Slik skal Hurtigruten bli utslippsfri

– Hurtigruten har vært en del av en næring med betydelig forurensning. Nå tar vi store grep for å redusere utslippene, sier administrerende direktør Hedda Felin i Hurtigruten.

Norge skulle halvere utslippene innen 2030. Da statsbudsjettet ble framlagt denne uken, ble det klart at det ikke går. Hurtigruten, derimot, har ikke tenkt å redusere innsatsen for utslippsfrie skip.

Utslippsfritt innen 2030

Ved hjelp av strøm, seil, solcellepanel og bedre skrog skal selskapet kunne seile helt uten utslipp i normal drift.

Beregningene viser at skipet vil bruke rundt 40–50 prosent mindre energi enn dagens skip, noe som gjør det mulig å operere med batterier som hovedkilde til energien.

Det er selskapet Vard fra Ålesund som står bak designet, som består av flere nyskapende løsninger utviklet i samarbeid med partnere fra den norske maritime næringen.

– Vi er fortsatt i forsknings- og utviklingsfasen, men vi har gjort betydelige framskritt, sier Felin.

Hev og senk-seil

Et av de mest spennende elementene er de planlagte seilene, som kan heves og senkes etter behov. Foreløpige beregninger, viser at seilene kan redusere energiforbruket med rundt ti prosent over tid. I tillegg vil solcellepaneler bidra med ytterligere to-tre prosent energibesparelse.

– Vi ser fortsatt at vi kan spare mye energi på å ha nedfellbare seil med solceller, men dette krever grundige utredninger, blant annet med modelltester som skal gjennomføres de neste månedene. Vi har også endret type seil til en mer moden type som allerede er i bruk på lasteskip, sier driftsdirektør Gerry Larsson-Fedde i Hurtigruten.

Seiltypen som vurderes kalles OceanWings. De franskutviklede seilene er allerede i bruk på lasteskipet Canopée.

– Som i alle utviklingsprosjekter vil det bli justeringer i både design og spesifikasjoner underveis, legger Larsson-Fedde til.

Vannmotstanden reduseres

– Den mest sentrale delen av prosjektet er å redusere energiforbruket. Målet er å bruke vesentlig mindre energi enn dagens skip, noe som krever nyskapende løsninger, sier Larsson-Fedde.

Et annet tiltak er luftsmøring av skroget, der luftbobler pumpes under skroget for å redusere motstanden. Dette kan gi energibesparelser på mellom fem og ti prosent. Kombinert med moderne skrogdesign, avansert bunnstoff og regelmessig vask av skroget, kan vannmotstanden reduseres betraktelig.

Foreløpige resultater viser også at bedre ventilasjons- og isolasjonssystemer, samt avansert energistyring, kan gi betydelige energibesparelser.

«Smarte lugarer»

Såkalte «smarte lugarer» vil gjøre det mulig for gjestene å styre sitt eget energiforbruk. Gjennom en app og en skjerm på lugaren kan man styre varme og ventilasjon, samtidig som man får vite hvor mye energi som brukes. Det vil kunne øke gjestenes bevissthet rundt bærekraft.

– Vi tester allerede avanserte sensorer i slike lugarer, og i nær framtid skal vi gjennomføre fullskalatester med gjester om bord, sier Larsson-Fedde.

Til Kystens Næringsliv sier han at de har tatt utgangspunkt i skipene «Trollfjord» og «Midnatsol» når de har utviklet prosjekt.

Lengden er i utgangspunktet 135 meter, men den kan endres med tre-fire meter dersom det er formålstjenlig.

– Det blir bærekraftig

– Men også de nye skipene skal kunne gå inn og ut av de 34 havnene vi operer fra.

– Vi har ikke diskutert Stad. Men det er klart at de nye skipene skal kunne seile under alle bruene på ruten.

Driftsdirektøren medgir at de har satt seg utfordrende mål.

– Det er ikke så lenge til 2030. Derfor er det bare et skip vi kan ha ferdig til da, sier han.

Foreløpig kan han heller ikke si noe om kostnadene på prosjektet.

– Vi er ikke på det nivået nå. Vi må først ha på plass designet, sier han.