Sjøsetter selvgående bybåt i Haugesund
Målet er oppstart av rute og testing av teknologi fra høsten 2025.
Haugesund kommune har inngått intensjonsavtale med tre nye partnere til forsknings- og utviklingsprosjektet «Utslippsfri autonom bybåt».
De nye partnerne er norske Torghatten, Zeabuz og Seam.
Torghatten er Norges største ferjeselskap med omfattende erfaring fra drift av ferje- og hurtigbåttilbud landet over mens Zeabuz er leverandør av den avanserte autonomiteknologien som vil finnes ombord i den nye båten.
Sammen står de bak verdens første kommersielle autonome byferje, MF Estelle i Stockholm.
Seam er leverandør og integrator av maritim teknologi og systemer.
De har erfaring fra en rekke innovasjonsprosjekter som blant annet LH2-ferjen Hydra, batteribytteroboten SHIFTR og hydrogenferjene i Vestfjorden.
– Vi har en maritim historie og en flott kyst med bynære øyer som ikke har vært tilgjengelig for allmennheten på mange år. Bybåtprosjektet vil bidra til å gjøre Vibrandsøy tilgjengelig for alle, styrke byens maritime identitet, og gi innbyggere og turister enkel, miljøvennlig tilgang til et fantastisk rekreasjonsområde. Samtidig vil det fremme næringsutvikling og turisme i regionen, sier Annette Sæther, næringssjef i Haugesund kommune.
(Copyright)Dette er bybåtprosjektet:
Bybåtprosjektet er et Forskning- og Utviklingsprosjekt (FOU-prosjekt) med formål om å utvikle en nasjonal pilot for en utslippsfri autonom bybåt i Haugesund. I første omgang vil ruten gå mellom Haugesund sentrum (Indre kai), Risøy og Vibrandsøy. På sikt er målet å dimensjonere ruten til å også dekke andre lokasjoner som Karmøy.
Testperioden er gitt en tidsramme på to år i første omgang hvor det er tenkt at passasjerfartøyet vil utvikles gradvis mot selvstyring og reduksjon av mannskap. Båten vil beholde sikkerhetsbemanning for å ivareta passasjerer dersom noe skulle skje. Den er dimensjonert til å være omtrent 15 meter lang med plass til 49 passasjerer. Båten vil også bli det første autonome passasjerfartøyet som kobler sammen tre lokasjoner. Prosjektet er tildelt 11,1 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet.