Vurderer ikke Norge: Én ting gjør det lettere å velge dansk verft

I Skagen er pågangen fra norske redere stor. Vi har snakket med en reder som aldri vurderte norske verft.

Nybygningskaien ved Karstensens Skibsværft, med Polarbris, Monsun og Sille Marie.
Nybygningskaien ved Karstensens Skibsværft, med Polarbris, Monsun og Sille Marie.Foto: Karstensens Skibsværft

– Vi har etterspørsel fra hele Europa, forteller Knud Degn Karstensen til Kystens Næringsliv.

Ifølge administrerende direktør har det 107 år gamle Karstensens Skibsværft nesten åtte milliarder norske kroner i pågående nybygg og kontraheringer.

– Rundt halvparten av dette er fra norske fartøy.

Syv norske

Verftet i Skagen er et kjent navn for mange norske fiskebåtredere, som – avhengig av både tradisjon og av konjunkturer – opp gjennom årene har hentet sine pelagiske fangstmaskiner fra nordspissen av de danske øyene.

Akkurat nå er både «Havfisk», «Herøyhav» (Ervik rederi), «Knester» (Stenevik rederi), «Rogne», «Hargun» (Hargun havfiske), «Østerbris» og «Leinebjørn» under prosjektering, bygging eller utrusting enten ved datterselskapet Karstensen Shipyard Poland eller på verftsområdet i Skagen.

Danskene sysselsatte i fjor 554 ansatte. Totalt har omsetningen vært jevnt stigende fra 2,2 milliarder norske kroner i 2021 til fjorårets omsetning på drøyt tre milliarder norske kroner.

450 millioner kroner

På sørspissen av Bergenshalvøyen, på Lepsøy i Bjørnafjorden kommune, sitter reder Jonny Garvik og venter på nye «Hargun», en kombinert snurper og tråler som med 83 meter blir 15 meter lenger enn gamle «Hargun».

De fulle ordrebøkene ved verftet i Skagen gjør at ventetiden blir lang.

Det opplever ikke rederen som et stort problem.

– Intet dramatisk, vi ble bare skjøvet litt på i køen. «Rogne», som ble flyttet frem, hadde solgt unna gamlebåten. Det hadde ikke vi gjort ennå, sier Garvik rutinert til Kystens Næringsliv.

– Får forsinkelsen konsekvenser for dere?

– Det tror jeg ikke. Nei, det tviler jeg på.

Selv om arbeidet ifølge rederen går for fullt, blir det derfor levering før jul i 2025. Det er et drøyt halvår etter kontrakten fra 2022.

Vi vurderte ikke norske verft. Da får du ikke en totalleverandør, og du må ha eksterne inn

Jonny Garvik, reder

– Alt komplett er kontrakten på rundt 400 millioner kroner. Men det er noen usikkerhetsmoment, blant annet valuta og norske kroner. Jeg ser ikke vekk fra at endelig pris blir 450 millioner kroner, sier Garvik til Fiskeribladet.

Vurderte ikke norske verft

Det er særlig én faktor som gjør at Danmark og Skagen føles riktig for vestlendingen.

– De er totalleverandør på disse konseptene. Det betyr at de leverer alt, fra konsept og tegninger til skrog, utstyr og innredning. Og så har de god erfaring med denne typen fartøy, sier han til Kystens næringsliv.

– Det er kanskje lærdom fra andre fiskere?

– Helt klart, vi kjenner jo de fleste norske og utenlandske i denne bransjen. Alternativet blir jo også gjerne Tyrkia og utlandet ellers.

Det kvier rederen seg for.

– Det er jo både langt og tungvint.

– Hva med norske verft?

– Vi vurderte ikke norske verft. Da får du ikke en totalleverandør, og du må ha eksterne inn. For all del, det er ikke noe galt med de norske verftene. På Karstensens vet vi at kvaliteten er gjennomgående bra, og de kan levere et komplett sett og med norske produkter om bord.

Garvik mener at norske verft ikke har vært nok på ballen med tilsvarende konsepter i denne flåtegruppen.

– I tillegg er de svindyre. Myndighetene har lagt inn offshorestandard på verftene, og det ser vi igjen på prisene.

Norske kunder ned fra gjerdet

– Hvorfor vi bygger nytt nå? Vi må jo fornye oss av og til, sier Christian Østervold, en av medeierne i familierederiet Østerbris fra Austevoll utenfor Bergen.
Sunnmørsbedriften Polarbris AS har akkurat fått levert sitt fartøy, og reder Kjell-Gunnar Hoddevik forteller om «en liten kraftplugg. Innredningsmessig er vi også kjempefornøyde – den er et smykkeskrin, roser Hoddevik.

Totalt seks nybygg ble i 2023 levert fra Karstensens Skibsværft til Norge, Shetland, Skottland og Sverige.

– Da vi snakket med dere i desember, ble det nevnt at norske kunder «satt på gjerdet»?

– Det gjør de ikke nå lenger, sier Karstensen.

Den gangen var porteføljen på «bare» 7 milliarder kroner, og 9 av 19 pågående nybygg var norske.

Av dette stod norskprodusert utstyr for rundt 1.5 milliarder kroner. Verftet har nemlig høy andel av norsk utstyr om bord på fartøyene de bygger, med kjente navn som Brunvoll, PTG, Bergen Engines, Evotec, Karmøy Winch og andre.
Karstensen Gruppen
Tall i millioner kroner 2023 2022 2021
Omsetning 3000 2702 2201
Bruttofortjeneste 468,8 413,3 448,6
Driftsresultat 18,1 8,5 57,8
Årsresultat 1,9 12,1 38,2
Egenkapital 457,5 416,4 416,2
Balanse 2329,3 1609,5 1148,4

Utgiftene – og oppkjøp av et større verftsområde i P‌olen – har imidlertid gitt verftet et årsresultat med pilene pekende nedover.

Tredje generasjon i Skagen

I 2021 lå resultatet på 38 millioner kroner. I 2022 var dette redusert til 12 millioner kroner, og i 2023 1,83 millioner. Mellom 2022 og 2023 gir dette en nedgang på 84,75 prosent.

Majoriteten av verftskonsernet, 50,1, ble i 2016 overført til fondet Karstensensfondet. Resten av eierskapet er fordelt på Knud Degn Karstensen, Kent Damgaard og Kim Lund Jensen. De eier til sammen 49,9 prosent av verftet.

– Det er for ikke å gjøre det så lett å stenge firmaet, sa Knud Karstensen til nettstedet Vigeur i Danmark.

Selv er han tredjegenerasjons eier i verftskonsernet som på denne måten skal kunne overleve også fremtidige generasjoners innfall, og ikke minst:

– Fondet er etablert for å gi verftskonsernet de beste muligheter for å bli en stor og sund arbeidsplass for Skagen, som han sier til Kystens Næringsliv.

Med økende omsetning og justeringer gjeldende i nye avtaler uttrykker verftet også håp om bedre tider fremover. Usikkerhetsmomentet rundt pris har nemlig fått konsekvenser ved europeiske verft, også i Danmark.

Bort fra fastprisavtaler

Til Kystens Næringsliv sier Karstensen at de i nye kontrakter er langt mer forbeholden på pris og materialkostnader. Kort fortalt er risiko flyttet over på kunde, i stedet for fastprisavtaler der verftet påtar seg kostnadene ved stigende utgifter.

– Vi har akseptert dårlige resultater i tre år, sier konsernsjefen.

Situasjonen i Ukraina ble fastprisavtalenes bane, forteller han: etter at alle gamle kontrakter var sluttførte.

Karstensens Skibsværft er del av konsernet Karstensen Gruppen. Den omfatter foruten skagenverftet også døtrene Danish Yachts, KS Elektro, grønlandske Nuuk Værft og altså skrogproduksjonen ved Karstensen Shipyard Poland.

To selskap trekker ned

Det er i stor grad det polske verftet og elektro-datteren KS Elektro som trekker ned i regnskapet for året mellom 2022 og 2023. Skylden får høye materialpriser. I Polen knytter det seg i tillegg ekstra omkostninger rundt flytteprosessen mellom de polske verftsbyene Gdynia og Gdansk.

Nå går verftet fra et mindre, leid område til et større verftsområde heleid av Karstensen Gruppen.

I Skagen har det på sin side vært et godt år og «meget tilfredsstillende aktivitet».

Arbeidet med oppgradering av verftets service- og reparasjonsfasiliteter er underveis, og skal betjene en økende mengde oppdrag der.

– Det har vært et godt år med reparasjoner her i Skagen, sier Karstensen.

(Copyright)
Publisert 5. July 2024, kl. 03.02Oppdatert 5. July 2024, kl. 11.58