To båter, ni måneder, seks motorhavari: Hva skjedde egentlig?

Til NRK sier Norled at fartøyene har hatt seks motorhavari, og 81 dager der rutene har vært trafikkert med konvensjonelt reservemateriell. Grunnen, siterer statskringkasteren, er «ombygginger og justeringer, bytte av motorer og reklamasjonssaker på utstyr».

Sammensatt bilde

– Fra verftets side må vi presisere at bildet er sammensatt, sier Tor Øyvin Aa til Kystens Næringsliv.

Aa er administrerende direktør i Brødrene Aa, og mener at det egentlig er ryddigst at operatøren uttaler seg i saken.

Med 24 tonn batterier på til sammen 4 megawattimer, er det store mengder energi som skal over ripen ved ladestasjonene på rutene Bodø–Væran og Bodø–Gildeskål.

Rekkeviddeforlenger, ikke hovedmotor

På denne typen fartøy omtales ladeaggregatene om bord som rekkeviddeforlengere. Hurtigbåtene er ment å gå 70 prosent av tiden helelektrisk, forteller Aa.

– Fire megawattimer, som vel er de største du finner på kysten, i hvert fall i hurtigbåter.

For Norled er nemlig infrastrukturen rundt lading mer enn et tilleggsproblemet NRK refererer til.

Uten lademulighet har rederiet vært tvunget til å bruke dieselaggregatene – rekkeviddeforlengerne – langt mer enn opprinnelig planlagt, og langt tøffere både underveis og ved kai.

– Vi har vært nødt til å kjøre batteriene veldig hardt, og derfor også aggregatene hardere, forteller Gjertsen til Kystens Næringsliv.

Ikke ment for slik drift

Generatorene har med andre ord måttet ta rollen som hovedmotor, bekrefter Aa i Brødrene Aa.

– Det er et driftsmønster rekkeviddeforlengerne ikke var ment for. Motorene har vært i drift både under kjøring og når båtene ligger i ro. Det er i hvert fall en del av bildet her, sier han.

Konsekvensene ble kostbare for Norled.

– Generatorene kjøres hardere enn forutsatt som følge av mangel på lading. Vi er ikke fornøyde med levetiden på disse generatorene, og vi er for øyeblikket i diskusjoner med leverandørene våre om dette.

Alle de seks motorhavariene var på grunn av det langt tøffere driftsmønsteret, sier hun.

– Vi la ved ekstrainformasjon til NRK om at det blir krevende drift uten lademuligheter, men vi har kanskje ikke vært klare nok på årsaksforholdet.

«Umodent grønt skifte»

Aa har merket seg at enkelte politikere har trukket kortet om et umodent, grønt skifte.

NRK siterer Frp-politiker Rune Ernst Østgren på at det «ikke er lurt å sette krav til elektriske fartøy nå».

– Mye handler om at ladeinfrastrukturen ikke har vært på plass. Det tok åtte måneder før den var tilgjengelig.

Aa tror at det hele vil roe seg.

– Når ladeinfrastrukturen nå er på plass, vil dette gå seg til.

– Tidkrevende forhandlinger med tomteeier, skjulte konstruksjoner i forbindelse med graving som medførte flytting av bygg og traséer, samt begrensninger i tillatt byggeaktivitet i Bodø i kulturhovedstadsåret 2024.

Også godkjenningsprosesser har tatt mye tid.

– Vi jobber fortsatt med å korrigere landanlegget i Bodø, som ble levert med en mangel som hindret full effekt, sier hun.

Norled er i gang

– Vi skal ha hybridelektrisk drift, og vi er klare for det, understreker Gjertsen i Norled.

– Nå er vi oppe å kjøre på landstrøm, men jobber fremdeles med å få høy nok effekt på ladestrømmen. Vi er i gang, avslutter hun.

For Brødrene Aas vedkommende ligger det flere prosjekter, blant annet i randsonen av Bergen. Der blir det hele fem megawattimer om bord – og så vidt Kystens Næringsliv erfarer, ladesystemer på plass.