Satser på skipsverft i gigantisk, tysk ubåtbunker

Bunkeren møtte byggestopp i 1945. Nå får den nytt liv med god kapasitet og sentral plassering. Så langt er det ingen ubåter i sikte.

Tørrdokken i Dora II.
Tørrdokken i Dora II.Foto: Oceantech
Forsvarets nye, tyske undervannsfarkoster kan nemlig se langt etter innpass i Dora II, ved det gamle Marinewerft og Ubootstützpunkt Drontheim.

For Erik Ianssen og resten av Selfa Arctic-teamet i Trondheim handler nemlig de nye dokkplanene om gjenbruk av en massiv betongkoloss – og om ferger, fôrflåter, lasteskip og hurtigbåter.

For kundene betyr det et etterlengtet tørrdokktilbud mellom Ålesund og Rørvik.

– Hurtigbåter er veldig aktuelt, sier Ianssen til Kystens Næringsliv.

Tiårskontrakt i boks

I fjor sommer landet Selfa tiårskontrakt med Norled, etter at fergerederiet vant anbud på sentrale hurtigbåtruter i og utenfor Trøndelag. Det kan bety viktige sørvis- og reparasjonsoppdrag for rutene mellom Trondheim og Kristiansund, Brekstad og Vanvikan.

Materiellet er katamaraner fra Brødrene Aa i Hyen og Oma Baatbyggeri på Stord. Felles for fartøyene er utskiftbare batteriløsninger fra Shiftr.

En av tre

Når oppgraderinger, tester og tillatelser er unnagjort – «dette kan ta tid», sier Ianssen – vil Selfa sambruke den største dokken på Dora II med teknologiselskapet Oceantech A.
Vi har positiv respons, og det blir å tette noe av et hull i tørrdokktilbudet mellom Ålesund og Rørvik.

Erik Ianssen

Totalt bygget tyskerne tre store ubåtbunkere i Norge under krigen, med Bruno på Laksevåg i Bergen og Dora I og den uferdige Dora II i Trondheim. Både i og rundt Trondheim ble store verftsområder bygget og planlagt.

Der tyskerne for 82 år siden satset tungt og trygt i støpte omgivelser på å gjøre sørvis på de beryktede ubåtflotiljene av «grå ulver», er det langt fredeligere oppdrag Ianssen sikter seg inn på.

I den uferdige bunkeren er det heller ikke et fem meter tykt betongtak å stange hodet i.

Alt av nybygg foregår på Rødskjær i Harstad, mens det tidligere hovedkontoret i Trondheim har vært satset på som reparasjonsverft.

To av verdens første

For Ianssen har mye av hverdagen de siste årene handlet om å utvikle og produsere grønne løsninger, både gjennom verdens første helelektriske sjark, og verdens første hybridsjark drevet på hydrogen, men også gjennom det tverrfaglige Zerokyst-konsortiet.

Her er Selfa-sjefen primus motor for et bredt teknologisamarbeid som også omfatter løsninger fra Selfa, Hymatech i tillegg til idéer rundt infrastruktur.

– Akkurat nå holder vi på med en fiskebåt som skal leveres i mars. Den utvikles for hydrogendrift i samarbeid med Siemens Energy, og skal til Øra AS. Det er samme rederi som i sin tid kjøpte den aller første elektriske sjarken. Ikke et helt enkelt prosjekt, røper verftssjefen.

Opplevde batterikutt

Ianssen, som friskt hadde proklamert at han «aldri mer skulle selge fossilbåter», har vært sterkt kritisk til at Enovas i fjor sommer tvert kuttet støtte til batteri om bord.
– Det er som å slå av bryteren, sa Erik Ianssen til Kystens næringsliv den gangen, med klar adresse til grønt rettet utvikling i fiskeflåten.

Det ga også utfordringer for Selfas satsing mot nullutslippsløsninger.

– Vi selger fossilbåter igjen. De ansatte må jo få lønn, sa Ianssen.

Fjoråret endte, til tross for en liten økning på inntektssiden, med et resultat før skatt på -3,7 millioner kroner mot -400.000 året før. Høyere finans- og rentekostnader tar mye av skylden, samt:

– Teknologisk utvikling koster, spesielt når du bruker alt av energi til grønn omstilling.

Den offentlige støtteordningen fra Enova avslørte samtidig at fiskebåtrederne hadde en langt mer forsiktig tilnærming til det grønne skiftet enn kollegene rundt merdene.

– På oppdrettssiden skjer det et enormt teknologiskifte.

– Fiskerne er mer konservative?

– De er ikke komme så langt, men det er samtidig ikke noe grunnlag politisk eller interesse i markedet. Havbruk har framoverlente leverandører og krav fra kjøpere. Det er stor forskjell.

Stor kapasitet

– I år går det bedre økonomisk. Vi satser hardt både på nybygg og ombyggingsmarkedet, og har bra ordreinngang. Satsingen på tørrdokken er en del av dette arbeidet.

Hurtigruten Vesterålen har til alt overmål vært inne i den rommelige, 117 meter lange og 12 meter høye tørrdokken.

– Trondheim verft, som i prinsippet tok over stafettpinnen etter Trondheim mekaniske verksted, startet faktisk opp her i 1990.

Trondheim verft gikk i sin tur konkurs i 2009.

– Etter det har dokken vært fylt og tømt, så det gjenstår å se at alt fungerer og få godkjenninger på plass.

I Dora II deler Selfa ressurser med offshore-teknologene i Oceantech:

– Tanken er sambruk, og de bruker ikke dokken hele året.

God interesse

Så langt er ingen håndfaste avtaler på plass, og Selfa velger ennå å snakke lavmælt om tilbudet.

Men det kan treffe godt, tror Ianssen.

– Vi har positiv respons, og det blir å tette noe av et hull i tørrdokktilbudet mellom Ålesund og Rørvik.

– Vi er ikke avhengig av heisen nå, men kommer i starten ikke til å prioritere fartøy som bare akkurat går inn i tørrdokken.

For:

– Det skjer masse her hos oss akkurat nå.

– Nybygg på gang?

– Ikke som vi kan gå offentlig ut med.

(Copyright)
Publisert 13. September 2024, kl. 03.01Oppdatert 16. September 2024, kl. 09.32
SelfaErik IanssenZerokystTrondheimTørrdokk