Rektor frir til Sjøforsvaret: – En tydelig beskjed om at vi kan og vil

Sjefen for Sjøforsvaret har tidligere uttalt til Kystens Næringsliv at det betyr minst 1300 nye sjøfolk til forsvarsgrenen i 2036.

Mange søkere, få plasser

– Det vi har sett over tid er at søkertallene særlig i Ålesund øker kraftig.

Helene Hanken er rektor ved Fagskolen Møre og Romsdal. Nå går søkertallene til maritim høyere yrkesfaglig utdanning i været.

Fagskolen Møre og Romsdal er landet største for maritime studier, og utdanner vel 20 prosent av landets maritime fagskolestudenter årlig. Konkurransen om plassene er høy.

– Klyngen er unik

– Vi erfarer nå et stort oppsving i søkere til maritim utdanning i Møre og Romsdal på alle nivåer. Næringen trenger kompetanse, og å beholde arbeidskraften, sier Hanken til Kystens Næringsliv.

Til høsten utvides studietilbudet med deltidsstudier for dekksoffiserer – nettopp for å kunne kombinere jobb med utdanning.

– Det er et enormt behov for økt kompetanse. Både i Sjøforsvaret og i den sivile flåten. Det krever at vi som fagskole, næringen, forsvaret selv og politikerne jobber sammen for å nå målene våre, sier Hanken, og legger til:

– Klyngen av kompetanse i vårt område er unik. Vi vil være med på å styrke det samarbeidet enda mer.

Ønsker pilotprosjekt

Også Ålesund videregående skalerer nå opp utdanningen for maritime fag etter økt etterspørsel. Nå vil rektor ved skolen ha et pilotprosjekt for å få flere lærlinger til Sjøforsvaret.

– Vi har over flere år hatt stor søking til maritime fag, og marine fag. Vi har per i dag fem videregående klasser i maritime fag, som vi nå utvider til seks klasser.

Ålesund videregående er sammen med Fagskolen Møre og Romsdal med i et samarbeidsprosjekt sammen med bedriftsklyngene ÅKP, Maritimt Forum Nordvest, Borgund videregående, Ocean Training AS og NTNU.

– Vi gir en tydelig beskjed om at vi kan og vil, bidra til det bemanningsbehovet sjøforsvaret har. Her på campus Ålesund har vi både videregående, fagskole og universitet, sier Reinlund.

Gjennom et nytt pilotprosjekt håper Ålesund videregående å kunne skreddersy kompetanse etter Sjøforsvarets behov i årene framover.

Satsingen på Sjøforsvaret er den største i kroner og øre i langtidsplanen for Forsvaret, og består av minimum fem nye fregatter med helikoptre, inntil 10 store og 18 mindre standardiserte fartøy og minimum fem ubåter.

– Vi har foreslått en pilot hvor elevene kan søke seg inn på et løp spesielt rettet mot læreplass i Sjøforsvaret. Det er foreløpig bare et forslag, men vi håper det kan bli en spennende mulighet – både for elevene og forsvaret, sier Reinlund.

Målet er å bidra til at både den sivile næringen og Sjøforsvaret skal kunne bemannes. Det avhenger av nok læreplasser, ifølge rektoren.

– Det som regulerer skoleplasser hos oss er lærlingplasser. Når vi nå utvider er det med tanke på at sjøforsvaret har et stort behov, både for offiserer og de med fagbrev framover.

Samtidig understreker Reinlund behovet for kompetanse i den sivile flåten – også i et beredskapsperspektiv.

– I tillegg til Sjøforsvarets behov, ser vi også økt etterspørsel fra den sivile flåten. I et beredskapsperspektiv må Norge sikre at vi har tilstrekkelig kapasitet, sier Reinlund.