Til neste år feirer Anita jul midt i Stillehavet

– Første gang jeg sto på broen og så ut over det «uendelige» dekket med tanker, var det litt overveldende. Samtidig var den opplevelsen veldig energirik. Det er jo på broen på de største tankskipene til Odfjell jeg har lyst å være, sier hun til Kystens Næringsliv.

Men før hun får den følelsen igjen, skal hun feire jul hjemme i Etne. Så må hun begynne å gjøre seg klar for de sju hav.

For om drøyt en halvannen måned reiser Anita Håvardsen (22) fra Etne til Singapore.

Skipet ruver på kaien i sin knallrøde majestet. Med sine 40 store kjemikalietanker om bord plassert sirlig etter hverandre under dekk.

Om bord i skipet skal Anita Håvardsen være i åtte uker.

Debuterer som styrmann

I alt er det 28 i mannskapet. Offiserene er norske. Størstedelen av mannskapet fra Philipinene.

Anita får et stort ansvar fra hun setter sjøbein på kjemikalietankeren.

For første gang i sitt liv får hun lederansvar til sjøs. Hun er ferdig utdannet styrmann hos Odfjell.

Både rederi hjemme i Bergen og mannskapet forventer mye av henne.

Det er nesten som hun får et vennlig nikk fra Fredrik- og Abraham Odfjell som etablerte rederiet i 1915. De henger på veggen på hovedkontoret til rederiet i Bergen og følger med.

Jobben som styrmann innebærer mye ansvar. Anita har hovedansvaret for navigasjon og seiling, i tillegg til lasting og lossing.

– Jeg gleder meg. Det er viktig å være ydmyk og spørre om hjelp når man trenger det. Du kan aldri vite for mye, og det er alltid noe nytt å lære. Jeg ser for meg et langt liv som Odfjell-offiser.

– «En dag» blir nok åtte-ni år til. Men, ja. Det er drømmen. Uten tvil, smiler hun.

De er få, men bestemte og ambisiøse

Samtidig vet hun godt at hun er en av få jenter som blir offiserer til sjøs. Men tallet kryper gradvis oppover.

Jentene er få, men tøffe.

Det vet mannskapssjef hos Odfjell, Eva Storeide alt om.

(Saken fortsetter under bildet).

– Vi jobber kontinuerlig med å få flere jenter til å bli kadetter og offiserer hos oss. Det er et møysommelig arbeid som tar tid. Men vi beveger oss heldigvis i riktig retning, sier hun.

Mannskapssjefen har tallene i hodet:

– Per i dag har Odfjell 110 norske, pluss 30 opplæringsstillinger, av disse er 25 jenter. I 2024 tok vi inn 22 kadetter fordelt fra fagskoler og høyskoler, av disse var det åtte jenter. Siden 2017 har vi tatt inn 153 kadetter og ca. 25 lærlinger (av disse var 31 jenter). Av disse igjen har vi ansatt 72 offiserer, sier hun.

Anita er én av bare fire kvinner på sitt nåværende mannskap, og hun ser på dette som en mulighet til å være en rollemodell for andre unge kvinner som vurderer å gå til sjøs.

– Jeg har aldri følt at det har vært et hinder for meg å være kvinne i denne bransjen. Tvert imot, det har vært spennende å være med på å endre dynamikken om bord. At det er få jenter, betyr ikke så mye. Men alltid kjekt at det blir flere, sier hun.

Så skal det legges til at bergensrederiet er flinkest i klassen til å utdanne norske offiserer. Både menn og kvinner.

Bak alle statistikken og excelarkene til mannskapssjefen, ligger det også en oppriktig glede over at Anita blir styrmann.

– Vi på Odfjell-kontoret skal være en service funksjon og gi god støtte til våre seilende. Vi ser fram til at Anita får et trygt og innholdsrikt liv på våre kjemikalietankere – sju-åtte uker om gangen, sier Storeide.

– Dette skal gå helt fint, mener den ferske styrmannen.

Nye turnus for å rekruttere unge

Anita jobber i en turnus på åtte uker til sjøs, med noen perioder på sju uker før hun har fri like lenge. Hun trives med å være borte i lengre perioder.

– Jeg har alltid vært vant til at familien min er mye borte. De er sjøfolk de også, så for meg er det ikke noe problem å være lenge til sjøs. De kortere turnusene som mange ønsker kan være en god løsning for den yngre generasjonen, sier Anita.

– Ja, før var det opptil 11 uker for nyutdannede. Det er tøft for mange, sier hun.

Mannskapssjef Eva Storeide nikker samtykkende.

Det er en grunn til at Odfjell nå har justert ned tiden til sjøs. De hadde rett og slett ikke valg, om de ville få nok sjøfolk.

I tillegg blir konkurransen med Sjøforsvaret tøffere. De skal også hente inn «en haug» med sjøfolk de neste årene.

– Vi lyttet til markedet, for å si det slik. Vi er mye ute på messer og skoler, og noe av responsen fra ungdommen var at 11 uker var mye. Derfor har vi nå sju-åtte uker til sjøs. Samtidig er det en del av våre eldre offiserer som har valgt å beholde den gamle turnusen på 11 uker. Da får de tilsvarende fri på land, sier Storeide.

– Det er et godt arbeidsmiljø om bord, og det er hyggelig å bli tatt vare på. Jeg trives veldig godt med arbeidsmiljøet og kollegene mine. Tiden går fort når man er på jobb «hele tiden», sier Anita.

Lønn, trivsel og framtiden

En av hovedgrunnene til at sjøfolk slutter i et rederi, Odfjell inkludert, er ikke nødvendigvis fordi at de mistrives.

Det er andre rederier som vifter med feitere lønnsslipp – og nettopp: kortere turnuser.

Lønn er ikke det viktigste for Anita, selv om det selvfølgelig er en viktig faktor i å velge karriere.

– For meg er det viktigere å trives og ha et godt arbeidsmiljø. Noe Odfjell er kjent for. Jeg liker også utfordringene til sjøs og mulighetene til å se hele verden. Å være til sjøs gir en unik frihet og et spennende arbeidsliv, sier hun.

bedre internett om bord, oppgradert underholdningstilbud, bedre fasiliteter som basseng og TV, og økte lønninger er noen av de tiltakene som er iverksatt for å gjøre sjømannslivet mer attraktivt for den nye generasjonen.

– Men så skal det nevnes at det kan gå dager i «ingenmannsland» i Stillehavet hvor det ikke er satellittdekning. Da får jeg heller lese en bok, eller være sosial. Det siste er viktigere for meg enn at det er nettilgang hele tiden, sier hun.

Anita ser også på dette som viktige endringer.

– Jeg føler meg godt tatt vare på om bord, og det er viktig for at vi skal kunne bli værende. Det er klart at livsstilen til sjøs kan være krevende, men det er også veldig givende, sier hun.

Et livsstilsvalg

Fremtiden ser lys ut for Anita. Hun er privilegert – og ikke minst dyktig som har klatret opp fra fra lærling til fagskole til styrmann.

Hun er klar for å ta neste steg i karrieren.

– Jeg ser på dette som en langvarig karriere, og jeg er spent på å utvikle meg videre. Når du først har fått smaken på sjølivet, er det vanskelig å tenke på noe annet, sier hun.

Veien videre for Anita går mot mer ansvar, og kanskje enda større utfordringer som styrmann.

Med sertifiseringer, kurs og erfaring, er hun godt på vei mot å bli en av de mange erfarne sjøfolkene som leder skipene på havet.

For Anita er sjømannslivet mer enn bare en jobb – det er et livsstilsvalg.

– Jeg trives med å reise, med utfordringene og det å få være en del av et internasjonalt team. Det gir meg en enorm mestringsfølelse å vite at jeg har ansvar for så mye, sier hun.

Før hun legger til:

– Så får det heller være at jeg neste jul kanskje feirer julaften et sted midt i Stillehavet. Uten pinnekjøtt. Men det gjør meg absolutt ingenting. Da er jeg på en plass med gode kolleger hvor jeg stortrives, sier hun.

Før hun legger til:

– Det er nok verst for familien hjemme.

Det er faren til Anita helt enig i.

– Det er alltid litt trist når Anita ikke kan være hjemme til jul eller andre høytider. Søsken spør jo alltid hvorfor storesøster må jobbe når det er fri. Men samtidig er vi veldig stolte av henne, og hennes prestasjoner, sier Jon T. Håvardsen.