To store næringer gir liv til enda større leverandørbransje
Samtidig bremser utfordringer på havet opp for nesten 50.000 sysselsatte. Tallene bekymrer Stål Heggelund i Norsk industri.
I dag jobber det nesten 40.000 mennesker i matfatet til leverandørnæringene: Rundt 20.000 i havbruk og rundt 19.600 innen fiskeri.
Én næring gruser antall årsverk.
Uro i havbruk
I fiskerinæringen er det stor bekymring over mulige kvotereduksjoner. Det kan gi færre oppdrag for mange av verftene som nå satser på service- og vedlikehold, tror Stål Heggelund.
– I denne situasjonen bør man vurdere å bruke tiden på å utvikle mer miljøvennlige fremtidssystemer og nye muligheter for verftene, mener bransjesjefen hos Norsk Industri overfor Kystens næringsliv.
Norsk industri er i dialog med myndighetene om støtteordninger, sier han.
At næringene er viktige bærebjelker er hevet over tvil. Kostnadsstrukturen viser at hele 71 prosent av omsetningen i havbruk går til varekjøp, mens tallet er 31 prosent til varekjøp i fiskeriene.
Også Heggelund hos Norsk Industri er bekymret.
– Vi ser nå resultater fra prosesser med lukkede løsninger og havbruk til havs, men næringen er svært utålmodig etter signaler fra myndighetene.
Advokater bekymrer
Bransjesjefen trekker frem en talende indikator:
Heggelund og Norsk industri forventer positive signaler fra myndighetene.
– Spesielt knyttet til miljøfordeler, teknologi og vekst for lukkede anlegg. Behovet er stort for finansiell klarhet.
Nofima-forsker Iversen er prosjektleder for rapporten som ble offentliggjort tirsdag. Til IntraFish forteller han om ny teknologi og spesialiseringer som driver for sysselsetting.
– I havbruk er det et utrolig mangfold av produsenter og nye dukker opp.
Usikkerhet trumfer
Heggelund minner om at usikkerheten jobber imot.
– Næringen fortsatt tilbakeholden. Mange har tidligere blitt skuffet, noe som påvirker investeringsviljen negativt. Enkelte bedrifter som har ligget i forkant, har begynt med forsiktige investeringer. For å få effektivitet, må bedriftene føle trygghet og stole på at rammebetingelsene vil være stabile over tid.
Det vil gi viktige ringvirkninger.
– Usikkerhet i næringene går til syvende og sist ut over og lokalmiljøene. Det er viktig at fiskeri og havbruk får opprettholde sysselsettingen langs kysten.
Tallene referer til lakseprodusentene, og det er derved mørketall fra investeringer i den uavhengige leverandørindustrien, slik som i brønn- og servicebåter.
Til sammen blir det rundt 86.000 mennesker som er sysselsatt både direkte og indirekte i fiskeri og havbruk. Nofimas tall viser at direkte og indirekte sysselsetting i havbruk er 52.500 mennesker, mens tilsvarende tall er 33.400 for fiskeri.
Varer og tjenester til sjømatnæringen
Totalt kjøpte sjømatnæringa varer og tjenester for 130 milliarder kroner i 2022. Omsetningen fordeler seg som følger på de forskjellige kategoriene:
- Fôrprodusenter: Omsetning på nesten 40 milliarder kroner.
- Brønnbåtrederier: Samlet omsetning på omtrent 10 milliarder kroner. De tre største aktørene – Sølvtrans, Rostein og Frøy – opererer til sammen nesten 80 avanserte fartøy.
- Transport og logistikk: Sjømatnæringa bruker nær 10 milliarder på transporttjenester årlig.
- Fiskeflåten: Investerer årlig om lag 4 milliarder kroner i nye fartøy.
- Forebygging og behandling av lus: Kjøp av varer og tjenester anslås til 3,5-4 milliarder årlig.
- Emballasje for laks: Rundt 3 milliarder årlig.
Tallene viser at det er havbruk som driver veksten med større og mer avanserte anlegg.
– Det økte fokuset på biologiske utfordringer har skapt et stort marked for leverandører innen utstyr, teknologi og tjenester, konstateres det i rapporten.
Havbruk står for 33.000 av de sysselsatte i leverandørnæringene, mens tallet for fiskerinæringen er 13.300.
Veksten er også et tveegget sverd. Bransjen er bekymret for om det er nok fagfolk der ute.
– Norsk Industri er som all andre bekymret for mangel på kvalifisert arbeidskraft framover, en utfordring som ikke er lett å løse på kort sikt, sa Heggelund til Kystens Næringsliv tidligere i år.
Penger i oppdrett
Iversen i Nofima utdyper hvorfor mange i næringen lener seg tungt til sjømat generelt og havbruk spesielt.
– Mange ser at det er penger i oppdrett. God lønnsomhet og stor omsetning tiltrekker seg aktører. Vi ser også spesialisering. Der er hele tida tilbud om nye produkter, tjenester, software, kontroll- og overvåkningssystemer blant annet for å forebygge, håndtere og behandle sykdom og lakselus, sier forskeren til Intrafish.
Det er med andre ord problemene og utfordringene i bransjen som driver mye av utviklingen.
– Oppdrettsnæringen tjener fortsatt godt, men veksten har vært begrenset de siste årene, og det har vært skapt stor usikkerhet om skatteregimet og da særlig grunnrenteskatten. Prosjekter er blitt utsatt eller kansellert, og begrensede investeringer har gjort at leverandørene har opplevd mye usikkerhet, sier Iversen.
Rapporten baserer seg på tall for 2022. I november vil Nofima ha 2023-tallene på plass.
– Da vil utviklingstrekkene bli klarere, men først til neste år vil det nok bli mer mulig å tallfeste effektene, sier han.