– Det virker som en merkelig strategi, og det er bekymringsfullt å stoppe støtten til dem som vil bygge landstrømanlegg. Modellen Enova har hatt i mange år har vært et meget positivt virkemiddel som har gjort at Norge ligger på topp i verden med maritim elektrifisering.
Det er salgsdirektøren hos el-ladegiganten Zinus som sier dette. Selskapet har levert over 250 ladepunkter på kaier over hele verden.
– Den internasjonale interessen har forbigått det norske markedet, og omsetningsandelen i Norge faller mot det internasjonale markedet. Vi «ber ikke vi for vår syke mor» [be for seg mens man later som om man ber for andre, red.anm.], men er bekymret for tempoet på hele elektrifiseringen av norske havner, sier Olson til Kystens Næringsliv.
Han legger til at de fleste som bygger ut er – og har vært – avhengig av finansiell støtte fra Enova.
– Det var også vi da vi etablerte oss i Norge, sier han.
Zinus får ikke tilskudd direkte fra Enova, men det er gjerne havn eller landstrømtilbyder som i etterkant av tildeling kjører (offentlig) anskaffelse på anlegg. Altså er det ikke Zinus direkte som får støtte. Men de er avhengig av at kundene får det.
Han legger til at det fremdeles er hundrevis av havner som burde få landstrømanlegg.
Enova-kutt betyr at det blir dyrere for mindre, norske havner å investere i miljøvennlig strømteknologi. Store havner vil greie seg selv, men det er litt bekymringsfullt elektrifiseringen kan bremse opp grunnet økonomien, sier Olson.
Vår vurdering er at formålet med Enovas satsing på landstrøm er i ferd med å oppnås, noe som medfører at dagens støtteordning for landstrømanlegg legges ned.
Markedssjef i Enova, Rune Holmen
I Norge finnes det i dag over 3.000 havner, forteller han.
– Skal vi greie nullutslippsmålet må også disse være med. Det virker rart om de skal holdes ute, sier Olson.
Har fått støtte tidligere
Bømlingene i Zinus har fått god hjelp av Enova til å bygge seg opp i Norge. Zinus er 100 prosent eid av norske eiere med produksjon i Norge. Dermed går en stor del av inntektene tilbake til statskassen, og dermed delvis tilbake til Enovas arbeid.
Å levere ladeanlegg til ferjer er ikke noe nytt for Zinus. Fra før av har de levert til blant andre Norled, Fjord1 og Boreal i Norge, og kan vise til 400.000 autonome tilkoplinger.
– Vi er veldig store på landstrømanlegg i Norge, samt anlegg til ferjer og cruisebåter. Takket være Enova har vi vært tidlig ute her i nord. På mange måter har vår teknologi, sammen med framoverlente redere, vært det perfekte utstillingsvinduet for kunder fra, ja, for eksempel Australia, sier Olson.
Ikke første gang Enova sier nei
Enova har hatt mye å si for landstrømanlegg i Norge – historisk. Det er heller ikke første gang den statlige muliggjøreren får kritikk for å strupe eksisterende støtteordninger.
– Det er som å slå av bryteren, sa Selfa-leder Erik Ianssen til Kystens Næringsliv i juli.
Da hadde Enova nettopp lagt støtteprogrammet «Batteri i fartøy» på is. Året før ble det kuttet i støttesatsene, og så sent som i mars 2023 ble ordningen avviklet.
Da ble fiskeflåten lovet å fremdeles skulle nyte godt av batteristøtten. Noen måneder senere ble hele programmet lagt død.
Totalt 263 havbruksfartøy, 59 fiskefartøy og 12 offshorefartøy hadde da nytt godt av totalt 1,7 milliarder kroner i støtte siden 2015.
Ianssen mener på sin side at støttekuttet for batterier om bord i fartøy kom langt for tidlig.
– Du får ikke øket, grønn verdiskaping av en pilot.
Bergen havn var avhengig av Enova
I Bergen mener kommunikasjonssjef Astrid Tomassen at også Enovas bidrag til ladeanlegg har vært stort.
– Bergen Havn er i dag svært godt dekket når det gjelder landstrøm til skip i havnen. Vi var tidlig ute med å bygge ut landstrøm, men uten støtte fra Enova hadde vi nok ikke vært der vi er i dag. Vi fikk mellom annet 50 millioner i støtte for å bygge landstrøm til cruiseskip, og vi hadde nok ikke klart dette uten midlene fra Enova, sier hun til Kystens Næringsliv.
Enova: Markedet tar naturlig over
Det ligger ikke noe dramatikk i at vi velger å trappe ned på landstrømsatsingen, forteller markedssjef Rune Holmen hos Enova.
– Vår vurdering er at formålet med Enovas satsing på landstrøm er i ferd med å oppnås, noe som medfører at dagens støtteordning for landstrømanlegg legges ned. Et marked for landstrøm er i ferd med å etableres, sier Holmen.
Han forteller videre at formålet med Enovas satsing på landstrøm er å bidra til at det etableres offentlig tilgjengelig infrastruktur med god bruksutnyttelse og et marked for landstrøm, som gir reduserte klimagassutslipp.
Enova et statlig foretak som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, bidrar til teknologiutvikling og innovasjon og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for at ny energi- og klimateknologi blir utviklet og tatt i bruk i markedet.
Enova bidrar også med finansiell støtte til private og bedrifter som ønsker å bidra til et mer miljøvennlig samfunn.
Enovas virksomhet finansieres fra Klima- og energifondet, som bevilges over statsbudsjettet. Klima- og miljødepartementet har ansvaret for eieroppfølgingen av statsforetaket.
– I dette ligger at det er de største havnene, med mest potensial for bruk og derigjennom utslippsreduksjoner, som er målgruppen for landstrømprogrammet til Enova, sier Holmen.
Døren litt på gløtt
I tillegg forteller Enovas representant at det er anlegg rettet mot fartøy av en viss størrelse med relativt høye effektbehov som støttes gjennom landstrømprogrammet til Enova.
Programmet er dermed ikke aktuelt for mindre havner som frekventeres av mindre fartøy.
Men han legger til at døren for dem som vil søke om støtte til landstrømanlegg ikke er lukket og boltet for godt:
– Samtidig erkjenner vi at det fortsatt eksisterer barrierer for elektrifiseringen av maritim transport, og vi vurderer behovet innenfor ladeinfrastruktur fortløpende, understreker Holmen.
