Nylig falt dommen i den tredje rettsrunden rundt inntektene fra løsningene for offshorenæringen, som de to mennene kommersialiserte på 80-tallet og jobbet sammen med utover 90-tallet.
Det vokste etter hvert frem en større industrisatsing basert på utstyr som kunne forbedre sikkerheten offshore ved å utvikle utstyret for trykkmåling og lekkasjesøking i rørinstallasjoner.
Sentralt i starten var en ventil-aktuator som ble patentert etter å ha blitt utviklet av den ene gründeren.
Fordelte fortjeneste
Arbeidsfordelingen de to imellom var slik at den ene hadde ansvaret for produksjon og salg gjennom selskapet Karmøy Winch, som han drev og eide sammen med sin bror. Den andre, som hadde jobb i daværende Statoil i tillegg, bidro med ideer og oppfinnelser.
Sistnevnte opprettet etter hvert selskapet Sohl AS, og fikk gjennom dette 50 prosent av nettofortjenesten som kom fra produksjon og salg av produktet.
Forholdet kjølnet
Da eierne av Karmøy Winch gikk bort mot slutten av 90-tallet, overtok neste generasjon. De delte opp de ulike sidene av bedriftens aktivitet mellom seg og overførte rettighetene i det opprinnelige selskapet til Karmsund Maritime Offshore Supply AS (Kamos).
Samtidig kjølnet også forholdet til oppfinneren.
– Forholdet mellom oppfinneren og de nye eierne var langt mer distansert enn mellom de to tidligere vennene og kontraktspartnerne, og det ble raskt klart at oppfinneren ikke var forutsatt å skulle være med på produktutvikling og i den forbindelse bruke selskapets lokaler og utstyr, slik han gjorde tidligere. Kontakten mellom oppfinneren og Kamos synes gradvis å ha blitt redusert, slik at oppfinneren etter noen år bare passivt mottok oppgjør basert på avtalen fra 1989, heter det i den ferske dommen fra Haugaland og Sunnhordland tingrett.
Første søksmål
I 2003 valgte Sohl AS og oppfinneren å saksøke Kamos, fordi en revisorrapport konkluderte med at hans selskap ble belastet med utgifter det ikke skulle hatt – slik at han netto fikk mindre inntekter enn 50/50-avtalen tilsa.
Under hovedforhandlingene i retten kom imidlertid partene frem til et forlik. Forliket omfattet også etterbetaling og en fremtidig avtale for inntektsfordeling.
I den avtalen ble prinsippet om fordeling av nettooverskudd forlatt fordi beregningen av dette var vanskelig. Heretter skulle Sohl AS få en fast prosentvis provisjon basert på brutto omsetning.
Andre søksmål
Denne avtalen var grunnlaget for en ny rettstvist mot slutten av 2009. Dette fordi oppfinneren og Sohl mente at de ikke hatt fått fullt oppgjør i tråd med avtalevilkårene.
Ingen av partene vant saken fullt ut, og de måtte bære egne saksomkostninger.
For noen år siden gikk også oppfinneren bort. Det dannet grunnlaget for den tredje rettsrunden om inntektsfordeling.
Stoppet utbetalingene
Kamos stoppet nemlig utbetalingene av lisens for alle produktene de tidligere hadde betalt slik lisens for etter avtalen partene imellom.
Årsak: De mente avtalen falt bort da oppfinneren døde.
Arvingene som overtok Sohl AS har bestridt dette.
– Avtalen er ikke en ordinær lisensavtale. Den regulerer et samarbeid mellom to eiere av immaterielle rettigheter. Avtalen gjelder utover oppfinnerens død. Immaterielle rettigheter kan overdras. Avtalens bakgrunn og avtalens ordlyd tilsier at avtalen gjelder utover oppfinnerens død, skriver retten om argumentasjonen til oppfinnerens selskap.
– Utgangspunktet er at oppfinneren hadde en god idé og at samarbeidspartneren hadde kapital og teknisk kompetanse. Kamos har fra 2004 til 2021 et samlet overskudd på 243 millioner. Omsetningsutviklingen tilsier ikke at avtalen er urimelig. Begge partene har tjent på avtalen, men Kamos har tjent mest, heter det i rettens oppsummering av anførslene fra Sohl AS.
Sohl AS krevde nær 6,5 millioner kroner utbetalt fra motparten.
– Avtale var personavhengig
Eierne av Kamos hevdet i retten at en deler av argumentasjonen fra Sohl AS under rettssaken i 2009 klart viser at avtalen var tidsbegrenset.
– Ordlyden i avtalen taler for at avtalen var personlig. Det er mest sannsynlig at dette var uttrykk for partens felles partsvilje. En forståelse av avtalen i samsvar med motpartens anførsler ville gitt en svært urimelig avtale, skriver retten om Kamos sin argumentasjon
«Felt» av tidligere utsagn
Haugaland og Sunnhordland tingrett trekker i sin konklusjon frem at avtalen fra slutten av 2009-tallet kan tolkes dit hen at avtalen ikke var tids- og personavhengig.
Likevel mener dommeren og de to meddommerne at avtalen falt bort ved oppfinnerens bortgang. Styreformann Ann Helen Tystad i Kamos forklarte i retten at hun presiserte tidsavgrensningen overfor oppfinneren da de forhandlet om den nye avtalen.
I tillegg legger retten også vekt på ett av argumentene Sohl AS presenterte under saken i 2009.
– Motparten kan ikke høres med anførselen om at avtalen er urimelig. Den må ses i sammenheng med at lisensavtalen bare begunstiger oppfinneren personlig mens han lever og eier selskapet. Han er snart 73 år, og avtalen er derfor etter sin natur tidsbegrenset, ble det hevdet den gang.
Dermed ble Kamos frifunnet for krav om enhver form for utbetaling til Sohl AS.
Har anket dommen
Erik Myhr Nilsen er en av de to advokatene som representerte Sohl AS i den siste rettssaken i Haugeland og Sunnhordland tingrett.
Han sier til Kystens Næringsliv at hans klienter har anket dommen.
– De mener dommen er feil. Rettighetene til oppfinnelsen ligger i oppfinnerens selskap, Sohl AS, som nå eies av oppfinnerens barn.
Advokat Nils-Henrik Pettersson representerte Kamos i tingretten. Han er fornøyd med dommen, og viser spesielt til det tingretten skriver om utsagnet fra rettssaken i 2009.
– Man kan ikke i én sammenheng hevde at avtalen er tidsavgrenset, for så å hevde noe annet nå, mener Petterson.
Han registrerer at motparten har anket, men venter at en ankesak vil ende med samme konklusjon.
