er med på prosjektet, blant annet for å identifisere risikonivå. Det er spesielt Alma Clean Powers Ekeberg glad for.
– Vi tror vi vil akselerere kvalifiseringen av teknologien ved å jobbe sammen med utviklere av regelverket, mener hun.
Fotland i Odfjell SE tror ikke sikkerhet vil by på store problemer i denne omgang.
– Sikkerhet er vi ikke bekymret for, det måtte i så fall være rundt håndtering av drivstoffet ammoniakk, ikke selve fuelcellene. Samtidig er vi glade for at DNV er del av prosjektet, og at vi med det får etablert gode rutiner og prosesser omkring teknologien.
Levetid og pris avgjør
Om Fotland i Odfjell SE er entusiastisk for konseptet, ser han også pragmatisk på testperioden som ligger forut.
– To ting må dokumenteres før teknologien kan konkurrere med tradisjonelle motorer. Det ene er levetid på brenselscellene, og det andre er prisen på en kommersiell versjon av motoren.
Forbrenningscellene er drivstoffnøytrale, der de fleste tilsvarende løsninger lener seg tungt på hydrogen. Hemmeligheten ligger i forbrenning ved langt høyere temperatur en tilsvarende løsninger i for eksempel hydrogendrevne biler.
– Vi kan ikke ta med den mengden hydrogen vi trenger i deep sea. Det blir enten kjempestore tanker eller kjempedyre tanker, sier Fotland.
I første omgang er det naturgass, LNG, som blir testet ut i de altetende cellene. Fotland lar seg ikke bekymre over tilgjengelighet og infrastruktur rundt for eksempel ammoniakk, og har tro på at de mange produsentene som etablerer seg er godt nytt. Fleksibiliteten til å kunne ta i bruk ammoniakk, LNG, metanol og hydrogen gir også ro.
– Hva som helst kan egentlig forbrennes på denne typen brenselscelle.
