PST strammer til: Kongsberg Group er «godt vant med trusler»

På en pressekonferanse onsdag 22. mai skjerpet PST og Etterretningstjenesten trusselvurderingen, denne gang spesifikt mot aktører som er involvert i våpenstøtten til det krigsrammede Ukraina.

Gir råd

Til Kystens Næringsliv har førsteamanuensis Åse Gilje Østensen ved Forsvarets høgskole gitt følgende råd om avvikende, maritime hendelser.

– Lander fartøyet fisk, har det fiskeaktivitet? Har det et reelt ærend i en havn? Et fartøy legger kanskje ikke til kai bare for å kjøpe en softis.

Hun understreker at næringslivet generelt har hatt høy bevissthet på tradisjonell industrispionasje, men at denne typen uønskede hendelser også har sikkerhetspolitiske overtoner.

– Hver bedrift og hver del av forvaltningen må følge med på det som er av interesse. Dette må gjennomsyre all tankegang, og ikke bare komme i form av spredte tiltak.

Hendelser i Europa

Flere hendelser i Europa er del av bakteppet for innskjerpingen.

– Vi er godt vant med ulike typer sabotasjetrusler og cyberproblematikk.

Konsernet er en videreutvikling av statseide Kongsberg Våpenfabrikk som ble avviklet i 1987. I dag er børsnoterte Kongsberg Group aktiv på flere områder, og ikke bare rettet mot militærvesen.

Både Kongsberg Discovery, Kongsberg Digital og Kongsberg Maritime retter seg også mot det sivile markedet, og er en viktig del av maritim industri og skipsdesign i Norge. Det er Kongsberg Defence & Aerospace som i størst grad retter seg mot gamle og nye forsvarskunder, herunder forpliktelser mot Nato og altså våpenhjelpen til Ukraina.

Vanskelig å se hvem

Inger Haugland, sjef for kontraetterretning i PST, så følgende under pressekonferansen:

– I senere tid har det vært flere russiske forsøk på sabotasje og forstyrring av aktiviteter i andre europeiske land, inkludert Storbritannia, Tyskland og Polen. Aktiviteten har rettet seg mot aktører involvert i ulik støtte til Ukraina.

Haugland understreket at eventuelle aksjoner trolig blir utført slik at det er vanskelig å legge skylden på Russland. Dette for å hindre Nato-reaksjoner.

– Med Russland og Kina snakker vi om to autoritære regimer. Et klassisk tegn der er at det ikke skilles mellom sivile og militære ressurser. For eksempel har Kina en paramilitær fiskeflåte som står til tjeneste for regimet, sier Gilje Østensen ved Forsvarets høgskole.

Velkjent for Kongsberg

Trusselbildet er samtidig velkjent for den våpenrettede Kongsberg Gruppen.

– Det viktigste der er nok å være tydelig på at det kan være snakk om både fysisk og digital sabotasje. At ulike virkemidler kan være aktuelle å ta i bruk, og at vi forventer trusselaktører med en opportunistisk tilnærming som vil kunne bruke et mulighetsrom, sier hun.

Havnedirektør Børge Edvardsen Klingan i Narvik havn fortalte i februar at havnen har et tett samarbeid med PST, og at det i det hele tatt er mye aktivitet rundt sikkerhetsspørsmål i norske havner etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.