Over ett år etter høringen er over, venter brønnbåtnæringen fortsatt på svar om den risikerer å bli kastet ut av den lukrative rederiskatteordningen.
– Forferdelig vanskelig, sier styreleder Tanja Hoel i Brønnbåteiernes Forening.
Høsten 2021 sendte Finansdepartementet ut et forslag om endring i rederiskatteordningen på høring, med høringsfrist 7. januar. Her ble det blant annet foreslått at skattereglene endres for brønnbåter, fordi de ikke er tradisjonelle rederier som kun seiler fra A til B.
– Et rederi tar på seg et oppdrag med et fartøy og aktiviteten som utføres som ledd i oppdraget etter sin art tidvis kvalifiserer for skattefritak etter rederiskatteordningen. Et eksempel er at en brønnbåt i perioder i løpet av et oppdrag benyttes til frakt av fisk, og i andre perioder i løpet av det samme oppdraget benyttes til stasjonær virksomhet, for eksempel til avlusing av fisk, heter det i høringsnotatet.
Rederiskatteordningen er en frivillig ordning hvor rederier som inngår blir fritatt ordinær selskapsskatt, og kun ilegges en moderat tonnasjeskatt. Dette er fordi rederier i utgangspunktet ikke er stedbundne, og i internasjonal konkurranse.
I forslaget fra høsten 2021 legges det opp til såkalte stasjonære oppdrag, som avlusning og annen behandling av fisk, kan bli skattepliktige aktiviteter.
Skip i «stasjonær virksomhet» defineres som at fartsområdet med utseilt distanse ikke overstiger 30 nautiske mil. Det er nå også foreslått at kravet til utseilt distanse må være oppfylt i mer enn to tredjedeler av inntektsåret for å kvalifisere til å bli i rederiskatteordningen.
– Dramatiske konsekvenser
I sitt høringssvar datert 7. januar 2022 skrev Brønnbåteiernes Forening at forslagene inneholder flere innskjerpinger fra dagens regelverk. Foreningen mener at det foreslåtte distansekravet, om det blir vedtatt, vil være «svært problematisk og gi dramatiske konsekvenser for en rekke rederier».
– Kravet om at utseilt distanse må være oppfylt i mer enn to tredjedeler av inntektsåret vil, om det vedtas, innebære en svært uheldig konkurransevridning mellom rederier lokalt i Norge. Et slikt skjerpet krav vil også innebære at den norske brønnbåtflåten får betydelig svekket konkurransekraft internasjonalt, og vil kunne bidra til at rederier vurderer utflagging, og at den norske brønnbåtnæringen nedbygges, skrev foreningen.
Brønnbåteiernes Forening poengterer også at inntekter fra sortering, telling, avlusning og lignende alltid har vært omfattet av rederibeskatningens fritak for ordinær selskapsskatt.
– Ved avgjørelsen av hvilken inntekt som kvalifiserer for skattefritak under den reviderte ordningen, må all inntekt generert av brønnbåter – som under dagens ordning fullt ut aksepteres som skattefrie, heter det.
Venter på Esa
Over ett år etter at høringsfristen gikk ut har Finansdepartementet fortsatt ikke kommet med noen konklusjoner fra høringen.
– Departementet arbeider med oppfølging av høringen. Forslagene der forutsetter godkjennelse fra Esa, og et endelig lovforslag bør ikke fremmes for Stortinget før en slik godkjennelse foreligger. Departementet har ikke nå grunnlag for å fremme de aktuelle forslagene til lovendringer, og vil komme tilbake til Stortinget om saken, skriver kommunikasjonsavdelingen i Finansdepartementet i en epost til Intrafish.
Esa er Eftas overvåkningsorgan som kontrollerer at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører og følger reglene i EØS-avtalen.
– Forferdelig vanskelig
Styreleder Tanja Hoel i Brønnbåteiernes Forening mener at det er vanskelig at det fortsatt er en uavklart situasjon for deres medlemmer.
– Det har gått over ett år, og fortsatt har vi ikke fått noen avklaring. I mellomtiden har Skatteetaten sendt varsler til noen av rederiene om en mulig utkastelse fra rederiskatteordningen, sier hun.
Hoel mener at det er rart at departementet plutselig begynte å stille spørsmål om «en ordning som er blitt praktisert i nærmere 30 år, og om hvorvidt den er innenfor EØS-regelverket».
Styrelederen mener at det vil gi dramatiske konsekvenser både for rederiene og mannskapet dersom brønnbåtene blir kastet ut av rederiskatteordningen.
En eventuell utflagging av båter vil også påvirke nettolønnsordningen, hvor staten refunderer beløpet sjøfolkene betaler i skatt, slik at rederiene reelt sett kun betaler deres nettolønn.
