Rederier vegrer seg for å ansette: Ingen vil ha dekksoffiseren Viktor

Et unikt samarbeid mellom NAV og Kystrederiene kan løse problemet. Ukrainske Viktor drømmer om jobb som sjømann i Norge.

Viktor Bushan. Skipsoffiser fra Ukraina som ikke får jobb i Norge. Han har søkt over alt.
Viktor Bushan. Skipsoffiser fra Ukraina som ikke får jobb i Norge. Han har søkt over alt.Foto: Privat

– Jeg er lei av fjellheimen og vil til sjøs, sier han.

NAV og Kystrederiene har inngått et nasjonalt samarbeid hvor de blant annet jobber for å få flyktninger og elever som dropper ut av skoleverket ut i arbeid på båt.

Mange av flyktningene er ukrainske sjøfolk.

Disse snakker i all hovedsak engelsk og har lang erfaring som sjøfolk på supertankere, fraktebåter og ferjer, men ikke fiskebåter og trålere.

Vanskelig å få gjennomslag

Et av NAV-kontorene som har hatt stor pågang fra ukrainske flyktninger som ønsker å jobbe til sjøs, er Oppedal og Rennebu.

Der jobber NAV-rådgiver Vegard Kaarbø, som blant annet forsøker å få flyktninger ut i jobb på sjøen.

Det er ofte en utfordring, forteller han.

– Det står ukrainske sjøfolk klare for å jobbe til sjøs, men når vi informerer rederiene at vi har ledige sjøfolk klar for arbeid, er det få av dem vi spør som svarer på henvendelsene våre. Her er det mulighet for å få sjøfolk som er sertifiserte og godkjente for arbeid på sjøen med internasjonal erfaring, sier Vegard Kaarbø.

Men han legger til:

– Det er vanskelig å nå alle rederier som trenger personell. Kanskje er ikke NAV en samarbeidspartner som rederiene tenker på når det gjelder rekruttering av sjøfolk?

Vegard Kaarbø, rådgiver i NAV.Foto: Privat

En styrmann, to dekksoffiserer, tre matroser og en fisker er i porteføljen til Kaarbø akkurat nå. Hvor mange som finnes i NAV og flyktningtjenesten rundt om i Norge, er usikkert.

NAV har ikke et nasjonalt register for denne type arbeidssøkende.

Viktor sliter med å få jobb

I fjellheimen på Oppdal bor den ukrainske dekksoffiseren Viktor Bushan. Langt fra bølgeskvulp og saltvann.

Han har bred erfaring som dekksoffiser på frakteskip på opptil 45.000 tonn. Men å få jobb i Norge er vanskelig, sier han. I litt over et halvt år har han søkt på jobber - forgjeves.

– Jeg har fått hjelp av blant annet Vegard Kaarbø. I tillegg sender jeg åpne søknader til de fleste rederiene. Jeg er aktiv i sosiale medier også. Foreløpig har jeg ikke blitt invitert inn til intervjuer. For tiden lærer jeg meg bedre norsk. Engelsk snakker jeg godt, sier ukraineren.

– Hvorfor tror du det er vanskelig å få jobb i Norge?
Viktor Bushan.Foto: Privat

– Jeg vet ikke. Jeg har bred erfaring og de fleste sertifikater og godkjenninger i orden. Jeg kunne begynt på båt i morgen. Det er selvsagt kjedelig å gå her hjemme, når jeg trives best på sjøen, sier Bushan.

Den tidligere dekksoffiseren har søkt på jobber på alt fra små fiskebåter til offshorebåter.

– Det kan hende jeg ender opp på Rema 1000. Og det er helt ok. Først og fremst vil jeg ut i arbeidslivet – og drømmen er selvsagt å bli en sjømann i Norge, sier han optimistisk.

Samarbeid med Kystrederiene ga resultat

Bransjen roper etter folk, men en utenlandsk sjømann kommer kanskje naturlig som nummer to hvis det er norske søkere, tror NAV-rådgiver Kaarbø.

– For at bransjen skal få inn flere sjøfolk så trenger vi noen rederier som er villige til å ta inn kvalifiserte sjøfolk fra andre land også, sier Kaarbø.

Et samarbeid med Kystrederiene har hjulpet på, forteller NAV-rådgiveren.

– Vi fikk til et veldig godt samarbeid med Kenneth Erdal hos Kystrederiene. Da skjedde ting fort. Jeg er veldig takknemlig for den støtten og hjelpen fra Kystrederiene, sier Kaarbø.

Kenneth Erdal, Kystrederiene.Foto: Kystrederiene

Kystrederiene har et litt mer positivt inntrykk av saken enn NAV, men også Erdal beskriver samarbeidet partene imellom som godt.

– Vi har hatt god dialog og opplever interesse fra våre medlemsrederier på dette. De vi har snakket med har vært utelukkende positive til samarbeidet med NAV, og å ansette blant annet ukrainere. Så er det klart at behovet for å ansette nye sjøfolk vil variere fra rederi til rederi, sier Erdal.

Men det finnes rederier som er på ballen. Gull Shipping holder til i Rørvik. De har god erfaring med ukrainske matroser.

Ansatte to matroser

Shippingselskapet tok imot to ukrainere etter samarbeid med Kystrederiene og NAVs Kaarbø. De var godt fornøyd.

– Vi fikk på plass to matroser. De gjorde en god jobb hos oss, og var hyggelig og greie. Om anledningen byr seg igjen, kommer vi sikkert til å ta imot flere flyktninger hos oss. Samarbeidet med NAV har vært veldig bra. Vi fikk veldig god hjelp, sier styreformann Trygve Holm hos Gull shipping.

Han legger til at han er kjent med at noen rederier er skeptiske til å ta imot flyktninger.

– Det er sikkert noen rederier som tror de kan ansette flyktninger på utenlandsk lønn. Altså spare penger. Men flyktningene er etablert i Norge, og skal selvsagt ha norsk lønn.

– I tillegg tror jeg ikke tilbudet er godt nok kommunisert ut i næringen. Og til slutt; det er sikkert mange som ikke svarer NAVs Kaarbø når han tar kontakt av den grunn at de trenger sjøfolk i visse deler av sesongen, tror Holm.

Får lønnsstøtte

NAVs Vegard Kaarbø forteller videre at det finnes ordninger som gjør at selv rederier som ikke har all verdens med penger på lønnsbudsjettet får hjelp.

– Hvis det er rederier som ønsker å ta inn flyktninger, så kan NAVs virkemidler brukes. Praksisplass, lønnstilskudd og mentortilskudd er alle ordninger som vil gjøre at usikkerheten ved en rekruttering kan minskes, sier Kaarbø.

- Samarbeid med flyktningtjenesten i kommunen hvor den enkelte er bosatt, kan også være en god løsning.Han forteller at NAV og Kystrederiene ikke har en sentral ordning hvor man kan henvende seg for å høre om det finnes ledig arbeidskraft fra blant annet Ukraina.

– Rederier må kontakte sitt lokale NAV-kontor direkte. Det finnes flere dyktige sjøfolk fra mange land som står klare til innsats, sier han.

(Copyright)
Publisert 29. September 2023, kl. 03.32Oppdatert 16. October 2023, kl. 10.07