Politiet maktesløse overfor «Slepemannen»

– Til å begynne med var det kanskje noe komisk rundt situasjonen med en tresnekke som slepte et større skrog, og som kolliderte i en brupilar i Porsgrunnselva, sier Walter Ahlgreen til Kystens Næringsliv.

Havnekaptein Ahlgreen i Grenland havn forteller at verken havnemyndighet eller kommune har budsjettert med at innbyggere fritt sleper båter og henlegger de på annen manns eiendom. Grenland havn organiserer havnevirksomheten i Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner.

Frustrasjonen er komplett.

En 51 år gammel mann, kjent i lokalpressen som «Slepemannen», har skapt store utfordringer i grenlandsområdet gjennom sommeren.

Mannen har vært involvert i flere mislykkede og trolig høyst uoffisielle fartøyslep. Flere ganger beruset. Det har resultert i farlige situasjoner, materielle skader – og brudd på forurensningsloven. Flere parter har anmeldt mannen, også eieren av en veteran-losbåt som ble stjålet og senere malt om.

Krever ressurser

– Det er jo blitt en del saker etter hvert, og sånn sett krever det sine ressurser.

Politiadvokat Gunstein Bjørgum og kollegene i seksjon Sørøst har hatt hendene fulle i sommer.

Nå skal Bjørgum samle de ulike sakene, både ferdig etterforskede og saker som ennå ikke er ferdig etterforsket.

– Dette er et sakskompleks vi nå skal ta videre. Jeg har saker, og flere andre i politiet har saker. Nå handler det om å koordinere, samle, og se hvordan vi skal gjøre ta det videre, sier han til Kystens Næringsliv.

Det var Telemarksavisa som først skrev om saken, noe redaksjonen sommeren gjennom har gjort i et større antall nyhetsartikler knyttet til ulike større og mindre hendelser rundt 51-åringen.

Til avisen forteller mannen at han er svært båtinteressert – og at han ikke har planer om å respektere bruksforbudet han har fått på slepebåten.

Kystens Næringsliv kjenner identiteten til mannen, men har ikke fått kontakt med ham.

Stort omfang

Kystens Næringsliv har spurt havnekaptein Ahlgreen om han tidligere har vært borti saker av dette slaget.

– Ikke i dette omfanget med store båter. Dessverre er det flere mindre henlagte fartøy, spesielt når høsten kommer.

«Slepemannen» er imidlertid i særklasse, og har for lengst gått over til en større, regulær taubåt.

– Ting skjer litt i nattens mulm og mørke. Politiet har forsøkt å stoppe ham. De har gitt ham kjøreforbud og tatt nøklene, uten at det har fungert. Han klarer å koble opp og kjøre av gårde.

Det som i utgangspunktet kan fremstå som en kuriøs sak, er nemlig blitt noe av en hodepine for både havnemyndighet og berørte kommuner.

Også økonomisk.

– Det handler om ressursbruk og økonomi. Skien kommune har så langt brukt 250.000 kroner på sakene, og det er trolig bare halvparten av total kostnad.

Ahlgreen forteller at Grenland havn har invitert de tre samarbeidskommunene og politiet til møte om hvordan det kan håndteres.

Beslaglegging mulig

Videre tiltak ønsker ikke politiadvokat Bjørgum å kommentere, annet enn på generelt grunnlag.

– Regelverket åpner for beslaglegging, og det kan være tema alt etter situasjonen i en sak, sier Bjørgum.

Enn så lenge fortsetter «Slepemannen» å slepe fartøy.

Til havnekaptein Ahlgreens og de lokale myndighetenes store frustrasjon.

– Båtene blir henlagt i kommunens sjøområde. Samtidig er mesteparten av farvannet Kystverkets forvaltningsområde. Farleden har stor trafikk blant annet til Herøya industripark, sier Ahlgreen.

– Slepet som krasjet i bruen er Kystverkets ansvar. Der gikk det heldigvis bra, og ingen videre skade skjedd. Men, helt klart en fare for ferdselen.

I tillegg til det sikkerhetsmessige, understreker havnekapteinen at henlagte båter kan defineres som forsøpling eller vil bli et miljøproblem som må håndteres av forurensningsmyndighetene.

– Men kommunen kan også bli ansvarlig, og få store utgifter.

Seilbåten på 24 meter var opprinnelig blitt festet – med ett anker – tett opp mot et ankringsfelt for sjøtransport, men har siden slitt seg og drevet bort.

– Nå ligger den på stranden, og er vel mer et miljøproblem.

Stort problem også ellers

Båtvrak er i seg selv en utfordring – selv når de ikke blir flyttet rundt på måfå.

– Henlagte båter er et kjempeproblem i alle kommuner, spesielt der det er mye folk.

Så sent som dagen før fikk havnen melding om et fartøy som lå opp-ned. Ahlgreen knytter det ikke umiddelbart til «Slepemannen».

– Vi fikk den tjoret fast i en utehavn, og plukket den opp til vraking i dag.

– Motor og alt var kappet, og den var blitt forsøkt senket med borehull.

Det som nå er enda en politisak, er også enda et tall i en statistikk han skulle vært foruten. Ahlgreen tror en politisk endring kunne bidratt positivt.

– Ikke alle kjenner til vrakpantordningen, og vrakpanten på fritidsfartøy skulle i tillegg vært høyere og for større fartøy.

Pant og størrelse må opp

I dag ligger panteordningen på 1000 kroner.

– Det spises fort opp i frakt og båtløft.

Enkelte foretak har egne henteordninger, slik blant andre Kambo marina har fått midler fra Handelens miljøfond til å hente båtvrak i og rundt Oslofjorden. Mellom Larvik og Kristiansand mener havnekapteinen det ikke finnes noen tilsvarende løsning.

– Vi kan transportere til Kambo Marina, men får en kostnad på transport.

Seilbåten «Slepemannen» nå er anmeldt for å ha stjålet og hensatt, ville uansett ikke fått støtte.

– Den er 24 meter lang, og faller utenfor ordningen.

Havnekapteinen tror at et annet – og etterspurt – grep kan bli aktuelt.

– Vi håper at myndighetene nå etablerer et pliktig offentlig småbåtregister, slik det har vært snakk om fra Sjøfartsdirektoratet.