Stadig flere søker seg til maritim utdanning

Behovet for arbeidskraft i maritim næring er økende, og flere faktorer gjør maritimt utdannede ettertraktet i en stadig videre sektor. Nå øker tilstrømmingen til næringen. Det gjør Erling Lodden i Eidesvik Offshore stolt.

Tuva Wettland er rådgiver i Norges Rederiforbund.
Tuva Wettland er rådgiver i Norges Rederiforbund.Foto: Rederiforbundet

Høyere lønnsnivå i andre deler av verden, og stadig flere arbeidsplasser knyttet til det grønne skiftet er to viktige drivere til at maritim utdanning er i vinden.

Generell oppgang

Nylig kom søkertallene for høyere utdanning og fagskoleutdanning. Den viser at ungdom tar utviklingen og mulighetene på alvor.

– Det er generell oppgang over hele fjøla, forteller Tuva Kantardjiev Wettland til Kystens Næringsliv.

Wettland er rådgiver i Norges Rederiforbund, og sammen med Vivian Jonsson i Maritimt Forum primus motor bak samarbeidsprosjektet Maritim karriere.

Maritim Karriere er et kampanjesamarbeid mellom Maritimt Forum og Norges Rederiforbund, finansiert av Stiftelsen for norsk maritim kompetanse, med unge i alderen 18 til 25 år som målgruppe. Størst vekst opplever Høgskolen på Vestlandet, der marinteknikk har en økning på rundt 20 prosent. Hakk i hæl finner vi shipping management på NTNU, forteller hun.

Også et annet utdanningsløp ved Høgskolen på Vestlandet har fått flere søkere i år.

– Det er riktig nok bare ett år inn i pilotprosjektet, men det dreier seg om nautikk med integrert praksis. Dette er et studieprogram som går over fire år.

Erling Lodden er personaldirektør i Eidesvik Offshore.Foto: Eidesvik

Syklisk bransje

– Bransjen har noen utfordringer, spesielt ut fra at mye er syklisk, sier Erling Lodden.

Lodden har vært i bransjen «i noen år», som han sier. Personaldirektøren i Eidesvik Offshore har sett dype bølgedaler i rederisektoren, men også toppene – hver med sine utfordringer for både rederi og mannskap.

I dag sysselsetter rederiet rundt 370 ansatte på sjø, samt 70 filippinere gjennom et byrå. I tillegg kommer 50 ansatte på land.

– Det hele er jo litt spesielt. På mange måter måles maritim utdannelse i antall måneder og år, og er styrt av faktorer som fartstid og sertifikater som vi i rederi ikke kan styre. Det gjør at vi ikke fritt kan gjøre vurderinger for når folk kan fylle bestemte stillinger og roller.

Å «bygge en kaptein eller styrmann», igjen i Loddens ord, tar i hvert fall ti år fra lærlingen mønstrer på.

– Vi snakker om de lange brillene, ja.

Da Eidesvik Offshore havnet i bølgedalen bransjen opplevde etter oljekrisen i 2014, gikk enkelte fartøy i opplag.

Wettlands kollega Vivian Jonsson i Maritimt Forum.Foto: Maritimt forum

– Da gjorde vi tre grep. Vi åpnet for frivillig avgang, innførte arbeidstidsreduksjon, og lot tre rotere på rotasjonsplanen i stedet for to, og innførte en ressurspool for ulike fartøy. Da dekket vi inn naturlig fravær med egne ansatte.

Kanskje viktigst av alt; rederiet stoppet aldri å ta inn lærlinger og kadetter.

– Da sikret vi nøkkelkompetansen frem til bølgetoppen kom.

Ti ambassadører

– Vi har årlig 10 ambassadører, hvorav fem er kvinner, for å vise frem næringen for andre, forteller Wettland i Maritim karriere.

Kampanjen, som tar i bruk sosiale medier, har trolig bidratt til at hele 24 prosent flere kvinner har søkt seg til maritim høyere utdanning.

Mediedekningen av trakassering i næringen, kan også tenkes å ha gitt utslag gjennom debatt og synliggjøring, mener Wettland. Samtidig har næringen tatt problemene på alvor.

– Tilsvarende trend ser vi også på søknadstallene til videregående opplæring, noe som tyder på at vi ser starten på en større strukturell endring.

Men selv om det er behov for å øke antall studieplasser på VGS, er det også behov for å få flere til å søke, mener hun. Det er søkertallene til høyere utdanning som vekker mest optimisme.

– Samtlige utdanninger opplever vekst i søkertallene, med unntak av marin logistikk og økonomi.

For høyere utdanning ligger økningen på ni prosent sammenlignet med året før. Også fagskolene opplever moderat vekst, fire prosent. Veksten for kvinnelige søkere ligger på tre prosent. Her ligger det også langt større variasjoner mellom skoler og linjer, forteller Wettland.

Eidesvik Offshores Viking Energy skal bli ombygget for ammoniakk i løpet av 2023.Foto: Wartsila

For dårlige på ungdomstrinnet

Ikke alle tar det rette valget før videregående. Det er ressurser Lodden i Eidesvik Offshore gjerne skulle sett komme inn igjen, gjennom fast-track og egne utdanningsløp.

– Vi bygger jo kunnskap og omdømme for høyere utdanning. Likevel er vi for dårlige på ungdomstrinnet når ungdommene skal gjøre sine utdanningsvalg. Vi må bli en del av yrkesveiledningen. Det første året på videregående? Da har de allerede tatt viktige valg.

– Hva må til for å sikre at ungdom står i utdanningsløpet?

– Først og fremst må fag som matematikk og fysikk styrkes. Spesielt på fagskolenivå, men også på videregående og frem til en begynner på fagskole, for de som velger denne veien. Det er lett å falle fra gjennom et løp som går fra VG2 maritime fag til fagbrev og videre opp i utdanningssystemet. Overgangen er for stor for mange.

Han peker også på synlighet, som ikke alltid er som på Vestlandet og i nord.

– Du kan faktisk bo i Oslo og jobbe på båt, minner han om.

Selv om antallet søkere til maritim utdanning har gått opp, trekker Rogaland noe ned. Det er et sammensatt bilde, tror han.

– Ut fra rent demografiske tall, kan andelen av de som søker videregående utdanning enkelte steder gå ned, samtidig som flere etterspør andre utdanningsløp.

– Det er mye som skjer akkurat i Rogaland?

– Det er det også.

Må skjerpe oss

Lodden forteller om daglig leder i en maritim, landbasert industri som spøkefullt sa det slik: «kom til meg, så kan dere jobbe med det samme som hos Eidesvik».

– Og da kan de komme hjem hver kveld, fullfører Lodden, og fortsetter:

– Da må vi skjerpe oss ytterligere. Akkurat nå opplever deler av næringen utfordringer med å få fatt i nok folk, og spesielt matroser.

Tilbud og etterspørsel er nemlig flyktige variabler. Lodden nevner sin egen bransje, offshore, men også fergerederiene i nord, shipping, kystdrift og havbruk, i tillegg til et voksende marked på land.

– Utdannelsen er sterkt etterspurt i landorganisasjonene og i leverandørindustrien. Ungdom må spørre seg hva de ønsker å bruke en utdannelse til. Maritim utdanning er spesielt bred, og med mange områder en kan sikte seg inn mot. Ikke alle skal bli maskinister eller styrmenn.

Selv om det er en oppskrift på enda mer konkurranse, tror han at det er sunt for tilsøkingen.

– Det øker attraktiviteten til det å ta en maritim utdannelse.

To «ansettelsesavtaler»

Lodden, som også sitter i styret i Maritim opplæring Sørvest, har akkurat hatt samling for ferske kadetter.

– Jeg sa til dem at om de ble flinke nok, ville de kunne ta min jobb. Jeg ville samtidig ikke kunne utføre deres.

Nå satser rederiet hardt på det Lodden omtaler som to «ansettelsesavtaler». Alt for både å tiltrekke, beholde og å utvikle ressursene.

– Økonomisk og emosjonell. Det innebærer lederutvikling, å etablere møteplasser, arrangere konferanser og evaluere livsfasepolitikk for både eldre og yngre.

Lodden er stolt over at både Eidesvik Offshore og store deler av bransjen evner å bygge opp kompetanse og sine egne ledere fra grunnen av.

– Vi må alle ta ansvar for å bygge maritim kompetanse.

(Copyright)
Publisert 3. May 2023, kl. 04.00Oppdatert 24. January 2024, kl. 09.25