– Å tro at det ikke finnes bevisste eller ubevisste former for grønnvasking er naivt, sier Carlo Aall til Kystens Næringsliv.
Professoren og lederen ved Noradapt, Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforsking, har tidligere vært uttalt mot grønnvasking, spesielt rundt oljeindustrien.
Han minner om at det grønne skiftet medfører store offentlige midler.
Ti bud mot grønnvasking
Begrepet «grønnvasking» er mangslungent. Bedrifter kan ikle seg et ferniss av grønt for å tekkes klima- og miljøorienterte markedskrefter, eller selge inn prosjekter til offentlige støtteordninger med tilpassede, «grønne» løsninger.
Forsvarssektoren ønsker å gjøre tiltak mot grønnvasking, og signerte nylig den såkalte Grønnvaskingsplakaten. Den omfatter ti punkter mot villedende markedsføring.
Grønnvasking er en form for villedende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som «grønnere» og bedre enn den faktisk er når det gjelder påvirkning på klima, natur, dyr og mennesker.
Bærekraftig bransje
Asle Strønen i Norske skipsverft tror ikke grønnvasking er utbredt.
– Tvert imot.
Administrerende direktør i bransjeorganisasjonen sier til Kystens Næringsliv at han ikke kjenner til at grønnvasking er et problem i bransjen og industrien rundt norske verft.
– Produksjonen ved norske verft er reelt bærekraftige.
– Hva legger du i det?
– I hovedsak at produksjonen er basert på fornybar energi, altså i kontrast til konkurransen i resten av Europa. Ut over det ser jeg ikke jeg noe faremoment i måten industrien håndterer bærekraft på.
Samarbeidsprosjekt
Bak Grønnvaskingsplakaten står Skift, som omfatter næringslivets klimaledere sammen med Miljøstiftelsen Zero, WWF Verdens naturfond og Framtiden i våre hender.
Grønnvasking utgjør en stadig økende bekymring da det skaper et illusorisk bilde av selskapets eller bransjens engasjement i miljøet. Denne praksisen, som tar sikte på å vinne sympati og legitimitet, kan føre til at forurensende eller etisk tvilsomme selskaper fremstår som miljøvennlige og en del av løsningen på klimautfordringene.
– Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt ønsker å kommunisere åpent og troverdig om vårt bidrag til å nå Norges klimamål og veien til bærekraftig omstilling. Med åpen og troverdig kommunikasjon vil vi skape økt tillit blant våre interessenter, heter det i pressemeldingen.
Kan nok fortsette lenger
Med forsvarsløftet hersker det en annen virkelighet, spår Aall i Vestlandsforsking.
Les mer om forsvarets planer for opprusting:
– Jeg kan forestille meg at forsvaret nok vil få lov til å fortsette litt lenger enn resten av samfunnet på fossile drivstoff. Du vil ikke ha ladeangst i tanks, spisser Aall, som mener at det er viktig at forsvaret ikke fungerer som bremsekloss, men har insentiver i riktig retning og til Norge.
– Vi må ikke gå i den spanske verftsfellen en gang til.
Samtidig, påpeker han, er økonomiske prosesser i Norge langt mer gjennomsiktige og dermed etterrettelige enn i andre land.
– Derfor må vi tro at «grønn-fusking» vil bli oppdaget før eller siden.
Grønnvasking er reelt
– Jeg vil hevde at det er et problem, ja.
Ruben Oddekalv er leder i Norges Miljøvernforbund, og har merket seg at miljø etter hvert er blitt et slagkraftig salgsargument for mange norske bedrifter.
– Det ser vi mer og mer av. Veldig mange overdriver salgsargumentene, mener Oddekalv.
Han tror at Norge stadig er «best i klassen» på regelverk, men at det er en posisjon man må skjøtte godt. Det er spesielt norske prosjekter i utlandet Oddekalv mener fort kan miste grønnskjæret.
– Norsk industri forholder seg i stor grad til lokale regler. Det er vel og bra i Norge, der vi har et snev av regulering. Regulering er ofte erfaringsbasert, og enkelte land starter fra skratsj.
– Hva innebærer det?
- Vær ærlig og etterrettelig.
- Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.
- Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man selv ikke har tatt reelle grep.
- Unngå å tåkelegge eller underkommunisere egne utslipp og negative avtrykk på klima, natur og mennesker.
- Vær varsom med å bruke en stor del av markedsbudsjettet på små tiltak som ikke gjør noe med det vesentlige fotavtrykket.
- Unngå å kjøpe god samvittighet gjennom klimakvoter eller ved å la andre plukke plast.
- Bruk de etablerte merkeordningene, eller jobb for å etablere gode merkeordninger på tvers av din bransje dersom det mangler.
- Vær forsiktig med uttrykk som «bedre for klima», «bedre for naturen», «bedre for miljøet» osv.
- Vær varsom med å markedsføre virksomheten kun på bærekraftsmål den er god på.
- Vær forsiktig med å bruke donasjoner og sponsorater som bevis på at du jobber med bærekraft.
– Selv om den norske industrien ofte har erfaring om hvordan de kan drive mest skånsomt for miljøet, så forholder de seg i til lokale reguleringer for forurensing i andre land, og ikke «beste praksis» som de har erfaring med fra Norge.
Mellomløsningene
Noen av de såkalte «mellomløsningene» – løsninger i påvente av endelige nullutslippsløsninger – i det grønne skiftet har også pådratt seg et visst grønnvaskingsstempel.
– Det går for sakte, og i dag har vi mellomløsninger som skulle vært på plass for 20 år siden. Som en sa det: hydrogen er fremtidens drivstoff, og det vil det alltid være.
Aall ser samtidig for seg at krav i forsvarsløftet kan tvinge frem grønnere løsninger, raskere.
– En interessant bieffekt. Økte ressurser til forsvaret kan bety mindre ressurser til olje- og gassnæringen, som i teorien kan dra ressurser ut av «det brune skiftet» og over i det grønne skiftet.
Tiktokting
Aall tror at utelukkende økonomiske tilskudd kan skape et marked for snusk og juks, og at det er tendenser til at det høstes tilskudd «for Tiktok-aktige ting».
– Grønnvasking er et symptom på at klimaomstillingen er vanskelig og vond, og at mange prøver å slippe unna. Økonomer anbefaler gjerne påbud og reguleringer fremfor tilskudd.
Professoren peker på en annen utfordring.
– Å se på hvor raskt det gikk å få opp andelen elbiler er en sovepute. Vi glemmer lett at el-bilen kom for snart 150 år siden, før fossilbilen. I tillegg skal det ikke mye regnekunster til for å vise at hele verden ikke kan bli batteridrevet med fortsatt vekst i mobilitet. Mobiliteten må ned. Sett i forhold blir jo alt annet grønnvasking.
– Lett å bli kynisk
Ved å følge Grønnvaskingsplakatens ti prinsipper skal forsvaret unngå grønnvaskingsfeller.
– Vi håper også at vi med vår kommunikasjon kan skape økt engasjementet rundt vårt klima- og miljøarbeid, heter det videre.
Ved å bli en del av nettverket av virksomheter som har signert Grønnvaskingsplakaten skal forsvaret tilegne seg kunnskap og dele erfaringer knyttet til bærekraftskommunikasjon.
Ruben Oddekalv mener at det er behov for en kontrollmyndighet for å demme opp for utviklingen.
– Industrien selvfølgelig jakter gode tall, men det er lett å bli kyniske på miljøets bekostning.
Norske støtteordninger bidrar i riktig retning, men Oddekalv mener at det er forbedringspotensial også der.
– Enova er kanskje gode, men kan kanskje bli bedre på livssyklusanalyser.
– Hva legger du i det?
– At man ofte støtter prosjekter som er grønne på kort sikt.
Tett på det grønne skiftet
– Innovasjon Norge har ikke grunnlag for å si at det er et problem i maritim sektor.
Leif Husabø er bærekraftsdirektør i statlige Innovasjon Norge, og langt tettere på grønne prosjekter enn de fleste.
Han forteller til Kystens Næringsliv at prosjektene som skal ta samfunnet til nullutslipp i stor grad går gjennom dem og det næringsrettede virkemiddelapparatet, fra pilotstadiet og frem til reell miljøeffekt kan måles.
– Selv om grønnvasking er et reelt problem i næringslivet generelt, er det forskjell på å være bevisst villedende og det å snakke om potensiell miljøeffekt.
Aksept for usikkerhet
– Det er aksept for stor usikkerhet. Ikke alle prosjekter vil lykkes, men det blir feil å kalle dem grønnvaskede. Beregninger av miljøeffekter for disse prosjektene er gjerne basert på åpne og standardiserte metoder, sier Husabø.
Det er ikke bare norske krav som ligger til grunn for den transparensen.
– Det er EUs taksonomi, standardisering og krav som ligger til grunn for grønne ordninger og grønne vekstlån. Deri ligger det en sannsynliggjøring av potensiell miljøeffekt, samtidig som banker og investorer også stiller krav.
Må også tøre å satse
– Og dette med å rigge seg for mellomløsninger som LNG?
– Mye må på plass, også mellomløsninger. Samtidig blir en del av infrastrukturen rigget for hydrogen. Lav miljøeffekt i dag kan altså bli høyere i fremtiden.
Selv mener han at maritim bransje må tøre å satse, selv om det hersker stor usikkerhet. At forsvaret stiller krav til seg selv synes han er bra.
– Det stiller også krav til bedrifter for bedre kvalitetssikring av bærekraft og ansvarlighet i hele verdikjeden, som krav til svært viktige arbeidstakerrettigheter.
