En lang og delt kyst kan løse et problem for kraftindustrien - og på sikt gi gode vilkår for industrietablering i nord.
29 år med vind-data, brutt ned til timen, har konkludert mye det samme som både sjøfolk har erfart og som Frank Zappa mente i 1966: Any way the wind blows. Det finnes faktisk ikke systematiske sammenfall i tid for når det blåser i havet utenfor Sør-Norge og når det blåser utenfor Nord-Norge.
Nord møter nemlig sør knivskarpt utenfor Stad. Det er helle ikke langt unna skillet i det nasjonale strømnettet, og et geografisk gap i strømpriser.
Kan gi videre industribygging i nord
Dette forteller forskere fra Sintef og NTNU i en kronikk i Dagens Næringsliv. Funnet kan fremstå som kaotisk og uforutsigbart, men betyr i klartekst at når det er vindstille i sør, kan vindturbiner i nord gi friskt fra seg med strøm. Det kan vise seg igjen i store tall og ikke minst geografisk spredning når Norge skal tildele totalt 30 gigawatt i havvindkonsesjoner frem mot 2040.
Både stille perioder og tidsrom med mye vind er nemlig en nøtt for kraftbransjen. Så langt finnes det ikke fullgode muligheter for å lagre overskuddsenergi uten å tape dyrebar effekt, og tilsvarende vil vindstille skape et kraftunderskudd. Løsningen har hittil vært å skalere opp også andre typer kraftleveranser, nettopp for å gjøre kraftsituasjonen stabil.
– Om det alltid blåste like mye – eller lite – overalt, ville havvindprodusentene havnet i en skvis. Da måtte alle ha pøst kilowattimene sine inn i markedet samtidig, heter det i kronikken fra sjefforsker John Olav Tande og forsker Harald Svendsen i Sintef, og forsker Eirill Bachmann Mehammer og professor Magnus Korpås ved NTNU.
Forskernes funn gir også vann på møllen for tankene rundt videre industribygging i nord, et område som egentlig ligger an til et kraftunderskudd etter 2030, ifølge en Sintef-rapport.
Mest om vinteren
– Funnene øker sannsynligheten for at når strømkunder trenger kraft, så blåser det utenfor minst en av landsdelene.
Det er ikke bare timevariasjonene mellom landsdelene som synes lovende. Datamengden røper også at kraftproduksjonen vil være som høyest når den trengs mest: om vinteren. I de mindre kraftkrevende månedene blåser det kanskje ikke overraskende mindre.
Forskerne har analysert alle 15 mulige områder for utbygging av havvind på norsk sokkel, i tillegg til tre referanseområder i britiske Doggerbank, ved danske Jylland og i Østersjøen utenfor Tyskland.
Kanskje overraskende fant forskerne statistisk samvariasjon mellom de utenlandske referanseområdene og Sør-Norge. Nord for Stad er det «tilnærmet ingen statistisk samvariasjon mellom når det blåser utenfor Sør-Norge/Nord-Europa og når det blåser i havet fra Midt-Norge og nordover».
Forskerne har hentet datamateriale fra pågående studier i Forskningsrådets FME Northwind og norske Green Platform Ocean Grid.
