– Vi ble veldig begeistret da det kom forslag om å innføre krav om norske lønns- og arbeidsforhold til sjøs i norske farvann og på norsk sokkel. Dette kan være én av mange forbedringer som skal til for å sikre en bærekraftig cruisenæring med like konkurransevilkår, flere norske aktører og større lokal verdiskaping. Men foreløpig er nok ikke myndighetene helt i mål med detaljene i forslaget, sier Felin til Kystens Næringsliv.
- Hurtigruten-konsernet har røtter tilbake til 1893, da Vesteraalens Dampskipsselskap satte en dampbåt i trafikk mellom Trondheim og Hammerfest, etter å ha vunnet et statlig anbud.
- Hurtigruten AS transporterer post, gods og passasjerer langs norskekysten mellom Bergen og Kirkenes. Dagens selskap ble stiftet i 2007.
- Konsernet er organisert i de tre enhetene Hurtigruten Norge, Hurtigruten Expeditions og Hurtigruten Group.
- Det britiske Investeringsfondet TDR Capital har siden 2014 vært største eier.
- Hurtigruten Expeditions leverer ekspedisjonscruise verden over, med destinasjoner som Alaska, Antarktis, Grønland, Karibia og Svalbard
Snarvei utenom
Når det gjelder cruisenæringen er utkastet til lovforslag nemlig som følger:
«For cruiseskip som kommer fra eller som skal til utenlandsk havn, gjelder kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår kun dersom over halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann.»
Departementet har overfor Hurtigruten bekreftet at det kun er tid innenfor territorialfarvannet på 12 nautiske mil fra kysten som skal regnes med.
– Dermed er det lett for utenlandske cruiseskip å ta eksempelvis nattseiling utenfor territorialgrensen. Mange er allerede i dag mindre enn 50 prosent av tiden her. Dermed kan de fortsatt operere med utenlandsk mannskap til lønnsbetingelser og vilkår langt under det vi har for våre norske sjøfolk. Dette er konkurransevridende, påpeker Felin.
Vil satse norsk
For Hurtigrute Norge-sjefen er et slik unntak noe som kan ha negativ effektiv på rekrutteringen av norske sjøfolk. Selskapet har i dag godt over tusen norske sjøansatte og lærlinger i alle avdelinger.
– Vi ønsker å satse på norske sjøfolk. Hele konseptet vårt bygger på at vi har norske ansatte som deler sin historie til våre reisende og dermed bidrar til å styrke opplevelsen vi tilbyr. Vi åpner to nye ruter i løpet av året som skal ha norsk bemanning. Rekruttering og utvikling av flinke, norske sjøfolk er viktig for hele den maritime næringen. Da bør konkurransevilkårene mellom norske og utenlandske aktører være like, sier Felin.
Maritimt Forum har tidligere påpekt at nedgang i antall norske sjøfolk er et problem også i maritime næringer på land, fordi man tradisjonelt har rekruttert viktig kompetanse til verft, rederier og annet blant norske sjøfolk.
For liten verdiskaping
Det er imidlertid ikke bare konkurransen og rekrutteringen som etter hennes mening blir skadelidende dersom ikke deler av det nye lovforslaget endres.
Felin påpeker at store, utenlandske cruiseaktører anløper færre norske havner og er basert på et lavpriskonsept som fører til at turistene legger igjen mindre penger i anløpshavnene.
– Undersøkelser viser at turister som reiser med Hurtigruten legger igjen 3,5 ganger mer. Vi bør utvikle Norge som cruisedestinasjon og øke den lokale verdiskapningen. Da må vi våge å ta betalt det kysten vår verdt. Vi trenger aktører som anløper flere havner, ikke bare i sommerhalvåret, med gjester som legger igjen mer penger, sier Felin.
Hurtigruten-gruppen har cruise både innenlands og utenlands. De ser at Norge som destinasjon er høyt verdsatt og begeistrer turister i langt større grad enn mange utenlandske anløpshavner.
Mulig å endre
– I et land som Finland genererer hver turist 50 prosent mer verdiskaping enn i Norge. Det er nettopp fordi man selger seg som et kvalitetsreisemål. Vi satser på norske sjøfolk, bruker norske råvarer og kjøper inn varer og tjenester fra norske leverandører. Det er blitt sat fokus på bærekraft i form av reduserte utslipp fra cruisenæringen. Men vi må ta med hele bærekraftsbegrepet. Sosial bærekraft er også viktig, mener Felin.
Hurtigruten har fått advokatfirmaet Bahr til å gjøre en juridisk vurdering av muligheten for å endre lovforslaget. Deres konklusjon er klar: Følgende endring er å anbefale:
«For skip som kommer fra eller som skal til utenlandsk havn, gjelder kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår fra skipet forlater første norske havn til det anløper siste norske havn.»
Utenlandsk motstand
– Vi mener frykten for at utenlandske cruiseaktører vil flykte fra Norge om vi setter slike krav er overdrevet. Dessuten er ikke en stor økning i antallet cruiseturister nødvendigvis det beste målet dersom man ønsker økte ringvirkninger. Det kan gi økt press på sårbare destinasjoner, og slik næringen er i dag gjerne i form av cruisetrafikk som gir for liten verdiskaping lokalt, sier Felin.
I sitt høringsinnspill er selskapet klar på at motstanden mot regulering kommer fra utlandet.
«Motstanden mot et slikt forslag har i stor grad kommet fra de større internasjonale cruiserederiene, som ikke har noen intensjoner om å verken ansette norske sjøfolk, seile på norsk flagg eller gi slike vilkår til sine ansatte i den tid de opererer i norske farvann. Argumentasjonen har som regel omhandlet økte lønnskostnader og færre anløp».
Her kan du lese hele innspillet til Hurtigruten Group:
Kystens Næringsliv har bedt nærings- og fiskeridepartementet om en kommentar til denne saken, foreløpig uten å få svar.
