Ungdom vil inn i maritim bransje, men møter stengte dører i utdanningssystemet

Gryende optimisme i leverandørindustrien gjør knappheten på skoleplasser og kompetanse tydelig.

Torunn Lied Giske er daglig leder i Maritim opplæring, Nordvest.
Torunn Lied Giske er daglig leder i Maritim opplæring, Nordvest.Foto: Maritim opplæring

– Vi opplever at vi har nok søkere til både VG1 og VG2, men at det ikke er nok kapasitet til å ta imot søkerne.

Det sier Torunn Lied Giske i Maritim opplæring region Nordvest til Kystens næringsliv. Hun sitter tett på både elever som sikter seg inn mot et karrierevalg og bedrifter i Møre og Romsdal som ønsker dem inn både som lærlinger etter gjennomført utdanningsløp.

Maritim opplæring er bindeleddet mellom de fire maritime skolene i Norge og over 200 medlemsrederier.

– Det er stor rift om ungdommene og lett å få lærlingplass, ja, sier Lied Giske.

Lider under innsparinger

Bruken av lærlinger er helt vesentlig for Kongsberg Maritime i Ålesund, og visepresident for kommunikasjon Anette Wollebæk bekrefter overfor Kystens næringsliv at det for tiden er kamp om ressursene.

Hun trekker frem Yrkes- og studiekompetanse (YSK, tidligere TAF) som et helt vesentlig utdanningsløp. Denne linjen går over fire år og gir ifølge henne gode lærlingekandidater som gjerne ender opp som ingeniører.

– Det er en linje som stadig er under trussel om nedlegging. Jeg lurer egentlig på om myndighetene forstår den praktiske verdien, sier Wollebæk.

– Det har selvfølgelig har med vurderingen av fylkesøkonomi å gjøre, sier rektor Jan Magne Helland ved Haram videregående skole.

Yrkes- og studiekompetanse, YSK, har lidd sparekniven i mange kommuner. I Haram er det et sterkt næringsliv og et høyt antall søkere. Det har skjermet de 12 plassene som er, og 12 plasser er også blitt etablert to timer lenger nord, i Hustadvika.

Får konsekvenser for bedrifter på land

Helland tror at fremtiden for YSK og yrkesrelevant realfag er forholdsvis trygg.

– Det er en utdanning med høy status og 30 søkere til få plasser.

Torunn Lied Giske i Maritim opplæring forteller at selv det som i dag er små ungdomskull i stor grad ikke får førstevalget sitt. Yrkesfag er populært, plassene er få.

Skolebudsjetter er bare én av flaskehalsene. En rekke utfordringer skaper til sammen en «perfekt storm» av negativ karakter i rekrutteringen til maritim bransje.

Vanligvis har verft og leverandørbedrifter nytt godt av arbeidskraft i form av at sjøfolk med solid maritim kompetanse velger å gå på land.

– De seiler i 10 til 12 år. Så går de over i andre stillinger. Litt av problemet er at mange av de aktuelle sjøfolkene nærmer seg 60. Vi har egentlig et problem i begge ender, sier Lied Giske.

Selv om ungdommene er klare, møter de et kapasitetsproblem i skolevesenet. VG1, som skulle være et springbrett inn i yrkesfag, har altfor få plasser. Det gjør at Maritim opplæring jobber kontinuerlig mot fylkeskommunen for å få flere elevplasser.

(Vilkår)
Publisert 21. December 2022, kl. 04.27Oppdatert 21. December 2022, kl. 04.27