– Noen synes det er kjekkere å kjøre med tap. De kan ikke vi konkurrere med.
Ordene kommer fra eier og administrerende direktør i Fjellstrand verft, Hans Martin Gravdal.
Bak seg har han og Hardanger-verftet hatt en lang og bratt vei mot plussresultat.
Etter å ha kjempet seg bort fra 135 millioner kroner tap i årene mellom 2013 og 2020, kunne verftet i 2022 endelig melde årsresultat på 177 millioner kroner.
Trope-traver
Et ombyggingsoppdrag som er underveis ved Fjellstrand er Havforskningsinstituttets gamle «Kristine Bonnevie», som i de første 20 årene seilte på tropene for Norad.
Skuten på 56 meter startet livet som «Dr. Fridtjof Nansen» i 1993, før den etter en omfattende ombygging skiftet både kjønn og oppgaver i 2016. Fartøyet ble bygget ved Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk, der dagens Green Yard Feda i disse dager girer opp virksomheten.
«Kristine Bonnevie» ble i januar i år solgt til EGS Survey etter en bitter nedbemanningsprosess blant havforskerne, og skal gjenoppstå under det kanskje noe mer kjønnsløse navnet «Ocean Vanguard».
Oppgavene vil omfatte bunnundersøkelser og kartlegging av havbunnen, og nå blir fartøyet tilpasset en ny hverdag med blant annet nytt kartleggingsutstyr.
– Dette må vel være et godt egnet fartøy til formålet?
– Veldig godt egnet til det de skal drive med, ja.
Holder i 20 år til
Det er i hovedsak utstyret om bord som skal byttes ut etter mange år som havforskningsfartøy. Innredning og fremdriftssystemer blir i stor grad beholdt slik de er.
– Den er godt vedlikeholdt, og skal holde i 20 år til.
– Annen gangs ombygging. God ressursbruk?
– Det vil jeg tro. Lønnsomheten for denne typen prosjekter er individuelt fra fartøy til fartøy. Det finnes egentlig ingen fasit for når det lønner seg å bygge nytt.
Alder er heller ingen hindring.
– Se over døren neste gang du går inn på et fly. De er ofte over 30 år gamle. All innredning og motor er byttet ut. Flyr som et nytt fly.
Ingen krisestemning
I dag har oppturen flatet noe ut, uten at det er krisestemning.
– Vi er på plussiden. 2023 har gått rette veien, men litt lavere resultat enn det vi opplevde året før, sier Gravdal til Kystens næringsliv.
Han legger til at 2024 blir «et ok år».
Det er så langt et år uten nybygg.
– Anbudene er lavt priset. Vi har bydd på flere fergeoppdrag tidligere, men de skal jo egentlig ha jobben gjort gratis.
Gravdal mener at mange verft priser seg unaturlig lavt ned, og gjør konkurransen for tøff for andre verft.
– Prisene er nedpinte. Vi ønsker heller å overleve enn å kjøre med tap.
Verftssjefen har ikke filosofert mye over hvordan støtteordninger og statlige grep kan redde dagen for norsk verftsindustri. Men:
– Alle vil ha miljø, men ingen vil betale. Markedet ser ikke at det koster mer å bygge batteri. De ordningene som er, er i hvert fall ikke gode nok.
Det ikke ombyggingsoppdragene som virkelig får tallene til å danse i verftsbransjen. Daglig leder Hans Jørgen Fedog ved Green Yard Kleven har sagt dette til Kystens næringsliv:
– Skal du ha høy virkelig høy omsetning og aktivitet, må det nybygg eller store ombyggingsprosjekter til.
Nylig rigget Green Yard-gruppen seg for å ta større oppdrag de to verftene seg imellom.
– Det kan også være starten på vårt store mål: Nybyggkontrakter, sier han.
Leverer på det jevne
Veien gjennom pandemien fulgte et berg-og-dal-bane-mønster, med inntektstap på 53 millioner kroner det første koronaåret.
Året etter stod blant annet ombyggingsoppdrag for Gravdals eget rederi, Norside Wind, for mye av omsetningen. Den klokket inn med hele 239,6 millioner kroner.
I år er det imidlertid stille på oppdragsfronten fra eget konsern, selv om bransjen leverer på det jevne.
– Vi har ikke bygg inne fra eget rederi nå, men spesielt offshorerederiene gir brukbart med ombyggingsoppdrag akkurat nå. Det er heldigvis annet å leve av enn nybygg.
Både Fjellstrand verft og Norside Wind er heleid av familien gjennom holdingselskapet Cinus.
Selv om det siste årets runder med fergeanbud glapp unna for verftet, har Fjellstrand hatt sin andel med prestisjeoppdrag.
Ampère og Medstraum
Det var nemlig Omastranda-verftet som bygget verdens første helelektriske stamveiferge, «Ampère». Fergen betjener fremdeles stamveien over Sognefjorden mellom Oppedal og Lavik, men det ble med dette og et påfølgende fergeoppdrag.
– Det ga ikke den effekten vi hadde håpet på. Vi fikk bygget én ferge til. Ellers har gikk det meste av den norske fergebyggingen utenlands på grunn av kostnadsfokus, sa Gravdal til Kystens Næringsliv i fjor.
Også hurtigbåtmarkedet har fått «en verdens første» gjennom Fjellstrand.
Kolumbus' «Medstraum» var nemlig verdens første helelektriske hurtigbåt da den stod klar i 2022.
Katamaranen har plass til rundt 150 passasjerer, og er 31 meter lang. Under dekket sørger et batteri på 1500 kilowattimer for nok kraft til to elektriske motorer.
Siden den tid har det vært stille om nye ferge- og hurtigbåtoppdrag, med ombyggingsarbeid som hverdagen.
– Trygt?
– Intet nytt er ofte bra nytt.
