Verftet gjør alt selv, og er vant til å snu seg rundt
Nå er de ute med ny modell - og har fulle ordrebøker. Vi har snakket første kunde på Proas 520.
«Dagny» var bygg nummer 29 ut fra Gurskøy-verftet Proas da hun ble overlevert i oktober.
Det er imidlertid bare halve sannheten.
– Vi har sikkert levert 100 båter til oljenæringen, bygget arbeidsbåter for andre firma, sier daglig leder og deleier Roy Endre Håvik til Kystens Næringsliv.
Byggnumrene er kun for serien av egendesignede sjarker, og i dag står bygg nummer 31 klar for sjøsetting i Gurskøy.
Snur seg fort rundt
Å snu seg rundt er noe av en ryggmargsrefleks for verftet.
– Da det ble stopp i oljen, snudde vi oss forholdsvis automatisk rundt. Går det dårlig i fiskeriene, må vi tilsvarende bare finne på noe annet.
«Dagny»
- Design: Proas 520
- Lengde: 10,99 meter
- Bredde: 5,2 meter
- Køyer: 4
- Fart: 10 knop
- Elektronisk utstyr: Furuno
- Hovedmotor: Scania fra Nogva Motorfabrikk
- Thrustere: Sleipner Motor
- Hydraulikkanlegg: Sleipner Motor
- Pumper: Leif H. Strøm
- Søkelys: Glamox
- Elektro: Proton Elektro
Nå har det lille verftet med 10 fast ansatte lansert en ny sjarkmodell, nøye tilpasset lengdekravene i fiskeriene. Denne typen fartøy, som på millimeteren utnytter mulighetsrommet under rigide lengdegrenser, kalles ofte for «paragrafbåter».
«Dagnys» nye eiere bestilte følgelig en båt på 10,99 meter.
– Veldig bra så langt, sier reder Ole-Petter Nilsen over telefon fra kveitefiske på Altafjorden.
«Dagny» oppfører seg bra, er dommen fra Nilsen fjordfiske.
Tålelig bra på fjorden
Nilsen fjordfiske har vært operativt i snart fem år, og nybåten fra Proas er andre «Dagny» inn i Alta-rederiet.
– Det er lurt å fornye seg, og nå hadde vi muligheten, sier fiskeren.
Den gamle sjarken på 32 fot er solgt unna, og rederiet har i tillegg kjøpt seg inn i et lokalt fiskevær.
– Det blir ikke hjemmehavn, men mulighet for både lager og utleie, forteller Nilsen.
Så langt er fisket tålelig bra.
– Vi fisker kveite med garn, men vi er tidlig ute. Det pleier å ta seg opp frem mot jul.
Nye «Dagny» på 10,99 meter har både bedre lagringskapasitet, bedre boforhold og er med en bredde på 5,2 meter langt mer romslig enn mange andre fartøy på samme lengde.
– Noe helt annet enn gamlebåten. Vi så egentlig etter en Proas-sjark som var til salgs brukt, men landet på at vi ville ha en ny. Proas har vi ikke vært borti før selv, men vi har hørt fra andre at det var gode båter.
Mange veier frem
Proas startet, kanskje ikke overraskende, som noe helt annet.
I 2001 var det far Reidar Håviks snekkerverksted, som leverte innredning og teakdekk til den maritime næringen.
Veien videre omfatter service- og vedlikehold, nybygg for oljenæringen, og i dag egendesign og produksjon av sjark.
Og bedriften er fullstendig selvhjulpen, med hele produksjonen in house.
– Det vil si, vi henter inn kompetanse til elektro. Ellers både støper vi glassfiber i tillegg til alt arbeid på stål og aluminium.
Selv om farens snekkerverksted for lengst er historie, holdes kunnskapen rundt innredning i hevd.
Fulle ordrebøker
Håvik forteller om stor interesse for den nye, og langt bredere Proas 520.
– Interesse ja. Skroget er i glassfiber, og nesten evigvarende.
Han har stor tro på å utvikle dagens teknologi for fremtiden.
– Lettere skrog, effektivt skrogdesign, nyere maskiner, få ned forbruket.
– Ingen underleverandører. Vi innreder både på nye og gamle fartøy, og gjør også alt på hydraulikk om bord. Mange bein å stå på. Det gjør at vi fort kan snu oss rundt og ta oppdrag i helt andre sektorer.
Dét er imidlertid ikke alltid så lett.
– Vi har fulle ordrebøker og nok å gjøre ett år frem i tid.
Inneværende år tegner godt. Så langt, legger han til.
Proas hadde et godt år i 2023, med en nedgang i inntjeningen for fjoråret.
– Det går egentlig bra. Pandemien var der vi merket det, men prisstigningen er enorm. Byggkostnadene har doblet seg de siste fem til seks årene.
En annen faktor er at byggoppdragene ikke tar hensyn til regnskapsår.
– Det er avhengig av hva som blir ferdig og hva som står halvferdig. Det får vi ikke låst av, båtene passerer årsskiftet.
Som et mikrobryggeri
– Det blir kanskje feil uttrykk.
Håvik tenker seg om.
– Kanskje mer som et mikrobryggeri. Vi prøvde å bli store på å sette bort arbeid, men det ble bare penger i bytte. Bedre å kose seg og ha hele verdikjeden selv. Det får vi igjen på kvalitet, mener daglig leder.
Verdikjeden omfatter både støpeformer, støping og som nevnt: designen.
– Hva krever det å utvikle en helt ny modell?
– Det er snakk om mange millioner. Det låser også produksjonen, ellers hadde vi produsert flere fartøy i fjor. Det og størrelse påvirker.
(Vilkår)