Viktig avklaring: – Rederiene bør ikke gå inn i disse områdene

Sjøfolk må få redelig informasjon slik at de kan ta egne beslutninger, sier forbund om det 300 nautiske mil store problemområdet i Rødehavet.

Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.
Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.Foto: Norsk Sjøoffisersforbund.

– Vi har hatt et møte onsdag ettermiddag med Sjøfartsdirektoratet, Norsk Sjømannsforbund og Norges rederiforbund om fratredelsesretten, forteller Hans Sande til Kystens Næringsliv om det han kaller «en viktig avklaring».

Sande er administrerende direktør i Sjøoffisersforbundet, og uttalte før møtet at norske fartøy bør holde seg unna de problematiske områdene rundt Rødehavet. Han en bekymret for sjøfolks sikkerhet.

Bør ikke inn

– Jeg mener at rederiene ikke bør gå inn i områdene, om det ikke kompenseres med militær bistand. Det er snakk om krigslignende tilstander, som blant annet kan utløse både vegringsrett og kompensasjon.

Angrep fra Houthi-militsen i Jemen har allerede rammet to norske fartøy, «Strinder» og «Swan Atlantic», og flere angrep loves mot fartøy som tolkes til å seile for israelske interesser.

Tirsdag gikk Sjøfartsdirektoratet ut med beskjed om at området i Rødehavet heves til nivå 3. Dette er det høyeste sikkerhetsnivået, og innebærer «operasjonelle restriksjoner og at gjennomfart frarådes».

Overhengende fare

Nivå 3 betyr at det er overhengende fare for at fartøy kan utsettes for angrep.

– Sjøfolk må uansett få redelig informasjon, slik at de kan ta egne beslutninger, sier Sande.

I praksis betyr det at norske fartøy ikke får anløpe havner i det geografiske området, samtidig som det enkelte rederi vil kunne vurdere om det er ansvarlig å seile gjennom det samme området.

– Selv om dette ikke innebærer et forbud for norske skip å seile gjennom område, så sender vi nå et tydelig signal om at situasjonen er uavklart, samt har forverret seg, og at en bør unngå ferdsel i område, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Onsdag denne uken deltok Hareide i møte med de ulike forbundene.

– Møtet kom i stand på initiativ fra forbundene og Norges rederiforbund og var veldig konstruktivt og nyttig. Dette viser styrken i trepartssamarbeidet som vi har, sier han på egne hjemmesider.

Retten til å fratre

I møtet ble Skipsarbeidslovens paragrafer 9.5.1 d og 9.5.1.2 diskutert. De lyder slik:

«Den som har sitt arbeid om bord, har rett til å fratre dersom: …d: det foreligger krig eller krigslignende forhold i farvann der skipet skal seile eller i havn som skipet er bestemt for,» og « (2) Fratreden kan skje før avreise fra havn eller i første havn skipet anløper etter at vedkommende ble kjent med forholdet».

– Det gir sjøfolk rett til å fratre. Samtidig er det formulert slik at dette skal skje før skipet går fra havn, eller ved første havn skipet anløper etter at mannskapet er informert.

Det gir et dilemma, mener Sande.

– Et skip som allerede er under overfart og skal passere et slik område, vil i prinsippet ikke bli omfattet. I noen tilfeller seiler man gjennom, uten mulighet for retrett.

Det er håndhevingen av denne typen situasjoner det nå er enighet om.

– Det betyr at rederi og kaptein skal diskutere problemstillingen med mannskapet om bord.


– Hva ble ellers tatt opp på møtet?

– Der er andre momenter, men for dette møtet gjaldt det fratredelsesretten alene.

Han forteller at Sjøfartsdirektoratet samtidig ga en redegjørelse for hvorfor nivået ble hevet fra 2 til 3.

– Vi har en felles virkelighetsforståelse. Nå vil direktoratet informere på egen hjemmeside, og rederiene skal informere sine medlemmer.

High risk area

Samtidig med nivåhevingen økes også det såkalte high risk area rundt Rødehavet. For fartøyene som seiler i dette området betyr det også at spesielle avtaler for sjøfolk kan komme til å tre i kraft.
– Det er protokoll på disse high risk-områdene, men det er opp til de internasjonale foraene om de trer i kraft, sier Kurt Inge Angell til Kystens Næringsliv.

Forbundslederen i Sjømannsforbundet forteller om enighet mellom partene i møtet.

– Alle er like bekymret for sjøfart og sikkerheten til mannskapet.

Møtet kommer i hælene på tilsvarende møter mellom Rederiforbundet, UD, Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet.

– Har alle parter nå en felles forståelse?

– I første omgang må norske og internasjonale myndigheter stå sammen.

Mandag kom også nyheten om at Norge skal bidra med 10 stabsoffiserer i en internasjonal innsatsstyrke for å sikre den sivile trafikken i Rødehavet.

– Vi vet at det jobbes med ulike måter å øke sikkerheten på internasjonalt samt fra norske myndigheter, sier Hareide.

Beveger også børsen

Samtidig som konflikten og krigshandlingene rundt Israel og palestinerne er i ferd med å utvide seg til havområdene rundt, har risikoen for lengst nådd børsen.

Det samme som setter føringer for sjøsikkerheten gjør også at shippingaksjene stiger på Oslo børs. Fartøy som får den ekstra seilingsdistansen rundt Afrika er ventet å gjøre store utslag på fraktratene.

– Vi har den siste tiden sett flere alvorlige angrep på sivile skip. Selv om militsen som står bak hevder dette kun rammer skip som har koblinger til konflikten i Israel så er det så pass usikkert hvilken informasjon som brukes for å ramme skip, at vi nå ser oss nødt til å heve til høyeste nivå, sier Hareide.

(Copyright)
Publisert 20. December 2023, kl. 14.25Oppdatert 8. February 2024, kl. 14.13