– Det blir som i Nord-Norge akkurat no. Det blåser over! sier han på kav nordnorsk.
Hugo Strand, verftssjef ved Fitjar mekaniske verksted (FMV), fastholder overfor Kystens Næringsliv at han absolutt «ikke ligger våken om natten».
– Vi ser jo så klart at det har gått ned på antall nybygg, men jeg har tro på at det er snakk om naturlige svingninger.
Blir krevende
Ola Øvrelid, bransjeansvarlig for sjømat i Sparebank1 SMN fortalte nylig til Fiskeribladet at han tror de neste to årene «blir krevende for mange», og med lavere betjeningsevne. Det kan gi en uønsket dominoeffekt.
– Jeg tror det vil bli bygget få nye fiskebåter de neste to til tre årene.
Lavere kvoter, høy gjeldsvekst, og kraftig økte kostnader er nøkkelord i det dystre bildet. Bankene er bekymret, både for deler av kystfiskeflåten og for verftsnæringen.
Regjeringens kvotemelding blir trolig landet i løpet av våren, og mange fiskere har vært avventende til store investeringer. Øvrelid tror heller ikke det blir den store pågangen med det første.
Verdien har økt
Naturlige svingninger er også for Hugo Strand økende råvarepriser, dyrere teknologi, svakere krone, høyere rente – i tillegg til et kvotegrunnlag han mener for enkelte av flåtegruppene akkurat nå ikke innbyr til nyinvesteringer.
– Svingninger har det alltid vært hva angår bygging av fiskefartøy, mener Strand.
– Men en gjeldstung fiskeflåte gjør vel ikke bildet lysere?
– Det spørs hvordan en ser på det. Hvitfiskflåten og den pelagiske flåten har tjent gode penger i mange år, og verdien av både båter og kvoter har økt jevnt og trutt. I tillegg er prisen på råstoffet høyt, og det er lite som tyder på at den blir lavere.
I Sparebank 1 Nord-Norge mener at de selv har gjort riktige, kredittfaglige vurderinger, og avviser overfor Fiskeribladet at de har et ansvar for den situasjonen som er oppstått.
– Det er ting i makrobildet som endrer seg, og nå kommer det mye på én gang.
Grensen er nådd
– Helt klart ikke bra.
Jarle Gunnarstein i Larsnes verft er også bekymret for tung gjeld blant fiskebåtrederne.
Han mener grensen er nådd for hva man skal evne å tåle.
– Regjeringen lovet at det var vanlige folks tur nå. I dag er det vanlige folk og industri som står igjen som taperne.
Verftssjefen forteller at Larsnes verft opplever «en god del» forespørsler, spesielt på kystfiskefartøy. Det økonomiske værkartet jobber samtidig imot.
– Bare på to år er totalprisen på et nybygg gått opp med mellom 20 og 25 prosent.
Dyrtiden for verftsordrer skyldes ifølge Gunnarstein både prisstigning i Norge, valuta, og en rente som har gått fra 0,5 prosent i januar 2022 til 4,5 prosent i dag. Samt høyere priser utenlands.
– Spesielt i Tyrkia og i Polen, der vi får bygget våre skrog. Etter både krig og pandemi har den kurven gått rett opp for oss som er avhengige av å kjøpe stål, skrog og større komponenter. Det gir en voldsom innvirkning.
Forbigående situasjon
Lenger sør, på Fitjar, er Hugo Strand trygg på at markedsgrunnlaget fremdeles finnes – om man leter litt.
– Så lenge fiskerne får godt betalt for produktet, så kommer dette til å være forbigående. I regelen er det også slik at lavere kvoter gir høyere priser for fisken.
Samtidig har norsk skipsbygging styrket sin posisjon den siste tiden, påpeker Strand som håper at bransjen vil være konkurransedyktig i de fartøykontraheringene som kommer.
– Selv om det blir noen færre av dem en periode.
Helt skyfri er ikke horisonten ut fra Fitjar.
– Det er jo mange faktorer. På den negative siden reduseres kvotene, og den politiske usikkerheten fra regjeringen sprer seg videre i markedene. Mange merker rentene etter å ha investert i kvoter og fartøy, og noen frykter det kan bli innført grunnrente også på fiskeri.
– Men, det blåser over, gjentar han.
Tror pristaket er nådd
Fiskeribladet har snakket med fire av bankene som tradisjonelt er størst på fiskerisegmentet. Øvrelid i Sparebank1 SNM er på linje med Hugo Strand når han trekker fram bransjens iboende robusthet etter gode resultater gjennom flere år.
– Styrket arbeidskapital gir en kolossal styrke når vi nå går inn i en vanskeligere periode i hvitfisknæringen, mener han.
At økende fiskepriser skal evne å kompensere for betalingsevne framover har han imidlertid mindre tro på.
– Jeg tror vi har nådd et tak, sier han.
Også Nordeas sjømatansvarlig Louise Haahjem spår nedgang for verftene, selv om også hun har tro på at betalingsevnen består. For henne dreier mye seg rundt hvordan fiskepriser og kronekurs utvikler seg, og at verftene har flere bein å stå på.
– For verft i Norge ser det ut til at det «tørker» litt opp når det kommer til fiskebåter. Men andre næringer kommer til, og bestiller ved norske verft. Verft i dag kan ikke utelukkende satse på fiskebåter, sier hun til Fiskeribladet.
