Sjefen for Sjøforsvaret avslører hvordan han skal vinne kampen om nye sjøfolk
Lederen for Sjøforsvaret tar noen grep hentet fra sivil sjøfart for å tiltrekke seg drøyt 1300 ansatte de neste årene. – Vi står foran en av de største oppbemanningene i historien.
Før nå.
Både politiker og toppsjefen i Sjøforsvaret var tåkete i svarene sine, da de fikk spørsmål på scenen om hvordan de skal løse bemanningsutfordringen.
– Vi har en plan …
Men når Kystens Næringsliv får ham på tomannshånd, er han klar i talen.
Oliver Berdal, leder Sjøforsvaret
Det handler mye om å bygge opp to-besetningsløsninger i Marinen – som allerede er i gang.
Skal ha plass til alle
Han understreker at det ikke er snakk om en revolusjon.
– Forsvaret blir aldri en ni-fire jobb. La det være klart. Men vi står foran en av de største oppbemanningene i Sjøforsvarets historie. Da må vi tilpasse oss. Vi konkurrerer mot maritime næringer. Det er ikke negativt, men en realitet vi må forholde oss til, forteller han.
Han legger til at rekrutteringsløftet ikke kommer overraskende på den militære organisasjonen.
– Dette kommer ikke bardus på. Jeg er ydmyk for at det ligger mye arbeid foran oss, men det finnes utrolig mye flinke, motiverte unge mennesker i Norge som vi ønsker å rekruttere blant. Forsvaret er en populær arbeidsplass, og vi skal bli enda bedre i tiden fremover.
Familievennlig skiftløsning
Sjøforsvaret og den maritime bransje konkurrerer om de samme hodene.
Styrken er at Sjøforsvaret har den beste lederutdanningen, godt arbeidsmiljø, spennende oppgaver og veldig lavt sykefravær.
Sjøforsvarets «svakhet» har vært at det ikke er verdens mest familievennlige bransje.
Dette er Berdal smertelig klar over.
Men nå tas det grep.
– Når resten av bransjen legger opp til mer familievennlige skiftordninger til sjøs, må vi gjøre det samme. Dette arbeidet er godt i gang. Kystvakten har hatt suksess med slike ordninger i lang tid. Nå skal Marinen også gradvis over på to-besetningsløsninger. Dette har jeg stor tro på, sier Berdal.
Må bli mer fleksible
Han forteller videre at det også skal være rom for dem som kan være ute til sjøs i ukevis.
– Vi må bli mer fleksible og ha plass til alle. Vi vil tidvis ha fartøy i operasjoner langt vekke fra Norge og som er ute i lengre tid. Dette klarer vi i dag, og vi må også være i stand til å møte de utfordringene som fremtiden byr på.
Berdal forteller at Kystvakten har en skiftordning med tre uker på – tre av.
– Om sommeren har Kystvakten fire uker på og fire uker av. Løsningen har fungert godt i en årrekke, sier han.
Lignende løsninger er også tatt i bruk på en fregatt, noen av ubåtene og KNM Maud.
Flere folk på skolebenken
I tillegg til nå å øke antall besetninger på fartøyene, har også Sjøforsvaret økt antall plasser på Sjøkrigsskolen og Befalsskolen. Dette vil øke ytterligere i årene fremover.
– Klart det hjelper. Dermed kan vi utdanne flere navigatører blant annet. I tillegg kommer det inn flere vernepliktige.
Det er ikke før rundt slutten av 2020-tallet de nye ubåtene og fartøyene begynner å innfases i Sjøforsvaret, men et utdanningsløp tar tid.
Derfor er vi allerede godt i gang med å ta inn flere folk, forteller Sjøforsvarssjefen.
Et felles løft for hele næringen
– Nei, langt derifra. Vi er alle sammen om dette. Å satse på utdannelse av dyktig ungdom er bra for oss alle. Og konkurranse er sunt. Norge er dessverre ikke lenger en nasjon med sjøfolk på hvert eneste nes og holme, og vi må derfor sammen treffe tiltak for å gi flere maritim kompetanse. Så skal vi huske på at mange av de lederne Sjøforsvaret utdanner ender opp i andre maritime næringer etter hvert. Noe som er bra for Norge totalt sett, sier Berdal.
(Copyright)