Regjeringen slår tilbake mot nettolønn-kritikk
Mener det er en styrke at ordningen videreføres på dagens nivå under svært stramme budsjettrammer.
Reder Mary Ann Mostraum og interesseorganisasjonen Kystrederiene fortviler etter at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke fant rom for å styrke nettolønnsordningen.
Høyt kostnadsnivå fører til store problemer blant rederiene, som mener fremtiden ser svært dyster ut.
Stramt budsjett
Vidar Ulriksen, statssekretær for fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, vil ikke være med på svartmalingen fra næringens side.
– Vi skal forsterke Norges posisjon som sjøfartsnasjon, derfor har regjeringen til tross for et stramt budsjett prioritert å skjerme og videreføre ordningen, sier Ulriksen.
Mens blant annet Mary Ann Mostraum peker på at taket på 220.000 kroner per sysselsatt nå blir sprengt av kostnadsøkning, vektlegger Ulriksen det regjeringen faktisk har gjort på området.
– Vi har videreført tilskuddsmodellen for NIS-lasteskip i utenriksfart, og økt makstaket fra 189.000 kroner til 220.000 kroner per sysselsatt i alle tilskuddsmodeller, med unntak av tilskuddsmodellen for NIS generell. Her videreførte vi taket på 26 prosent. Dette var det første steget for å oppfylle ambisjonen, påpeker han.
Stadig flere omfattes
Kystrederiene er redd for at det høye kostnadsnivået sammen med utenlandskonkurranse skal føre til at flere rederier flagger ut.
Mary Ann Mostraum frykter personlig for fremtiden til rederiet hun og ektemannen driver som andregenerasjons redere.
Hun påpeker også at utflagging vil føre til at arbeidsplassene til norske sjøfolk settes under press.
Vidar Ulriksen mener tall fra dagens ordning forteller om en annen historie.
– Vi ser at det er høy aktivitet i maritim næring, og et rekordhøyt antall sjøfolk er omfattet av tilskuddsordningen. Tilskuddsordningen skal bidra til å opprettholde norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk.
(Copyright)