Vrak lever farlig langs Norskekysten

FN har anslått at det finnes rundt tre millioner vrak på havbunnen etter århundrer med skipsfart, handel og krig.

Over 25.000 av vrakene er å finne langs kysten av Norge. Det vil si, i teorien. Røffe kystforhold og ikke minst den såkalte pæleormen gjør at treverk lever på lånt tid under vann langs kysten i Norge.

Da har virkelig gamle vrak det langt bedre i Østersjøen. Der har vannet brakkvannskvaliteter, lavt surstoffinnhold og fravær av nettopp pæleorm. Østersjøen har rikelig med tilgang av ferskvann fra Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Danmark.

300 år gamle fartøy

I slutten av oktober fant danske forskere og marinarkeologer tre svært godt bevarte fartøy, forteller det danske nettstedet Videnskap. Fartøyene stod på havbunnen på 150 meters dyp, og er antatt å være rundt 300 år gamle.

– Jeg ble virkelig bare … Wow. Det var fantastisk. Det så stort sett ut som om skipet hadde gått ned i går, forteller David John Gregory, som er professor ved Nationalmuseet i Danmark til nettstedet.

Arbeidet er utført under ledelse av Sjøkrigsmuseet på Jylland, og i samarbeid med JD-Contractor. Det danske Nationalmuseet startet nylig et prosjekt for å se på nedbryting i skipsvrak under vann, og toktet var del av denne satsingen.

Vrakene ble imidlertid først oppdaget etter sabotasjen av Nord Stream-gassledningene i Østersjøen. Det er ventet at ytterligere leting etter både olje, gass og mineraler på norsk sokkel vil avdekke flere, men trolig langt nyere vrak.

Skanner vrak i 3D

Det svenske teknologiselskapet Ocean Discovery var med forskerne på ferden, og har skannet vrakene i 3D, slik at kostbar dykking til 150 meters dyp enn så lenge ikke er nødvendig. Selskapet er for tiden aktuell for å gjøre en tilsvarende skanning på Estonia, som sank nettopp i Østersjøen i 1994. 800 passasjerer døde i ulykken, og det hersker et absolutt dykkeforbud på fartøyet. Mange håper likevel at det kan åpnes for offentlige ekspedisjoner, for endelig å få klarlagt hva som skjedde da passasjerfergen gikk ned.

3D-skannng blir i økende grad brukt ved operasjoner, inspeksjon og faktainnhenting der mennesker ikke kan være tilstede.

Danske arkeologer har god erfaring med å finne fartøy på havbunnen. I 1962 ble deler av fem mindre vikingskip hentet opp fra sjøbunnsavleiringer utenfor Roskilde. Året før hevet svenskene sitt «Vasa» fra 1629 utenfor Stockholm. Søsterskipet «Äpplet» ble funnet så sent som i fjor, og er bare ett av mange fartøy som ligger relativt godt bevart i Østersjøen.

Jo lenger nord man kommer i havområdet, jo mindre saltinnhold og jo mindre pæleorm finnes det. Også moderne fiskeri spiller inn.

– På 150 meter er der ikke fiskeri eller andre tunge redskap som kan forstyrre vrakene. I Nordsjøen og Kattegat opplever vi jevnlig at fiskebåter med trål går gjennom vrak, sier Gregory.

I Norge er det moderne vrak i stål og stort sett ballaststeiner og rester av lasten om bord på eldre fartøy i tre som står igjen til både arkeologer og dykkere. Vrak eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Landets første med skrue

I Bergen finnes et lite Østersjøen i miniatyr, Store Lungegårdsvannet. En trang sandbanke i sundet som leder inn til den isolerte vågen, gjør at det er gode forhold for vrak i det grumsete, 30 meter dype «vannet». Her finnes blant annet et Lancaster bombefly, i tillegg til vraket av det som trolig er det første norske fartøyet med såkalt «skrue», en tidlig utgave av propell. DS «Topdal» ble senket i 1946. En av «synderne» var syv år gammel og stod til rors da kameratene kom i skade for å trekke ut bunnventilen. Han fortalte det selv slik i 2014:

– Det ble et fela leven nedi båten, de andre kom ropende opp, vi måtte ut!

«Topdal» ble bygg nummer 11 fra Christianssands Mæk. Verksted 1874, og var en liten, men moderne skruedamper på 67 bruttotonn. Den første tiden gikk den i rute i Kristiansand, men havnet i Bergen i 1896. Båten ble gjenfunnet på 1990-tallet under letingen etter bombeflyet, og dykkebilder viser at det meste av treverk er i god behold.

Etter et dykk med dykkeklubben NSE i 2014, der også Egil Hansen selv bivånet fra kaien, sa leder Hallvard McGhie Opheim det slik:

– Å se denne type intakte vrak i norske farvann er uvanlig, og når det i tillegg dreier seg om et unikt fartøy kombinert med lokal historie så blir det ekstra inspirerende.

I 1972 fant fritidsdykkere det kanskje største marine skattefunnet i Norge, den såkalte Runde-skatten. 57.000 mynter lå igjen etter det nederlandske frakteskipet Akerendam, som forliste på sin jomfrutur i 1725. Flere historier, myter, sagn og muntlige overføringer forteller om enda større verdier om bord på atter andre fartøy. Noe stort håp om å finne selve vrakene er det imidlertid ikke på våre breddegrader.

(Copyright)
Publisert 29. December 2022, kl. 04.32Oppdatert 29. December 2022, kl. 04.32