- Les flere saker i serien om trakassering til sjøs.
– «Du må du tåle litt kuk». Det avsluttet han med.
Ronja Andersen forteller til Kystens Næringsliv at hun tidlig i 2023 var blitt kontaktet av en kar på en tråler.
Om hun ville ha jobb.
– Jeg sa ja, for jeg kunne absolutt tenke meg å prøve meg på trål.
Tåler en støyt
Andersen er 27 år, og opprinnelig fra Tufjord i Vest-Finnmark. Hun begynte i yrket som 18-åring, og startet Ungdommens fiskarlag sammen med blant andre varsleren Susanne Mortensen.
– Æ tåla en støyt, og vet å gi beskjed. Samtidig satt det langt inne. Jeg følte likevel at det må tas grep for de som er yngre og kanskje mer usikre.
Meldingen hun fikk via Facebook gikk nemlig raskt fra tilbud om jobb til utsikter til noe helt annet.
– Jeg har faktisk ikke opplevd noe sånt før. Det er så rart å skrive noe sånt til noen man ikke kjenner. Du kan liksom ikke anbefale noen å ta jobb et sted der det er sånne holdninger.
[Les også saken vår om meldingene «Helsesista» får fra ungdom]
Sjømannsressurs
– Du kan ikke endre en kultur på to år. Her må det være kontinuerlig oppmerksomhet.
Shorish Azari er et nytt tilskudd i Sjømannsforbundet, og er dedikert ressurs på bekjempelse av mobbing, trakassering, diskriminering og seksuell trakassering.
– «Helsesista» etterlyser et trivselsombud. Jeg ville kanskje valgt det noe kjedeligere navnet «arbeidsmiljøutvalg». Men hun er inne på noe, sier han til Kystens næringsliv.
Azari gikk inn i stillingen i år, og ansettelsen kommer i kjølvannet av øket oppmerksomhet rundt mobbing og seksuell trakassering til sjøs.
– Alle skal være trygge på å bli tatt på alvor av sine tillitsvalgte. Samtidig ligger hovedansvaret hos arbeidsgiver. Det betyr kaptein, skipper og rederi. Fem år etter metoo kommer det fortsatt saker, og vi fortsetter å kurse våre medlemmer.
Man har et ansvar
Ronja Andersen bestemte seg for at heller ikke hun ville la det passere. Støtte og inspirasjon fra egne kolleger og mannskap var viktig da valget ble tatt.
– Susanne Mortensen er en av de som har stilt opp, og fått pryl. Jeg så kanskje selv på det som en fillesak, inntil jeg innså at man har et ansvar. Jeg hørte med styrmann på båten jeg er på, og fikk støtte. Han mente jeg burde snakke med Sjøfartsdirektoratet.
Metoo-bevegelsen tok for alvor steget ut på havet etter at fisker Susanne Mortensen i en kronikk tok et kraftig oppgjør med ukultur om bord. Azari minner om at alle kan gjøre en feil, men at der er en grense for alt.
– Vi er alle mennesker, og det er lange skift og harde dager. Noen tråkker i salaten, mens andre er idioter. Spesielt kan dette ramme lærlinger og nyansatte, altså de som kanskje ikke kjenner spillereglene på havet, sier Azari.
La seg flat
I dag har Sjøfartsdirektoratet opprettet en dedikert varslingstjeneste på nett. Da Andersen tok kontakt fantes ikke dette, men hun ble fortalt at det slikt system var på trappene.
– Jeg ble godt ivaretatt, og de var glade for at jeg tok kontakt. Jeg vil virkelig gi skryt for hvordan de håndterte det.
– Hva skjedde videre?
– Han som sendte meldingen tok kontakt. Det tror jeg var et resultat av at direktoratet grep fatt i saken.
– Hva sa han?
– Han la seg langflat, sa at han angret veldig på hele greien og at han tok lærdom. Det respekterer jeg. Han fikk litt kuk tilbake, men kanskje ikke på den måten han mente, ler hun.
Kystens Næringsliv er kjent med identiteten til mannen. Han har ikke svart på henvendelser, men skal ha uttrykt overfor Andersen at han ikke ønsker kontakt.
- 27 prosent av sjøansatte har blitt utsatt for trakassering eller mobbing det siste året.
- Tallene varierer fra 19 prosent til 32 prosent mellom fartøytyper.
- Høyest troner baksnakking og ryktespredning med 14 prosent og personrettet kritikk med 11 prosent.
Hellig ku
Eget nettverk og rollen i Ungdommens fiskarlag har gitt henne god oversikt over hvor skoen trykker i næringen.
– Dette gjelder begge kjønn. En del jenter har tatt kontakt, men jeg har vært borti mannfolk som har hatt det vanskelig. Det går på arbeidsmiljø, og det er som alltid den ene lille prosenten som ødelegger.
På spørsmål om hva som kan gjøres, er Andersen klar:
– Kommunikasjon er alfa og omega, og rederiene må ha fokus på mental helse. Det er mange mannfolk som sliter der man skal være tøff fisker hele tiden.
Én «hellig ku» får passet påskrevet. Andersen har skiftet mening om den såkalte «haill»-dommen. Før mente hun den var urimelig. I dag sier hun at språkbruken er «så ukreativ at det alene burde vært straffbart».
– Idiotisk. Vi må slutte å skylde på fiskerkultur og Nord-Norsk kultur. Alle tråkker feil, men alle har samtidig ulike grenser. Vi må rett og slett lære å ta hensyn.
Samtidig har mye endret seg i positiv retning.
– Det her hadde aldri blitt tatt seriøst i starten av min karrière.
Tre punkt
I 2022 undertegnet Sjøfartsdirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges fiskarlag, Pelagisk forening, Sjømat Norge, Norges kystfiskarlag, Hun fisker og Norsk sjømannsforbund en samarbeidsavtale for å sikre «økt kompetanse om seksuell trakassering og særlig om trakassering på grunn av etnisitet, kjønn og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».
– Hvilke preventive tiltak kan gjøres?
Azari i Sjømannsforbundet lister opp tre punkt han mener gir et godt utgangspunkt. Mye handler om god kommunikasjon og trygge rammer.
– Det krever egentlig ikke mye. Først og fremst må det være tydelig at det på det enkelte fartøy er nulltoleranse for denne typen hendelser.
Deretter skal den som melder være trygg på at det alltid er riktig å si ifra.
– Uavhengig av om vi er enige, så skal det bli tatt på alvor og ikke få konsekvenser for den som melder. Der noe har skjedd, skal det bli tatt på alvor og det må være en konsekvens. Det kan være en irettesettelse, eller gå så langt som en oppsigelse.
Mørketall
Både Sjøfartsdirektoratet og Sjømannsforbundet har utført undersøkelser som langt på vei bekrefter kronikken til fisker Mortensen og viraken som fulgte.
– En av fire opplever mobbing og/eller trakassering på jobb på sjøen, fra offshore til passasjerskip. De svarte ja på om de hadde opplevd uønskede hendelser.
Andelen omfatter alt fra erting, kommentarer og utfrysing til seksuell trakassering – til voldtekt.
– Et vidt spekter. Noe er svært alvorlig, men vi ser også at det er ting som gjerne begynner i det små.
– Hva vet dere om mørketall?
– Ikke alle har besvart undersøkelsen, og dette er ting man gjerne selv vegrer seg for å erkjenne.
Azari kommer fra jobben rådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, og var involvert da samarbeidsavtalen mellom de ulike forbundene ble utarbeidet. Tallene i undersøkelsen bekrefter det han så da.
– Dette skjer både på land og til sjøs. Samtidig må den det gjelder om bord leve svært tett på den som trakasserer. Det viktigste er ikke hvem som er best eller verst, det er å anerkjenne problemet og gripe fatt i det.
