– For at dette skal skje må det for det første foreligge uaktsomhet. Man må bryte en plikt, og det uten at det foreligger unnskyldelige omstendigheter, sier Tore Bråthen, professor ved institutt for rettsvitenskap og styring på Handelshøyskolen BI.
Han har styrer og styrearbeid som ett av sine ekspertområder.
Styreansvar er blitt aktualisert etter at Kystens Næringsliv onsdag kunne fortelle om utvikling i saken om konkursen i Kleven verft.
Boet saksøker nå den tidligere styreformannen med krav om 200 millioner kroner i erstatning fordi de mener han var å klandre for konkursen.
Pekefingeransvar
Bråthen har jobbet mye med styreansvar og underviser jevnlig studenter i emnet. Han understreker overfor Kystens Næringsliv at han ikke kan kommentere søksmålet fra Kleven-boet spesielt.
På generelt grunnlag fremhever Bråthen likevel at styreansvar er en realitet som må tas på alvor og som kan resultere i økonomisk erstatningsdom dersom ansvaret vanskjøttes.
– Jeg bruker å si at det er et pekefingeransvar. Dersom man kan reise pekefingeren mot styreleder eller styremedlemmer og si at «dette burde dere håndtert annerledes», «dette burde dere sett og forstått», så kan man bli ansvarliggjort, sier Bråthen.
Plutselige konjunkturendringer eller andre eksterne forhold som det er vanskelig for et styre å forutse, er typiske eksempler på konkursårsaker der det ikke er grunnlag for å rette krav mot styrerepresentanter i etterkant.
Tap avgjør erstatning
Dersom retten skulle finne styrerepresentanter skyldig i å ha sviktet i utøvelsen av oppgavene sine, er det i utgangspunktet opp til retten å fastsette erstatningssum.
– Erstatningen blir utmålt ut fra det faktiske tapet kreditorer og andre er påført. Størrelsen på slike tap er ofte omstridt. I flere saker har vi sett at partene oppnår enighet om deler av ansvaret og deler av erstatningskravet. I slike tilfeller blir det opp til retten å avgjøre det partene er uenige om. Oppnås det ingen enighet, utmåler retten erstatning basert på sin vurdering av reelt tap, sier Bråthen.
Eksminister dømt
Styreansvaret er først og fremst et erstatningsansvar. Ansvaret er regulert i aksjeloven § 17-1, der det blant annet heter:
«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»
Tidligere kulturminister Thorhild Widvey er blant dem som har gått på tap i retten og blitt dømt til å betale erstatning etter å ha innehatt styreverv.
I 2017 ble hun og fire andre som satt i ledelse og styre i seismikkselskapet RXT i tingretten dømt til å betale over 25 millioner etter konkursen i virksomheten.
Ifølge Dagens Næringsliv nådde selskapet Norfield Shipping frem i søksmålet der de krevde erstatning etter å ha tapt store penger på konkursen – et tap de mente styremedlemmene og daglig i leder TXT hadde forårsaket ved å forsømme ansvaret sitt.
