Ministre kommer og går. Noen faller i havet, andre hopper videre til neste posisjon. Foto: Tegning Jørn Terje Olsen

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I dag, fredag 19. april, går Cecilie Myrseth (39) av som fiskeri- og havminister. Inn kommer Marianne Sivertsen Næss (50). Dette skjer nøyaktig 187 dager, eller seks måneder og tre dager, etter at Myrseth tiltrådte som statsråd.

Med ny minister på plass, må både næringen og departementet lære opp en ny fagstatsråd. Dersom velgerne stemmer ut Støre neste høst, har hun i verste fall jobben i bare ett år.

Tre på tre år

På knappe tre år har dermed alle de tre mest markante Ap-politikerne fra Nord-Norge fått prøve seg i fiskerisjefstolen. I løpet av de samme tre årene har regjeringen knapt nok markert seg i fiskeri- og havbrukspolitikken.

Norsk sjømatnæring har lenge følt seg usynlig i det offentlige ordskiftet.

Politisk har de fått lite drahjelp, og i kampen med andre næringer trekker de gang på gang det korteste strået. Det være seg både når det gjelder vindkraft til havs og gruvedumping i norske fjorder.

I denne perioden har regjeringen klart å lage en kvotemelding, men den er nærmest blitt en blåkopi av den forrige meldingen. Havbruksnæringen har de nærmest helt glemt.

Øystein Hage, ansvarlig redaktør Fiskeribladet, IntraFish og Kystens Næringsliv.

Lavest i rangstigen

Byttet denne fredagen viser nok en gang at fiskeristatsråden er lavest på rangstigen i regjeringen. Det har vært sju ministre siden 2018. Ser du bort fra antall justisministre i Erna Solbergs regjering, er det ingen departement som har hatt mer gjennomtrekk.

Da Per Sandberg gikk av i august 2018, kom Harald Tom Nesvik (Frp). Deretter satt Geir Inge Sivertsen (H) i tre uker, før dagens Bodø-ordfører Odd Emil-Ingebrigtsen (H) tok over.

Aps-nestleder Bjørnar Skjæran fikk tildelt posisjonen da de rød-grønne kom til makten i 2021. Så kom Myrseth i 2023, og nå altså Sivertsen Næss i 2024.

Stabilitet er med andre ord ikke gjeldende for landets nest viktigste eksportnæringen, en bransje som sysselsetter nærmere 100.000 mennesker og eksporterer mat for 170 milliarder kroner.

Hvilken annen så viktig næring blir prioritert så lavt av landets ledende politikere?

Uheldig valg

Arbeiderpartiet har nå styrt fiskeripolitikken i 2,5 år, uten at det har kommet mye politikk ut fra kontorene i Oslo.

I havbruk ble de lukkede teknologi-konsesjonene parkert, mens kvotemeldingen lot vente på seg. Da det endelig nærmet seg et punktum for kvotemeldingen, ble Skjæran ofret. Først som nestleder i Ap, deretter som fiskeriminister.

Inn fra venstre kom Cecilie Myrseth.

Tromsø-politikeren ble tatt imot med åpne armer, siden hun kjente bransjen.

For første gang på årevis hadde bransjen fått en sjef som visste opp ned på en fisk. Da fikk det heller våge seg at hun lenge hadde leflet med SV.

Naturlig skifte

Myrseth var den som varslet en ny kvotemelding før valget i 2021. Da var det kanskje naturlig at hun også fikk satt preg på politikken, og samtidig ta sjarmøretappen inn i Stortinget. Oppgaven ble å sikre flertall for en omfordeling av kvotene.

Myrseths venstrestempel skapte imidlertid problemer. Nå i innspurten kan det se ut som om den varslede omfordelingen var mest snakk.

Når innstillingen til kvotemeldingen leges frem mandag, kan hun likevel sole seg i glansen av å ha gjennomført sitt store politiske prosjekt. At det kun ble en liten politisk justering, mer enn en reell ny kurs, er kanskje underordet. Jobben er gjort. Been there, done that.

Seks måneders vikariat

På samme dag som forhandlingene om kvotemeldingen avsluttes, går hun av. Et seks måneder «vikariat» var alt Myrseth fikk.

Det kan nesten virke som om fiskeristatsråds-jobben gis til politikere som skal testes ut før de får en videre karriere i et viktigere departement. Dette gir ikke akkurat fiskeriposisjonen tyngde. Det er trist, for sjømatnæringen trenger nemlig stabile rammevilkår, også politisk.

Marianne Sivertsen Næss er tidligere Hammerfest-ordfører, rektor og lærer. Næss ble innvalgt på Stortinget i 2021. De siste årene har hun vært leder av Stortingets energi og miljøkomité, og anses som veldig Støre-tro. Som finnmarking kan hun nok likevel ganske mye om fiskeri og havbruk.

Politisk plasseres hun i sentrum av partiet, og nå får hun den nye kvotemeldingen i fanget. Dermed må finnmarkingen forsvare en ny fiskeripolitikk, som garantert ikke er til det beste for kystflåten i Finnmark. Det kan bli et interessant skue.

De stadige skiftene av fagstatsråder irriterer næringen mer enn det gleder. Det er fullt forståelig. Statsministeren Støre peker virkelig nese til hele norsk sjømatnæringen når han bruker tre statsråder på å få den nye kvotemeldingen på plass.

Statsminister Jonas Gahr Støre peker nese til hele norsk sjømatnæringen når han bruker tre statsråder på å få den nye kvotemeldingen på plass.