Store drømmer i liten tank: Hurtigrutens nye skip tar form

– Vi har gjør en god del tanktester hos Sintef i Trondheim, hvor vi prøver ut, og ser effektene av de forskjellige teknologiene vi lanserer i forbindelse med dette prosjektet.

Det sier Gerry Larsson-Fedde til Kystens Næringsliv. Han er driftsdirektør med ansvar for Sea Zero-prosjektet i Hurtigruten.

Målet er å seile utslippsfritt innen 2030. Det skal de blant annet få til ved hjelp av enorme batteripakker, og inntrekkbare vind- og solseil.

Fredag gir Hurtigruten status for prosjektet som de sammen med 12 andre partnere arbeider med, for å bygge det som kan bli verdens mest avanserte passasjerskip av sitt slag.

Planlagt for null utslipp, i normal drift, til luft og sjø, samt betydelig mindre energibruk.

Energisparing som ledestjerne

– Det vi nå håper på er å få verifisert de teoretiske tallene vi venter oss i energibesparelse. At testene bekrefter disse, sier Larsson-Fedde.

Han forteller at energibesparende tiltak har vært bærende for prosjektet helt fra begynnelsen.

– Vi gjorde en mulighetsstudie i samarbeid med Sintef i forkant av prosjektets start. Hovedmålet var ikke nødvendigvis å si at man skulle gå for det ene eller det andre drivstoffet, men at vi hele veien tenker hvordan vi kan spare mest mulig energi, forklarer Larsson-Fedde.

Muligheter til å elektrifisere

Hurtigruten mener måten de opererer på tillater å tenke mer elektrifisering. Primært skal de nye skipene gå på batteridrift.

I tillegg skal det benyttes et nullutslipps-drivstoff når elektrisitet ikke er en mulighet. Hvilket drivstoff det blir, har ikke Hurtigruten bestemt ennå.

– Vi har 34 havner vi går til, og ut fra den studien vi gjorde i begynnelsen av prosjektet, kom vi fram til at Hurtigruten er en aktør med en størrelse hvor elektrifisering kan være en mulig løsning, forteller Larsson-Fedde.

– Hva er du mest spent på nå som dere får testet modellene?

– Det som i hvert fall visuelt sett gjør den store forskjellen her er jo seilene vi skal bruke. Det er fascinerende at vi på en måte går tilbake til prinsippene skip ble bygget med for 100 år siden når vi ser framover. Det gjelder skrogutformingen og seilene, sier Larsson-Fedde.

På sine sider skriver Hurtigruten at vind- og solcelleseil skal gi skipene ekstra kraft langs kystruten. Med seilene nede blir skipshøyden 29,9 meter, slik at de kan passere under alle broer.

Seilene er dekket av solcellepaneler på totalt 1500 m², og om sommeren vil skipene dra nytte av den nordnorske midnattssolen døgnet rundt.

Tror markedet er klart

Ny teknologi koster som kjent penger å utvikle. Hurtigruten tror likevel kundene har et mer bevisst forhold, og en tror på en høyere betalingsvilje til å velge seg til mer miljøvennlig turisme framover.

– Dere selger billetter for å tjene penger. Hva kan denne typen innovasjon ha å si for prisen kunden må betale?

– Vi ser heldigvis at framtidens generasjon er opptatt av bærekraftige løsninger når de skal på ferie. Så får vi se hvordan det vil påvirke pris på sikt. Dette er utviklingen vi må være med på nå. Det mener vi er helt rett å gjøre, sier Larsson-Fedde.

En trend langs nærkysten

– Vi er i med skipene våre i dag, i posisjon til å nå framtidens klimamål på engenhånd.

Det forteller Lasse Vangstein, kommunikasjons- og bærekraftsdirektør i Havila Kystrutene, til Kystens Næringsliv.

Det er ikke bare Hurtigruten som ser mot en renere og mer bærekraftig måte å drive kystruteskip på.

Konkurrent Havila Kystruten vant i 2022 prisen «Next Generation Ship Award» for skipet Havila Capella, som hadde jomfruturen året før.

Vangstein forklarer det med at skipene som allerede går på LNG, i kombinasjon med biogass i praksis vil være klimanøytrale.

– I dag handler det mer om tilgjengelighet enn mulighet. Når denne biogass produseres lokalt, vil vi kunne være klimanøytrale. I en overgang vil vi kunne blande den inn med LNG, forteller Vangstein.

– Havila Kystrutens fire skip drives i dag på en kombinasjon av flytende naturgass (LNG) og store batteripakker på 6,1 MWh, som lades ved kai i Trondheim og Bodø, sier Vangstein.

– Må mene alvor

I likhet med Hurtigruten, har Havila Kystruten siktet på å operere mest mulig energieffektivt med sine fire moderne skip.

– Skrogene våre er designet for maksimal energieffektivitet og for å tåle den værharde norskekysten, og vi gjenvinner overskuddsvarme fra skipenes energisystemer og bruker den til oppvarming og varmtvann om bord, sier Vangstein.

Havila Kystruten er positive til elektrifisering, men sier det ligger noen fysiske begrensninger på mulighetene til å tenke 100 prosent elektrisk.

– Det vi ser er at det er ekstremt krevende å basere seg på kun elektrifisering. Dette er fordi det ikke er nok punkter å lade på langs kysten, og at kapasiteten i strømnettet i dag er for lav. Vi jobber kontinuerlig for å se på løsninger med produsenter og leverandører for å kunne begynne, sier Vangstein.

Han peker på at hele næringen samlet må arbeide for å nå klimamål. Klarer de det, vil man nå målene raskere, sier Vangstein.

– Myndigheter, produsenter, teknologiutviklere, skipsbyggere og hele næringskjeden må trekke i samme retning, og myndighetene må mene alvor med sine ambisjoner om reduserte utslipp i skipsfarten, sier Vangstein.