Ønsker å gi kundene et unikt tilbud etter tøft år

Russerforbudet rammer ulikt i nord – og verftene møter ny hverdag på ulikt vis. Om det bærer frukter er ennå uvisst.

Daglig leder i Barents skipsservice Bjørn Aarnes til høyre, her med båtreparatør Nikolai Vaguine.
Daglig leder i Barents skipsservice Bjørn Aarnes til høyre, her med båtreparatør Nikolai Vaguine.Foto: Siri Nilsen Ahmer

I mai i år kunne administrerende direktør ved Kimek oppsummere et år med ettervirkninger etter «russerforbudet» 12. mai 2023.

– Stillheten er øredøvende, sa Greger Mannsverk til Kystens næringsliv.

33 prosent tapt

Det er en situasjon Bjørn Aarnes kan kjenne seg igjen i.

Daglig leder i Båtsfjord-verftet Barents skipsservice mistet en betydelig inntektskilde etter at norske myndigheter stengte flere havner for russiske fiskebåter og innførte sanksjoner mot reparasjoner på russiske båter.

Så mye som 33 prosent av inntektene fra Barents skipsservice kom fra arbeid på russiske skip. Nå får de ikke utføre vedlikehold, selv om russiske båter ligger til kai i nærheten.

Aarnes er kritisk til at verftet må omstille seg uten direkte støttetiltak.

– Vi mener det er et poeng at så lenge båtene leverer til Norge og får utført tjenester her, så er det jo penger som blir i Norge og ikke bidrar til krigsindustrien i Russland, sier han til Fiskeribladet.
Bjørn Aarnes vurderer å bygge en dobbel båthall hvor de kan reparere båter innendørs, året rundt.Foto: Siri Nilsen Ahmer

Han etterlyser lønnstilskudd, bedre permitteringsregler, og støtte til kompetanseheving.

Forholdet ødelagt

Det betyr ikke båtsfjordværingene passivt venter på hjelp.

For å møte fremtidens behov planlegger nemlig Aarnes å bygge to nye haller på til sammen 155 kvadratmeter til reparasjon og vedlikehold av båter. Prosjektet anslås å koste 150 millioner kroner, og vil sikre et kontinuerlig driftstilbud, sommer som vinter.

Verftet har allerede mottatt støtte til forprosjektet. Aarnes håper på flere midler for å kunne gjennomføre planen. Så langt har Innovasjon Norge bidratt med 750.000 kroner, og kommunen med én million kroner.

– Et slikt innendørs tilbud så langt nord finnes ikke i dag, sier verftssjefen til Fiskeribladet.

Etter Russlands angrepskrig mot nabolandet Ukraina strupte trinnvise sanksjoner for russiske kunder. Etter 12. mai i fjor kunne russiske fiskefartøy kun anløpe Båtsfjord, Kirkenes og Tromsø for nødvendig hjelp. Det satte en solid stopper for vanlige reparasjons- og serviceoppdrag i de gjenværende havnene.

Verftsansatte Nikolai Vaguine forteller at det i dag bygges opp rimelig verftskapasitet i Russland.

– Forholdet til Russland er ødelagt. Det blir aldri som før, mener russeren.

70 prosent forsvant

Åtte kilometer unna Russland, og med store deler av kundegrunnlaget på tvers av landegrensen, rammet presiseringene Kimek hardt.

For Kimek forsvant hele 70 prosent av omsetningen fra ombygging og vedlikehold over natten.

– Det er langt mellom regjeringskvartalet og Øst-Finnmark, sier verftssjef Mannsverk.

Også Kirkenes-verftet tenker nytt.

Verftssjefen forteller til Kystens næringsliv at verftet «sikter seg steinhardt» inn mot både olje og gass og det grønne skiftet.

Kimek har blant annet oppdrag for Equinor gjennom CCB Subsea. Arbeidet på undervannsinstallasjoner til boreoperasjoner tar omsetningen langt inn i 2024.

– Uten de hadde det vært bekmørkt. Nå ser vi fremover, og jeg tror et skifte er like om hjørnet …

Minner om tiltakspakker

Statssekretær Even Sagebakken understreker at bedrifter med høy eksponering mot Russland må søke støtte fra eksisterende ordninger. Han peker på at regjeringen har iverksatt tiltakspakker for å styrke næringslivet i Øst-Finnmark.

– Støtteordningene for bedrifter med høy eksponering mot Russland, som ble etablert i 2022, skulle hjelpe bedrifter til å tilpasse seg situasjonen, skriver han i en e-post til Fiskeribladet.
Et slikt innendørs tilbud så langt nord finnes ikke i dag

Bjørn Aarnes

Han påpeker at regjeringen også har bidratt med to aktivitets- og tiltakspakker til Øst-Finnmark. De har vært rettet mot blant annet å styrke næringslivet og bevare og utvikle nye arbeidsplasser i regionen.

– Vi har generelle virkemidler som kan være aktuelle, blant annet lån og tilskuddsordninger i Innovasjon Norge. Det er dessuten virkemidler rettet mot verft, blant annet gjennom Eksfin. Enkeltbedrifter må selv søke om dette, skriver Sagebakken.

Usikker på satsing

– Skal vi være med på utviklingen av reparasjon og vedlikehold av båter, også med hybridbåter og elektro, kan vi ikke stå utendørs. Det kan være temmelig hustrig her, sier daglig leder ved Barents skipsservice.

Situasjonen blir nemlig vanskelig til vinteren når oppdragene fra norske båter normalt avtar. I år blir det heller ingen russiske båter.

Russiske fartøy ligger til kai i Båtsfjord, Øst-Finnmark tidlig juni 2024.Foto: Siri Nilsen Ahmer

Om prosjektet med ny, tørr båthall bokstavelig talt dras i land, er ennå uvisst. Det avgjør verftssjefen og styret i løpet av høsten.

– Vi må se at vi klarer å forsvare inntektene. Jeg vet ikke om jeg hadde sagt ja til forprosjektet om jeg visste det jeg vet i dag, medgir Aarnes overfor Fiskeribladet.

Verftet har allerede måttet permittere ansatte for første gang på 10 til 15 år. I fjor var de 26 ansatte. De som har sluttet, er ikke blitt erstattet. Likevel har Aarnes valgt å ta inn to lærlinger, da han mener det er viktig å satse på unge talenter.

– Vi skal kort sagt bruke penger på omstilling i en situasjon der omsetning og inntekter stuper. Uten at det er midler å søke på til slike prosesser. Det synes vi er totalt uakseptabelt, sier han.

Og legger til:

– Hjertet har nok styrt litt mer enn hodet. Vi er 20 ansatte og egentlig litt for mange til arbeidsmengden. Kanskje vi ikke burde ha gjort det, men lærlinger er viktige å satse på.

(Vilkår)
Publisert 4. July 2024, kl. 03.00Oppdatert 4. July 2024, kl. 05.50
Barents skipsserviceKimekrussertrålerRusslands invasjon av Ukraina