Verftet dobler kapasiteten for å møte nye krav

– I de kontraktene er det også viktig for oss å kunne overføre kravene i spesifikasjoner til våre underleverandører, modererer han.

– Vi har vært heldige, sier Totland.

Selv om det er en forskjell på kontrakter i det sivile markedet kontra militære, har «kystvakten» en noe mer sivil tilsnitt en andre militære kontrakter.

Akkurat dét kan være en døråpner for mange mindre bedrifter langs kysten.

Moden nasjon

– Nato er for tiden opptatt av å styrke evnen til å motta forsterkninger og til å takle ulike trusler, inkludert hybride og sammensatte angrep.

Rune Andersen er sjef for Forsvarets operative hovedkvarter. Til Kystens Næringsliv sier viseadmiralen at Norge regnes som foregangsnasjon for hvordan næringsliv inngår i totalforsvaret.

Lang tradisjon

– Vi har en lang tradisjon for totalforsvar, som vi revitaliserte fra 2015. Selv om arbeid gjenstår, har vi mange av strukturene og hjemlene på plass, mener Andersen.

Både havnenasjonen Nederland og havnasjonenen Norge er interessante for et pilotprosjekt.

– Vi er spesielt egnet fordi vi er en sentral mottaksplass for allierte forsterkninger over Atlanteren.

Det norske totalforsvaret har tradisjonelt lent seg tungt på solide statlige institusjoner, virksomheter og sektorer som transport, helse og telekommunikasjon. Den virkeligheten har forandret seg.

– Mye er ugjort. Med en versjon 2.0 av totalforsvaret må vi nok se på næringene på en annen måte enn det vi gjorde under den kalde krigen, sier viseadmiralen.

Ros til næringen

– Her samarbeidet næringene tett med Sjøforsvaret for å sikre sokkelen og havbunnen. Industrien viste vilje og ansvar, og vi etablerte raskt et svært godt samarbeid.

Men:

– Vi har fortsatt en del arbeid foran oss.

Og trolig en runde i lovverket. Totalforsvarsmodellen er nemlig ingen løs idé, men er regulert gjennom kongelig resolusjon. Den omfatter kun statlige etater og direktorater.

– Det har vært diskusjoner om hvordan vi kan inkludere private næringer som har blitt viktige leverandører av kritiske tjenester, men vi har ennå ikke helt kommet i mål på en løsning.

Ruster opp også sivilt

Westcon Group har til sammen seks dokker fra Stavanger i sør til Helgeland i nord.

Den familieeide virksomheten inkluderer Westcon Yards, Westcon Power & Automation, Westcon Løfteteknikk, Geo, Westcon Design og Westcon Hexacage.

– Vi er blitt store. I Norge er det ikke mange som oss. Vi er nok de største på antall dokker.

I andre kvartal 2025 skal enda en dokk stå klar, nummer syv i rekken og nummer to ved Westcon Yards Florø.

Selv om den nye dokken ble planlagt før de fikk tildelt fregattavtalen, vil den ha stor betydning for Westcon. Dokken er designet for å håndtere både sivile og militære prosjekter, noe som ifølge Totland gir en unik fleksibilitet.

– Ja, vi har hatt et godt marked for dokkinger på det sivile markedet, og hatt inndekning på mellom 93 og 97 prosent utnyttelse på dokken. Det er få dager er den har vært ledig. Så behovet er der.

Ønsker klyngetanke

Han argumenterer for å skape spesifikke områder hvor næring, offentlig sektor og Forsvaret samarbeider.

– Det kan være en bedre løsning. Hvis alle næringer skal inn i et sentralt totalforsvar, kan det bli for generelt og lite konkret.

Det betyr også at Forsvaret er avhengig av robuste næringer.

– Mange store aktører kan spille en viktig samfunnsrolle under kriser og krig, og må sørge for at deres virksomhet fortsetter under kriser.

Tøffere for verftet

Med det regulære forsvaret på kundelisten er det blitt strengere krav, også for Westcon. Det er noe verftsgruppen ikke har følt i samme grad på oppdragene for Kystvakten.

Samtidig er det nye tider som krever endringer også der.

– Med det spennende som skjer i markedet for tiden, så vil det nok vil være voksesmerter, altså utfordringer knyttet til ressursforvaltning og oppgradering av mange av verftsanleggene som vil være med på dette langs kysten.

– Helt klart. Samtidig er vi så heldige at vi har en fot innenfor og tro på at vi skal få det til.

Klyngene rundt blir viktige, og han ser at det er en hele del krav selskapene må gjennom.

– Jeg er helt sikker på at dette vil løfte industrien på kysten. Vi skal være tett på for at de skal kunne hevde seg videre og møte kravene.

Næringslivet må ordne opp

Andersen mener det er viktig at de store aktørene må ta med seg de små og mellomstore bedriftene i samarbeidet.

Men:

– Vi har en forsvarsindustriell strategi, en arena mellom forskning, industri og forsvar som har vært vellykket. Med økt satsing på Forsvaret vil vi nok se flere slike arenaer.

Det betyr også at næringen selv må være godt rustet for krav og pålegg.

– Hvis man leverer noe kritisk for samfunnet, stilles det lovpålagte krav til hvordan sikkerheten skal ivaretas.

Strammer inn på land

– Absolutt. En stor utfordring vi jobber med, som også er generelt i skipsindustrien etter mange år med nedskjæringer og oppsigelser.

Også sikkerheten er blitt høynet.

– Det må på plass rutiner og prosedyrer som tar hensyn til forskjellene mellom de ulike prosjektene. Fregattsegmentet krever strengere regler og rutiner, men vi har tro på at vi kan opprettholde fleksibiliteten i det sivile markedet samtidig som de tilpasser seg de nye kravene.

Westcons avtaler er trolig en god døråpner for Nato-vedlikehold. Totland spiller det imidlertid litt ned.

– Det ligger nok en åpning for oppdrag på Nato-skip, men ikke det store grunnlaget i denne prosessen.