Rederiforbundet ut mot lovforslaget om norsk lønn: – Useriøst, svarer tidligere ESA-topp
Norges rederiforbund går regjeringen i strupen om nytt lovforslag på norsk lønn i norske farvann. Ett argument får EØS-advokat til å reagere.
Regjeringens forslag om å innføre norsk minstelønn for utenlandske sjøfolk i norske farvann får hard kritikk fra Norges Rederiforbund. De mener loven vil svekke norsk maritim konkurransekraft og føre til færre norske sjøfolk.
– Norge trenger flere norske sjøfolk. Dette vil sette norske sjøfolk på land, sier Knut Arild Hareide.
Administrerende direktør i Norges Rederiforbund mener forslaget vil ha motsatt av ønsket effekt.
Halvparten av sjøfolk
Ifølge en konsekvensutredning, bestilt av forbundet, vil over halvparten av de norske sjøfolkene i nærskipsfarten kunne bli erstattet av utenlandske arbeidere om lovforslaget går gjennom.
Rederiforbundet etterlyser i stedet en styrkning av dagens tilskuddsordning for norske sjøfolk.
Tonen er en helt annen på arbeidstakersiden, og fra Norsk sjømannsforbund.
– Det her er en stor dag for Sjømannsforbundet, men også for hele maritim næring, for dette vil sikre landet kompetanse fra norske sjøfolk, sier forbundsleder Kurt Inge Angell på egne sider.
<a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-ha-norske-lonnsvilkar-pa-skip/id3095512/" target="_blank">Dette sier regjeringen om loven:</a>
- Formålet med lovforslaget er å innføre et krav om norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel.
- Regjeringen foreslår for det første endringer i allmenngjøringsloven, for skipsfarten som skjer mellom norske havner, i norske farvann, og for det andre endringer i relevant sektorlovgivning, petroleumsloven mv, for skipsfart tilknyttet annen næringsvirksomhet i norske farvann og på norsk sokkel.
- Endringene i allmenngjøringsloven vil bety at norske tariffavtaler kan allmenngjøres og gis virkning for ansatte på skip i norsk innenriksfart, uavhengig av hvor disse er registrert. Det vil omfatte skip i kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann.
- Endringene i sektorlovgivningen vil pålegge rettighetshavere å sørge for at ansatte på skip som leverer tjenester til den aktuelle virksomheten har norske lønnsvilkår. Det vil omfatte offshoreskip, herunder forsyning- og ankerhåndteringsfartøy, beredskapsfartøy og konstruksjons- og vedlikeholdsfartøy. Tankskip/bøyelastere er unntatt.
- Det vil settes ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan det kan stilles krav til cruiseskip som har Norge som hoveddestinasjon.
- Lovforslaget inneholder endringer i allmenngjøringsloven og lover for relevante sektorer, for eksempel petroleumsloven. Endringene som foreslås gjør at ansatte på skip i innenriksfart, og på skip som er tilknyttet annen næringsvirksomhet til havs, vil ha et krav om norsk lønn.
- Det foreslås å utvide allmenngjøringslovens virkeområde til å omfatte skip i innenriksfart, uavhengig av hvor disse er registrert. Det vil omfatte skip i kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann. I tillegg foreslås det å stille krav til at rettighetshavere skal sørge for at ansatte om bord på skip som leverer tjenester til virksomheten, har norske lønnsvilkår.
Trump og toll
– Norge trenger flere norske sjøfolk, og løsningen ligger rett fremfor nesen på Arbeiderpartiet: Styrk tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.
Rederiforbundet advarer mot svekket internasjonal konkurransekraft og høyere kostnader for sjøtransport – noe som kan føre til dyrere varer for norske forbrukere.
Per Andreas Bjørgan
Hareide trekker også frem Trump, og tollsatsene derfra.
– Et merkelig tidspunkt å velge å ta en helt unødvendig kamp mot EU. Proteksjonisme er ikke bedre på norsk.
– ESA har allerede uttalt at forslaget bryter med EØS-regelverket. I en tid hvor vi er avhengige av samarbeid med EU, er dette et farlig signal, sier Hareide.
Med lovforlaget ute, går uansett veien videre gjennom Stortinget, som er lovgivende forsamling i Norge. Dersom loven vedtas, kan kontrollorganet til Efta, Esa, ta saken videre i det europeiske rettssystemet.
ESA og EFTA
Rederiforbundet-sjefen trekker i sin reaksjon frem at Eftas kontrollorgan Esa i fjor satte foten ned etter at lovforslaget kom lagt ut på høring i mai.
– Esa har gitt en krystallklar uttalelse om at regjeringens forslag er i strid med EØS-avtalen.
Bjørgan er ekspert i EØS-rett, tidligere direktør i Esa – og lite imponert over EØS-kunnskapen i Rederiforbundet. Han bistår også Sjømannsforbundet i saken.
– Kritikken vitner om manglende forståelse for hvilken rolle Esa faktisk har i EØS-systemet, sier advokat og EØS-eksperten.
Bjørgan har omfattende erfaring med konkurranserett, statsstøtte og fri bevegelighet innen EØS. Han reagerer på det han mener er «useriøse» fremstillinger av Esas foreløpige uttalelser.
– ESA er ikke en domstol, og heller ikke en myndighet med overnasjonal makt. De kan mene noe, men det betyr ikke at staten er forpliktet til å være enig. Det er helt vanlig at Esa og nasjonalstatene har ulike oppfatninger, sier han.
Ikke på kollisjonskurs
Esas foreløpige uttalelser har av mange blitt tolket som et signal om at Norge er på kollisjonskurs med EØS-avtalen. Bjørgan mener det er et feilspor:
– Å si at dette undergraver EØS-avtalen er bare tull. Det er et forsøk på å skape frykt, sier han og legger til:
– EØS-avtalen vernes ikke ved at staten legger seg flat for enhver kommentar fra ESA. Tvert imot er det et velfungerende system med rettssikkerhetsgarantier – nettopp for å håndtere slike uenigheter.
Bjørgan viser til den såkalte innleiesaken som et godt eksempel på hvordan slike prosesser normalt forløper. Der åpnet Esa en formell traktatbruddsak mot Norge, men Efta-domstolen ga staten langt på vei medhold.
– Den saken ender trolig med at Esa lukker saken. Dette viser at systemet fungerer som det skal, og at det styrker – ikke svekker – EØS-avtalen.
Og igjen:
Økt beskyttelse
Bjørgan peker samtidig på at utviklingen i EU og EØS de siste årene går i retning av økt beskyttelse av sosiale rettigheter.
– Dette forslaget er faktisk i tråd med de trendene vi ser i Europa. Så det er ikke akkurat radikalt eller kontroversielt i den store sammenhengen, sier han.
Og legger til:
– Om Rederiforbundet er i utakt med de europeiske trendene, er en annen sak.
(Vilkår)