Rederen har nytt skrog på vei. Det blir uten batteri.

– Jeg kan ikke engang steke koteletter på landstrømmen.

Tommy Dammen fnyser.

Bodø-rederen fortviler overfor Kystens næringsliv over at både han selv og kollegene er holdt ute av det gode selskap i tidenes omveltning: det grønne skiftet.

Over telefon ute fra feltet høres fiskeren rett ut forbannet.

Bygger nytt fartøy

Rederne i Saga Holding, Dammen og fiskekjøper Erling Santi Falch, er i ferd med å få bygget en nytt fartøy på 14,99 meter gjennom Grovfjord båtbyggeri.

Designen er fra NSK Ship Design, og skal erstatte et av rederiets fire fartøy, «Saga Pioner».

– Modernisering og effektivisering. Jeg trodde kanskje ikke at det skulle bli så stor kvotenedgang som vi fikk. Det er lavt i alle ender.

Saga Holding og Saga fiskeriselskap fisker i alle hovedsak på not og snurrevad, og rederen forteller at skroget er på vei fra byggverftet og at den skal stå ferdig ved Grovfjord-verftet ved juletider.

– Vi er optimister, selv om båtkjøpet kan virke råflott.

Betaler dyrt

Samtidig som de gjennom CO₂-avgiften må betale dyrt for å forurense, står de uten muligheter til å gjøre noe med det, sier Dammen.

Han har regnet på det.

– Hjelpemotorene på gamlebåten har gått dobbelt så langt som hovedmotoren. Det betyr i klartekst at han har brukt 200.000 liter diesel når hovedmotoren slås av og mannskapet skal ligge i havn.

– Og det er ingen ting jeg kan gjøre som ville hatt en miljøgevinst.

– Tvert imot. Det er fortvilende at vi er pålagt CO₂-avgift. Egentlig burde vi begynne med atomkraftverk i kjelleren på båtene. Har vi andre alternativ?

Myndighetene har lånt øre

Nå kan det se ut til at fiskerens bønner blir hørt, hvert fall et stykke på vei.

Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss røper nå at regjeringen ønsker å øke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 153,6 millioner kroner.

Næringen selv ønsker full kompensasjon.

– CO₂-avgiften har en hensikt, nemlig å få flere over på grønne alternativer. Men når de alternativene ikke er på plass, kan vi ikke dytte næringen over ende, sier Sivertsen Næss til NTB.

Ministeren går også inn på hvordan statens avgifter treffer feil for en flåte uten alternativ.

– Det finnes ikke teknologi som er moden eller tilgjengelig. Og vi har heller ikke ladeinfrastruktur på plass langs kysten, innrømmer hun.

– Det kan synes som om det politiske miljøet nå anerkjenner våre synspunkter på en konkret og god måte.

Gleden er til stede også i Fiskebåt, interesse- og arbeidsgivarorganisasjonen for den norske havgåande fiskeflåten.

Gir ikke opp det grønne

– For all del. Vi har ikke gitt opp tanken på grønne løsninger, og vi prøver hele tiden å tilpasse oss, sier Dammen.

Han forteller om eget mannskap og kolleger som kildesorterer om bord.

– På land må vi dumpe alt avfall i samme konteiner. Og vi får beskjed om å være miljø- og klimabevisste. Det er en vits.

Det nye fartøyet får en lengde på tett under 15 meter, tilpasset myndighetenes lengdekrav på fiskebåter. Stutt lengde har gitt noe av en trend i bredde, og en karakteristisk flåte de såkalte «paragrafbåtene» eller «strykejernene» som de kalles.

– Den blir 8 meter bred, forteller rederen om det som i prinsippet er en nedskalert versjon av de større kystfiskebåtene.

Om bord finnes det plass til et mannskap på sek, i tillegg til fabrikk og rommelig lasterom på nesten 120 kubikkmeter. Selve skroget er bygget ved Ask Enterprise i Riga i Latvia.

Dekksutstyret er det Lofoten hydraulikk som står for.

Mangler infrastruktur

Dammen snakker om fraværet av elektrisk infrastruktur og landstrøm blant annet i Lofoten-bassenget – et av de viktigste fiskeområdene for den minste flåten.

Med 14.000 timer på hovedmotoren og 31.000 timer på hjelpemotoren gir det 17.000 timer som kunne hatt fornybar strøm under landligge.

– Og kostnadene rundt regnestykket har blitt verre med tiden.

I tillegg til forbruk og utslipp, gir det også 17.000 timer med slitasje, oljeforbruk og forkortet levetid på motor, på peker han.

– Men neida. Vi er en pitteliten båt i den store sammenhengen, men må ha på generator for å ligge i havn.

Dammen ler.

– Og så sier de «hvorfor ikke batteri»?

Lademulighet til feil tid

Batteridrift for egen flåtegruppe er uansett fordyrende, mener han.

– Det er ikke et nullregnskap for miljøet heller. Du må ha større hjelpemotor for å holde det i sjakk, større kabler, omformere og slitasje.

– Det ønsker jeg ikke å gå ut med.

I egen hjemmehavn er rederne sikret landstrøm til å lade batteriene.

– Da har vi fri. Det er når vi ligger borte at det er et problem. Og vi fisker jo ikke akkurat ut fra der vi bor.

– Dette er et problem over alt, også i de store havnene. Mitt forbruk ligger på 6 til 7 kilowatt, med 10 til 12 maksimalt. Tenk deg forbruket til hotelldrift på de store kystfiskebåtene.

– Hvordan kan det spare miljøet om du bunkrer på Shetland eller fra bunkersbåt utenfor 12-milen? Jeg fatter det ikke, men har stor forståelse for de som velger å gjøre dette. Jeg hadde gjort det samme selv, hadde jeg hatt muligheten.