- Les flere saker i serien om trakassering til sjøs.
– Er ikke det folk i 40- og 50-årene? sier hovedtillitsvalgte Morten Støbakk på spørsmål om hvem som er verstingene om bord.
Skremmende funn
Sjøfartsdirektoratets undersøkelse «Maritim sikkerhet» røper at så mye som 27 prosent over tid har opplevd mobbing, trakassering eller seksuell trakassering.
I tallene fant de også noe annet, og kanskje enda mer skremmende.
Støbakk har vekslet mellom sjø og land i offshorenæringen siden 1979. Sjømannen er ikke overrasket over at det psykososiale kan gå ut over sikkerheten. Støbakk bruker uttrykket «elefanten i rommet» om det han mener er et konsekvensfattig lov- og regelverk som har gitt en ukultur der den sterkestes rett råder.
– Jeg er et tidsvitne. På godt og vondt.
Korrelasjon mellom miljø og sikkerhet
– Det er en tydelig sammenheng mellom dårlig sikkerhet og det psykososiale miljøet om bord, forteller Sverre Flatebø til Kystens Næringsliv.
Korrelasjonen er åpenbar, observerer Flatebø som er prosjektleder i Sjøfartsdirektoratets Seksjon for risikostyring og analyse. De som er utsatt for mobbing svarer mer negativt på over 80 prosent av spørsmålene som kan knyttes til sikkerhet.
– Det er ingen andre variabler vi har sett et slikt skille med.
Tilsvarende hadde 45 prosent av de som hadde opplevd mobbing og trakassering om bord det siste året vært i en nestenulykke. Til sammenlikning hadde bare 28 prosent av de som ikke hadde opplevd mobbing og trakassering vært i en nestenulykke.
Tilsvarende tall for faktiske ulykker taler et like klart budskap. Der har 9 prosent av de som har svart «ja» på spørsmålet om mobbing vært i ulykke, mot 4 prosent av de som svarte «nei».
– Av de som har opplevd ulykke melder samtidig prosentmessig dobbelt så mange at de også har opplevd mobbing og trakassering. At miljø er viktig for sikkerheten, har hittil vært teori. Her ser vi en reell, tydelig sammenheng.
Tallene fra undersøkelsen viser også at mobbing er et større problem på dekk enn i maskinrommet og på broen. Fartøyklasser med forpleining om bord har også et særlig problem.
På spørsmål om opplevd mobbing, trakassering og seksuell trakassering:
- Hurtigbåt: 29,33 prosent
- Store passasjerskip: 31,98 prosent
- Oversjøisk fart: 29,46 prosent
- Lasteskip <24 meter: 26,51 prosent
- Fiskefartøy >15 meter: 27 prosent
– Hvem i fanden
– Hvis man opplever å ikke ha det bra, får det følger for det en holder på med. Det jeg ser er skrekkelig. Hvem i fanden vil sende unger og ikke minst jenter ut på dette om de hadde lest rapportene og historiene som har kommet i det siste? spør tillitsvalgte Støbakk over telefon til Kystens Næringsliv.
Han etterlyser opplæring for både tillitsvalgte, verneombud, arbeidsgiver og kaptein. Han mener tema er for lite synliggjort, spesielt i media. Opplysning er nødvendig, særlig for de som har ansvar nedover i rekken. Men viktigst:
– Formaliseringen. I offshore har vi et eget skjema vi skal undertegne, som gir rom for konsekvenser om man inntar alkohol eller narkotika. Hvorfor finnes ikke noe slikt for trakassering, med forpliktelser både for ledere og ansatte?
Støbakk, som er hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundets medlemmer i rederiet, er ikke redd for å trekke fram seg selv.
– For 20 år siden kunne jeg fint ha sagt ting som i dag burde fått skarpe konsekvenser. Dette handler om at vi er i 2024. Vi må følge med i tiden. Da kan vi ikke ha dinosaurer som bestemmer hvem som skal passe inn, og folk rundt som ikke gir beskjed.
Sverre Flatebø i Sjøfartsdirektoratet er langt på vei enig, men påpeker at det krever politisk vilje.
– For vår del vil vi i første omgang gjøre mest av veiledning og kompetanseheving før vi dykker ned i lovverket for å pålegge. Men det er en naturlig videreføring å vurdere å innarbeide krav enda tydeligere i forskrift.
Satsingsår i år
Sjøfartsdirektoratet tok for alvor tak i problemet midtveis i 2023. Da ble 2024 valgt som satsingsår.
– Fokusområdet for det psykososiale arbeidsmiljøet er selvsagt et arbeid som strekker seg videre ut over 2024, poengterer Flatebø.
Nå oppfordrer direktoratet den maritime næringen til å gjennomføre en ny handlingsplan for å gi et godt – og trygt – arbeidsmiljø om bord. Den omfatter en kampanje, ulike kurs, veiledning, kompetanseutvikling og materiell. Stikkord er lavterskelhjelp, spesielt for mindre rederier.
Gjennomført blant 6000 maritimt ansatte, hvorav 550 menn og 391 kvinner
Spørsmålene var formulert slik:
Har du blitt utsatt for en av følgende på arbeidsplassen i en lengre periode siste året?
- Utestengelse
- Personrettet kritikk
- Gjentatte påminnelser om tidligere feil
- Vedvarende kritikk av arbeidsinnsats
- Upassende morsomheter på din bekostning
- Baksnakking og/eller ryktespredning
- Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet ved din arbeidsplass, eller andre steder du har vært med dine kolleger?
Resultatet:
- Baksnakking og ryktespredning: 14 prosent
- Personrettet kritikk: 11 prosent
- 26 prosent av alle som hadde opplevd trakassering var menn.
- 39 prosent av kvinnene alene hadde opplevd tilsvarende.
Det første tiltaket, en tipstjeneste opprettet i oktober 2023, skal leve videre og gi erfaringsgrunnlag for en dedikert gruppe på 10 direktoratansatte.
Ingen lovkrav
– Essensen er å starte et arbeid for kulturendring. Da trenger vi også innspill til hva vi bør prioritere. Det er som kjent lettere å måle tykkelsen på et skrog enn følelser, og det er også mer utfordrende å reparere et dårlig miljø enn å forebygge.
– Hva kan dere som myndighet gjøre?
– Vi har ikke konkrete lovkrav vi kan støtte oss til for å gi pålegg, men i for eksempel ASH-forskriften framkommer det at «det skal legges vekt på å tilrettelegge arbeid og fritid om bord slik at en oppnår sosiale og miljømessige forhold som bidrar til helse, trivsel og velferd for de som har sitt arbeid om bord».
Selv om Flatebø ønsker seg både pisk og gulrot, blir det derfor først og fremst på gulrotsiden han kan levere. Så langt.
– Vi skal tilby kurs, veiledning og materiell. Ut over tipstjenesten har vi en nettside som er i startgropen med materiell og ulike ressurser som fortløpende gjøres tilgjengelig.
– Og pisk?
– Arbeidsmiljøloven, for alle landansatte i Norge, er allerede forsterket med at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering. I regelverket kan det komme mer ansvarliggjøring overfor arbeidsgiver.
– Som i skoleverket, der rektor er direkte ansvarlig?
– Der er vi nok et stykke unna.
De største har gjerne eget opplegg
Flatebø håper tiltakspakken kan senke terskelen også for mindre organisasjoner som ikke har det store apparatet å spille på.
– De største har gjerne eget opplegg. Vi ønsker å bidra, og skal tilby kurs, veiledning og materiell for de andre. En konkret oppskrift. Det skal bortimot bare være å trykke på en knapp. Med det strekker vi også veiledningsplikten noe lenger enn et minimum.
Handler om trygghet, inkludering, hvordan man snakker sammen som kolleger, og hvordan man har det på jobb. Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes av mange forskjellige faktorer, men særlig de generelle arbeids- og levevilkårene om bord.
I dag går tipstjenesten direkte til direktoratets generelle varslingstjeneste. Siden vil bli markedsført enda bedre, lover Flatebø.
– Så langt er det fire henvendelser som er kommet inn via denne.
Ser til Danmark
– Hvor henter dere erfaringsgrunnlaget fra?
– Danmark. Danskene ligger rundt fem til seks år foran oss, og har blant annet gjennomført «Be a buddy not a bully»-kampanjen. Vi kommer faktisk direkte fra et seminar der. I Norge har vi erfaring fra land. I Danmark har de allerede spisset kunnskap tilpasset arbeidstakere på skip. De er i en særstilling.
Søsterdirektoratet Søfartsstyrelsen har siden 2018 slått sammen arbeidet med fysisk og psykisk velferd i en stiftelse, Sea Health Welfare. Stiftelsen er finansiert gjennom en troika av rederier, sjøfolk og myndigheter.
De danske tallene for mobbing og trakassering på havet var i fjor lik de norske, 27 prosent.
– Danskene har holdt på siden 2018. Tallene er de samme som i som Norge. Fungerer ikke tiltakene?
– Det kan du si. De danske tallene kan selvfølgelig ha vært høyere før.
Noe må skje – fort
Til forskjell fra danskene, som har etablert en fagkompetent stiftelse som arbeider med rådgivning og verktøy for arbeidsmiljøet om bord, er Sjøfartsdirektoratets tiltak bokstavelig talt med en viss myndighet i bunn.
– Danskene er derfor spente på hvilken effekt våre tiltak får når de bli lagt fram og anbefalt fra en myndighet.
Interessen er ikke tilfeldig. Flatebø forteller at det i Danmark er tiltak på trappene omkring psykososialt arbeidsmiljø, der disse skal komme mye tydeligere fram i lovteksten der.
– Det følger vi interessert med på. I dag er ikke vårt lovverk spisset og konkret på det psykososiale, samtidig som vi da naturligvis mangler kontrollsystemer.
Tillitsvalgte Støbakk ser mørkt på det om ikke noe skjer – fort.
– Næringen sliter med å få fatt i folk. Vi må ikke glemme det som har vært, men ta lærdom og gjøre maritim næring til en arbeidsplass for alle. Uansett om man er han, hun, hen, eller religiøs tilhørighet. Gjør vi ikke det, ser det mørkt ut for den norske sjømannsstanden.
Han har også merket seg at det kanskje er lettere å tråkke på de som er lavere på lønnsstigen.
– Det viser jo også undersøkelsen med tall fra dekk og forpleining.
