Verfts-gruppen har fått espressofart i Ålesund

Det er tross alt en litt annerledes bedriftskultur i mellom-Europa enn i Ålesund.

Dobbel a fordi verftsgruppen er internasjonal, og å bare vil vekke undring i utlandet.

Men uansett:

Fullt hus og overleveringer på gang

Verftet er et av tre Vard-verft i Norge som skal sørge for gode inntekter i år – og årene som kommer.

Siden 2013 har Fincantieri investert et tresifret millionbeløp i Vard.

De har nok lyst å se plussresultater snart. Noe Vard ikke har levert siden 2013 – da under helt andre eiere.

– Velkommen til Brattvaag. På med vernesko, briller og jakke så skal jeg vise deg rundt, sier en smilende Tor Arne Reitan, assisterende produksjonssjef.

Verftet som har hatt flere eiere siden oppstarten noen år etter krigen, har «fullt hus» for øyeblikket.

Om drøyt en måneds tid skal to skip overleveres.

Ombygging fartøy er blant annet et av satsingsområdene til Vard-gruppen. Og ikke minst; bygge helt nye havvindfartøy.

På kaien og om bord i de tre fartøyene som ligger ved kaien, er det drøyt 270 mennesker i arbeid.

De er inne i sluttspurten før rederne skal overtar to av skipene.

Inne på broen hos Norwind Offshores nye fartøy ligger to elektrikere og kopler de siste ledningene på plass. I maskinrommet arbeider tre teknikere.

På dekk monteres en gangbro som skal brukes når skipet kobler seg til havvindmøller.

30 meter over dem alle sitter en enslig mann og styrer en heisekran som går på skinner langs kaien.

– Ja, det ser slik ut. Vi har gjort dette et par ganger før, men det er alltid et imponerende puslespill å få samkjørt alle underselskapene og folkene til å levere innen tidsfristen. Mye uforutsett kan skje. Men det gjør jo jobben vår ekstra utfordrende sier, Reitan, som har vært verftsarbeider siden han var lærling.

– Dette vi lever for

Enten for å sjekke hvilepulsen, eller bare for å sjekke når neste møte er.

– Jeg er ikke den som trives best i intervjusituasjoner, men det er en del av jobben. Helst vil jeg jeg jobbe med å gjøre Vard bedre. Jeg trives når jeg får ting gjort. Det er derfor jeg er her, sier hun med et smil.

«Her» er i de nye kontorene til Vard på Skansekaia i Ålesund sentrum.

Hit kom hun fra toppsjefstillingen i Ulstein hvor hun var i ni år.

Hun overtok etter «moderskipets» utsendte, Alberto Maestrini, som nå er styreleder i Vard Group. Det er her i sofaen på kontoret til italieneren at intervjuet finner sted.

– Det viktigste er å ha en stabil eier som har en solid, økonomisk tyngde. Som en del av et større globalt konserner Vard et multikulturelt selskap. Eierstrukturen gir Vard en kombinasjon av både norsk og italiensk bedriftskultur. Denne flerkulturelle dynamikken blir sett på som en styrke som bidrar til selskapets suksess, sier hun.

– Nei, men det må jeg kanskje gjøre noe med etter hvert. Jeg håper jeg kan være i denne jobben lenge. Jeg har vært lenge på de andre arbeidsplassene jeg har vært, og håper at den trenden fortsetter, sier hun.

– Det var ikke med lett hjerte jeg sluttet i Ulstein. Det var og er en flott bedrift og god konkurrent.

– Akkurat det stresser meg ikke. Målet er at Vard skal tjene penger i 2024. Det tror jeg vi skal levere på. Vi har tross alt en ordrebok på 25 milliarder som vi skal forvalte godt framover. Pluss at det fyller seg på med nye kontrakter fortløpende, sier konsernsjefen til Kystens Næringsliv.

Hun forteller videre at en av de største utfordringene blir å få nok folk.

– Vi har aldri før hatt så mange lærlinger. Det er en viktig satsing, for vi kommer til å trenge mange folk innen ulike fagdisipliner i tiden framover, sier hun.

– Det er riktig at Vard Group AS gikk med underskudd, men Vard-konsernet gikk med overskudd. Konsernregnskapet blir ikke distribuert i Norge, understreker hun.

Skal ikke være grådige

Men hvor mange kontrakter de ønsker har ikke vært kjent før nå.

– 10 av de standardiserte fartøyene er av en størrelse som passer godt for oss. I tillegg mener vi at vi kan bygge fregatter for det norske forsvaret. Hvis forsvaret velger Fincantieris og Vards amerikanske løsning, vil Norge få fordelen med å være en del av verdens største fregatt-familie med de samme operasjonelle systemene som en av våre nærmeste allierte, USA, sier hun.

Før hun legger til:

– Vi er klare. Vi jobber hver dag for å selge oss inn – før anbudene etter hvert kommer.

Hun legger til at de håper på et godt samarbeid med klyngen på Sunnmøre.

– Når forsvarskontraktene deles ut, blir det ikke rom for solospill. Da må flere norske aktører samarbeide, sier hun.

Ikke behov for å være kjendis

Cathrine Kristiseter Marti er bedriftsleder i en av de største maritime bedriftene på Sunnmøre.

Men hun trives med å være relativt anonym.

Hun liker egentlig ikke å være i offentligheten. Eller å bli intervjuet. Men det er hyggelig at Kystens Næringsliv er nysgjerrige på oss og har tatt turen til Ålesund, forteller hun.

Da hun jobbet i Ulstein forteller hun at hun knapt var synlig i Google.

– Det er visst en prestasjon, smiler hun.

Før hun legger til at hun ikke har som målsetting å klatre på Googles synlighetsstatistikk.