Tror båten blir god reklame for å bygge norsk

– Prosjektets mål er at de skal komme tilbake som kunde.

Endre Matre ler. For Westcon Yards-sjefen handler mye om gode kunderelasjoner, og det er mer enn et snev av sannhet i fleipen.

Nylig kom skroget til nye «Trønderbas» til konsernets hovedkontor i Ølen.

Det er ikke første gang.

Tredje ved verftet

«Trønderbas» er det sjette i rekken for trønderne i Ivan Ulsund rederi, og den tredje der Westcon har hatt en finger med i spillet. Skroget er bygget ved Norse shipyard i Tyrkia.

Utrusting skal skje i Ølen.

– Vi laget shelterdekk på «Trønderbas» i 1977, og bygget ny i 1999. Du kan trygt si at de har vært her før, sier Matre til Kystens Næringsliv.

Matre er leder for nybygg ved Westcon Yards, og del av eierstrukturen bak Westcon-konsernet. Hovedkontoret ligger i Ølen, og det er her Matre selv har kontor.

– Når båten nå er kommet til kai, rigger vi den med provisorisk belysning og går i gang med utrustningen, sier han enkelt.

– Attraktiv pris

– Sammen med Salt Ship design og rederiet har vi fått til et godt produkt til en attraktiv pris. Vi har tro på at når denne kommer på sjøen blir den god reklame for både verft og designere, og for det å bygge norsk.

Nye «Trønderbas» er allerede et ferdig skrog på 73,3 meter lengde og 16 meter bredde, og skal nå forvandles til en topp moderne pelagisk snurper/tråler rigget for not og trål. Kontraheringen fra 2022 erstatter den Westcon-bygde navnesøsteren fra 1999.

Ivan Ulsund-rederiet Trønderbas har konsesjon på sild, makrell og kolmule, og det er fiskeri som trolig kan tas på ny båt allerede i februar til neste år. Gamle «Trønderbas» er lagt ut for salg uten kvoter.

– Vi har gått med nybåt i magen ganske lenge. Selv om vi har hatt en god båt hele tiden, er den blitt 25 år og vi kom til et punkt der det er en del ting man får med ny båt, som man ikke har med en gammel. Særlig arbeidsergonomi og fremdrift, sier Eirik Ulsund, daglig leder i rederiet Trønderbas.

Om bord er det lagt vekt på optimalisert energibruk, blant annet med en 1200 kilowatt batteripakke. Denne fikk også Enova-støtte før ordningen ble avviklet.

– Elektriske vinsjer, hybrid batteridrift, optimalisert skrog.

Matre lister opp. Han har tro på at design og utførelse skal gi god miljøbesparelse.

– Absolutt.

Selv om kunden er husvarm, er Stord-designerne i Salt Ship Design et nytt bekjentskap på nybyggsiden. Den norske verftsbransjen er imidlertid oversiktlig.

– Vi kjenner personene i firmaet fra før, og det er flinke folk som vi har jobbet med i andre sammenhenger.

Mye å gjøre

Westcon-konsernet sysselsetter mellom 800 og 900 ansatte gjennom fire verft, i henholdsvis Ølen, Florø, Karmsund og på Helgeland. I Ølen er verftet akkurat nå travelt opptatt med en «Haven»-rigg, og et offshorefartøy i hver av de to tørrdokkene.

– Og to til tre båter i tillegg til «Trønderbas» nå.

Matre ler.

– Du får aldri et verft til å si at de har fullt belegg. Alle er selvfølgelig velkommen.

At det er bra trykk i de fleste segmentene, går han imidlertid med på.

Fordeler risiko

Hverken rederi eller verft vil ut med hva nybåten koster.

– Vi inngikk fastpris for to år siden og alt av kostnader ble låst i 2022. Det er vanlig prosedyre og det har selvsagt vært positivt for oss med tanke på rentekostnader, valuta og prisstigning, sier reder Ulsund.

Riktig pris er ikke sjelden en avgjørende faktor for redere.

– Alle ting påvirker, og selvfølgelig også den sterke prisveksten. Samtidig prøver vi å ivareta at risikoen er litt fordelt. Det er tradisjonelt ikke lett å få til for et byggverft, mener Matre i Westcon.

Han mener at norskbygde fartøy står seg godt mot eksempelvis danske verft, selv under normalår med sterkere krone. Som reparasjons- og serviceverft er Westcon Yards samtidig ikke ukjente med konkurrentenes ulike design. Matre ønsker ikke å snakke ned.

– Danskene lager gode pelagiske båter. Dette er jo en båttype vi har mye service på, og som vi selv har levert mange av gjennom tidene. Danskene lager ett produkt og vi lager et annet. Og prisen vår står seg. Den er riktig for det vi leverer.

Bedre rammebetingelser

Ett hjertesukk vil han imidlertid komme med.

– Vi skulle ønske oss bedre rammebetingelser på nybyggsiden, eller i det minste like gode som våre naboland i EU. Om staten ikke kan bestille i eget land hvor det selv har satt rammebetingelsene så bør de stille seg spørsmålet om de driver landet konkurransedyktig nok.

Matre minner om at sysselsetting også handler om å holde på gode, norske fagfolk.

– Dette er en bransje som pendler fra gode til dårlige tider. Klarer du ikke å holde høy aktivitet over tid, får ikke folk den forutsigbarheten de trenger til å bli. Det er litt som med fiskeri. Om kvotene svinger for mye fra år til år, sitter du alltid med feil størrelse båt. Også verftene trenger kontinuitet i rammebetingelsene.

Viktige lærlinger

Selv om nybygg kanskje er det gjeveste, er service og reparasjoner det som gir mat på bordet i store deler av verftsbransjen. I Ølen jobber rundt halvparten av de Westcon-ansatte, rundt 400 mennesker.

– Vi har en del gjengangere som holder folk i sving, både fra fiskeri og fra offshorenæringen.

Også Westcon har fått kjenne kompetansejakten på kroppen.

Hvert år har konsernet derfor ulike lærlingeprogrammer gående, vanligvis med rundt 15 til 20 ungdommer under utdannelse.

– Disse er utrolig viktige for fremtiden. Vi passer på at vi på hvert fartøy har masse ungdommer som er med på spennende ting.

Matre trekker frem det han omtaler som «en fantastisk formannsstab».

– Unge folk! Vår ambisjon er å være til stede over lang tid, og langt fremme teknologisk. Da må du satse på de rette folkene.

Det er ikke bare på folk verftskonsernet satser.

– Vi har fått ny tørrdokk både i Florø og på Nesna, har investert i kraner til hundrevis av millioner, og er også med i en gruppering som nå satser inn mot forsvarsløftet.