Sjøfolk har en fordel: – Trygghet på jobb er ferskvare

Fyhn arbeider ved Norges Handelshøyskole, der han også har tatt sin doktorgrad om psykologisk trygghet i team.

Fra før han har 15 års erfaring fra Sjøforsvaret der han har jobbet blant annet med operativ tjeneste og lederutvikling.

Tirsdag deltok han på konferansen «Gøy i Havet» på Marineholmen i Bergen.

Gir bedre resultater

– Det er mye utrygghet ute på en del arbeidsplasser. Trygghet på arbeidsplassen høres kanskje ut som en selvfølgelighet, men er ofte en mangelvare i team og organisasjoner, sier han.

– Det handler om åpenhet og at de ansatte føler de kan snakke om problemer og utfordringer uten å frykte at det skal få negative konsekvenser, sier Fyhn til Kystens Næringsliv.

Han bruker sin egen tid fra Forsvaret som eksempel.

– Det var ikke alltid jeg opplevde at det var rom for å si fra. Men på andre områder opplevde jeg til gjengjeld stor trygghet. Kjennetegnet på de stedene var et sterkt fokus på å bygge samhold. Det gjaldt for eksempel om bord på Sjøforsvarets fartøyer.

Bedre enn på land

Fyhn mener de som jobber til sjøs har bedre forutsetninger for å kunne bygge trygge og gode relasjoner og team, siden de tilbringer så mye tid sammen.

– Men det kommer ikke av seg selv. Psykologisk trygghet er ferskvare. Dersom man går inn for å bygge opp en robust trygghet i et mannskap som er sammen i lengre perioder enn en arbeidsdag, kan dette bli veldig bra, og fungere bedre enn på land, sier forskeren.

Bård Fyhn tror kvinners stadig sterkere inntreden på tradisjonelle mannsarbeidsplasser kan ha betydning for arbeidsmiljøet og tryggheten blant de ansatte.

– Jeg tror det er særdeles positivt og viktig. Alle organisasjoner trenger mangfold, både når det kommer til sånt som kjønn, nasjonalitet og bakgrunn, sier han.

Fyhn mener vi kan lære og oppnå mer sammen fordi vi er forskjellige.

Flere kvinner i Forsvaret

Hun sier det er interessant å høre om Fyhns forskning.

– Jeg kjenner meg godt igjen i hans eksempler, sier hun til Kystens Næringsliv.

Fossem har jobbet hele yrkeslivet i Forsvaret. Også hun deltok på «Gøy i havet».

– Da jeg første gang tråkket inn porten på rekruttskolen på Madla i 2010, var bare åtte prosent av de vernepliktige kvinner. Siden er det innført sesjonsplikt – og deretter allmenn verneplikt – for kvinner. I dag er 36 prosent av de vernepliktige kvinner, sier Fossem til Kystens Næringsliv.

Hun avviser at likestilling er en kamp mellom kvinner og menn.

– Vi skal ikke slutte å snakke om likestilling for kvinner, men vi bør begynne å også snakke litt mer om likestilling for menn. Det vil alle tjene på, sier kapteinen.

For henne har likestilling handlet om å tilpasse en mannsdominert utdanning og arbeidsplass både rent praktisk og kulturelt.

Begrense friheten

Hun mener et kjønnsdelt arbeidsliv kan begrense den enkeltes frihet til å velge yrke uavhengig av kjønn, blant annet fordi det kan være vanskelig å gå inn i et yrke der det er få av samme kjønn som en selv.

– Det handler både om praktisk tilrettelegging, som å ha garderober, arbeidsklær og utstyr i riktig størrelse og tilpassing, men også om opplevelse av inkludering og tilhørighet. Dette påvirker særlig ungdoms utdanningsvalg, fordi utdanningsvalg tas i en alder der det er vanskelig å velge annerledes enn andre rundt en.

– At kvinner har inntatt mannsdominerte yrker, mens menn i mindre grad har inntatt kvinnedominerte yrker, ser vi i sammenheng med at det tradisjonelt har vært lavere lønn og status forbundet med kvinnedominerte yrker, enn i sammenliknbare yrker der menn har dominert, legger orlogskaptein Fossem til.

Bård Fyhn understreker at vi måte møte mangfold med inkludering.

– Jeg velger å se på det at vi er forskjellige som en god ting. En styrke. En inkluderende tilnærming, der vi aksepterer hverandre som den vi er, skaper trygghet. Gjennom trygghet får vi det beste ut av hverandre.